Kampen mellom den optimistiske oksen (bull) og den pessismistiske bjørnen (bear) representerer markedets to perspektiver på fremtiden.Illustrasjon: Istockphoto.
Hva er støy og hva er signal?
Er det bråstopp i verdenshandelen eller er det ingen grunn til bekymring? Kunsten denne høsten og vinteren blir å skille ut hva som er reelle signaler i markedet og hva som kun er «bakgrunnsstøy».
Gjennom 2022 har media vært teppebombet med informasjon om tilstanden i industri, varehandel og globale forsyningskjeder. Selv for oss som har som jobb å overvåke denne nyhetsstrømmen er det vanskelig å skille barter fra snørr. Eller hva som er det man best kan beskrive som «bakgrunnsstøy» og det som er signaler man som bedriftsleder skal agere på.
FedEx og DHL med motstridende meldinger
Sånn sett var fredagen en dag som skilte seg fra de fleste andre, der man med noen få timers mellomrom mottok to totalt motstridende nyheter fra to av verdens ledende bjellesauer i de globale forsyningskjedene. Der Deutsche Post DHL kunne fortelle om overraskende gode fremtidsutsikter i sin omfattende DHL Trade Growth Atlas, satte de katastrofale kvartalstallene fra FedEx et støkk i bedriftsledere og investorer verden over.
FedEx-sjefen spår verdensomspennende resesjon
FedEx-kursen sto ved stengetid på børsen torsdag i 204,8 dollar. Etter at selskapet kort tid etterpå annonserte en svært skuffende kvartalsrapport (avvikende regnskapsår) med tall fra juni, juli og august, tok det ikke lang tid før finansmarkedet reagerte med vantro. Da børsen åpnet fredag flyktet mange av aksjonærene og aksjen ble dumpet i stor stil. På det laveste sto kursen i 157,34 dollar, ned cirka 22 prosent. Ved børsdagens slutt hadde den hentet seg noe inn igjen og sto i 161,02 dollar (Nåværende kurs finner du her).
Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Selskapets estimater for utviklingen i fraktvolumet i perioden juni 2022 til juni 2023 har, i lys av sterkt fallende volumer i første tre-månedersperiode, blitt kraftig nedjustert. Og FedEx-sjefen Rajesh Subramaniam ser seg nødt til å gjøre tøffe prioriteringer fremover for å snu skuta hos den amerikanske logistikkgiganten. I et intervju med CNBC forrige uke var han ikke snauere enn at han spådde at økonomien går inn i en verdensomspennende resesjon.
Verdensbanken har nylig advart om det samme i en pressemelding.
Kvartalsrapporten og FedEx-sjefens utspill har skapt bølger langt ut over bedriften selv, og medført at selskaper i en rekke kategorier på børser verden rundt har fått barbert bort store papirverdier. FedEx-sjefens spådom, kombinert med at oljeprisen er forholdsvis lav, gir gode argumenter til de som spår at vi går inn mot en oppbremsing i global produksjon og handel.
Logistikkaktører som termometer
FedEx tilhører det globale toppsjiktet i logistikkverdenen, med et utbredt nettverk i alle verdens hjørner. Et nettverk som de siste årene har blitt større etter integrasjonen med TNT Express. Det er derfor god grunn til å ta Subramaniams spådom på alvor. De store logistikkselskapene har kunder spredd over hele verden og i alle mulige slags varesegementer. Bedre termometer på ståa i internasjonal handel kan man knapt finne.
Men de finnes. DHL kan også påberope seg å være et godt termometer for stå innen global vareflyt.
DHL tegner et mer optimistisk fremtidsscenario
Mens FedEx-sjefen spår en nedgang i verdensøkonomien, presenterte DHL en omfattende rapport som tegner et lystigere bilde over verdenssituasjonen. Tittelen på pressemeldingen er: «Global trade surprisingly strong despite recent shocks». Rapporten bidrar i stor grad til å stilne frykten for en nedkjøling av internasjonal handel.
Kontrollspørsmålet en er nødt til å stille seg da er hvor treffsikre spådommene er? Rapporten er helt fersk, men baserer seg i stor grad på datapunkter fra første halvår. I sommer så også FedEx ganske lyst på fremtiden, før bildet snudde. Det er verdt å merke seg at den store nedgangen i FedEx-volumene (i forhold til prognosen) skjedde i den siste delen av perioden (juli og august). Først 8. november vil DHL komme med sin rapport for tredje kvartal, og kan dermed stadfeste eller avkrefte at et godt første halvår er avløst av et godt tredje kvartal.
Europeisk energikrise
En står seg selv nærmest. Og i Norge og Europa har vi våre egne utfordringer å hanskes med om dagen.
Energimangel: Den største enkeltutfordringen til Europa er uten tvil energikrisen. Med fasit i hånd, har europeiske ledere planlagt alt for dårlig for en storstilt omstilling til "det grønne skiftet". Samtidig som energibehov har økt, har myndigheter i flere land lagt ned både kullkraftverk og atomkraftverk. Uten å ha erstatninger på plass, har europeiske myndigheter og næringsliv blitt et lett offer for Putins maktspill. Energikortet han spiller er en potensiell joker i den fastlåste krigen i Ukraina. Når mange bedrifter må redusere eller stenge industriproduksjonen som følge av høye energikostnader, bidrar det til å senke den økonomiske aktiviteten og dermed volumet av varer som må fraktes på kryss og tvers mellom bedrifter og landegrenser. Økt pris på en såpass sentral og kritisk innsatsfaktor som energi bidrar også til å presse prisene oppover i Europa på transport og varer. I sum blir alt dyrere.
Trege forsyningskjeder: I lang tid har trege forsyningskjeder vært en utfordring. Store containerskip som må vente lenger enn vanlig for å losse av containerne på grunn av kø, og containerhavner som er overfylt med containere og som dermed ikke drives så effektivt som man kunne forvente.
Tørke: Sentrale transportårer, som for eksempel Rhinen, har vært utsatt for tørke. Når vi går inn i høstmånedene er imidlertid denne problematikken mindre akutt enn den var for noen uker siden. Det knyttes imidlertid allerede nå bekymring til hvordan situasjonen vil være neste år. Elveveien er en viktig del av den intra-kontinentale transporten.
USA - teknisk sett i "resesjon"
Etter mange år med vedvarende og sterk økonomisk vekst er det mange økonomier som frykter at de vil gå inn i en resesjon. Det gjelder ikke bare i Europa. USA, verdens største økonomi, befinner seg nå i en resesjon. Dette gjelder imidlertid bare dersom man benytter det måleparameteret som tradisjonelt har blitt lagt til grunn for en «resesjon»: Et fall i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to kvartaler på rad. BNP i USA falt i første kvartal i år, noe som ble fulgt opp med et nytt fall i andre kvartal. Når det fra offisielt hold tilbakevises at landet er i en resesjon, skyldes det ikke bare at det sitter langt inne for Biden-administrasjonen, det skyldes også at de økonomiske forholdene er ekstraordinære. Tradisjonelt pleier resesjoner å være akkompagnert av høy arbeidsledighet. Dette er ikke tilfellet nå, tvert imot er lønnsveksten i USA en av driverne til prisveksten i landet. Etter koronapandemien har arbeidsmarkedet endret seg, noe som betyr at det er stor etterspørsel etter dyktige folk. Stor etterspørsel etter arbeidskraft medfører samtidig høy lønnsvekst, som i sin tur presser opp prisene på alt fra varer til eiendom. Tall fra august viser at inflasjonen fremdeles er høy, selv om det kommer stadig flere signaler om at eiendomsmarkedet kjøles ned.
Kina-boblen kan sprekke
Kina har i flere tiår seilet opp som en dominerende aktør i internasjonal handel og har ikke minst blitt verdens ubestridte "globale produksjonsfabrikk". Men også her er det mørke skyer som truer i horisonten.
Aldrende befolkning: På litt lengre sikt sliter Kina med en del av de samme utfordringene som vi har i Vesten, en aldrende befolkning.
Forholdet til Vesten: Det er også et stadig mer anstrengt geopolitisk forhold til Vesten. Ikke minst knyttet til interessemotsetningene mellom Kina og Vesten (primært USA) rundt øystaten Taiwan. Foreløpig flyter handelen forholdsvis greit, men her kan forholdene endre seg fort. Enten om endringen knytter seg direkte til geopolitiske forhold rundt Taiwans selvstendighet, eller som følge av en nedkjøling i forholdet mellom Vesten og Kina om sistnevnte kommer Russland for mye i møte i den pågående krigen i Ukraina. Krigen representerer både muligheter og utfordringer for Kina i det "store geopolitiske spillet".
Korona: Mens vi i Vesten i stor grad har lagt covid bak oss, godt hjulpet av utbredte vaksine-regimer, er viruset fortsatt en stor utfordring i det kinesiske samfunnet. Myndighetene har en nullvisjon for korona, og det håndheves med streng hånd for å stanse smittespredning. Det har påvirket godsvolumet ut fra de store kinesiske eksporthavnene, mest merkbart i Shanghai.
Tørke: For oss i Europa har det vært ekstrem hete på kontinentet, uttørkede elver, lave fyllingsgrader i vannmagasinene og tørke som har medført ødelagte avlinger, som har stjålet spalteplass de siste månedene. Problemet har vært minst like omfattende i Kina, som også har sett avlinger gå til spille og transporten langs Yangtze-elven bli skadelidende. Dette har påvirket økonomien negativt.
Eiendomsmarkedet: Den største enkeltstående utfordringen, som kan ha størst smitteeffekt på oss i Vesten, er en som de fleste i Norge for tiden er lykkelig uvitende om, den store "eiendomsboblen" som kan sprekke når som helst. Mye av den kinesiske velstandsøkningen har sin bakgrunn i den hjemlige byggebransjen. Byggeboomen i Kina har bidratt enormt til den store økningen i bruttonasjonalprodukt og medført en urbanisering uten like de siste tiårene. Det siste året har flere vestlige medier meldt om at denne delen av økonomien står på kanten av stupet. De første varselsignalene fikk vi fjor da Evergrande nesten gikk over ende. Siden har det kommet stadig flere rapporter om at Evergrande langt ifra var alene om å være vanstyrt.
Hva er konsekvensen for oss i vesten av at gigantiske kinesiske entreprenører og eiendomsselskaper eventuelt går konkurs? Si det. De lærde strides, men finanskrisen i Vesten i 2008 viste med full tyngde hva konsekvensene kan bli om bunnen faller ut av store eiendomsmarkeder og dette drar med seg store bank- og finansinstitusjoner og store deler av arbeidsmarkedet i fallet.
God risikostyring blir kritisk
Det er for tidlig å si om den globale økonomien går inn i dvalemodus. Den menneskelige psykologi er ikke mer komplisert enn at profetier har en tendens til å bli selvoppfyllende. Om "alle" begynner å snakke om at "ting går dårlig". Ja da er det fort gjort at ting nettopp begynner å gjøre det, "å gå dårlig". Man skal dermed vokste seg for å rope "ulv" i tide og utide, men om ulven enda ikke befinner seg inne i hønsegården, er faresignalene såpass fremtredende at det i det minste er på sin plass å hviske til naboen at ulv er observert i skogen i nabobygda.
Vi befinner oss i urolige farvann som krever at alle må være ekstra nøye med hvordan de skal navigere i tiden fremover. Og i den grad det ikke allerede er det, er det opplagt at makroøkonomiske trender bør være på radaren for alle bedriftsledere i den tiden vi går inn i. Hvor sourcer vi fra? Hvordan håndterer vi nedside-risiko? Hvordan sikrer vi oss? Og ikke minst, hvordan kan vi best gripe de mulighetene som åpner seg?
I artikkelen er det mye fokus på de mørke skyene i horisonten. I DHLs omfattende rapport Trade Growth Atlas tegnes et langt mer optimistisk fremtidsbilde. Rapporten er innholdsrik, og vel verdt en nærmere kikk. Her presenteres noen av hovedfunnene:
Handelen forventes å øke, litt raskere i 2022 og 2023 enn den gjorde i forrige tiår. Dette til tross for nedjustering av prognosen som følge av krigen i Ukraina og svakere økonomisk global vekst.
I 2026 vil Kina fremdeles være den største internasjonale handelsaktøren, men andelen av totale handelsvolumer vil falle merkbart. Land som India, Vietnam, Filippinene og andre "fremvoksende markeder" vil kapre en del av disse markedsandelene.
Det vil skje et skifte i verdenshandelen. De dominerende handelslandene vil i stor grad beholde sine volumer, mens det er nye land som vil være de ny vekstmotorene i internasjonal handel. Diverse land i Sør-Asia, Sørst-Asia og sørlige deler av Afrika (Sub-Sahara) vil øke sin relative merkedsandel, spår DHL i rapporten.
I Europa er det særlig to land som har utmerket seg den siste femårsperioden, Polen og Irland.
