EUs store tollomveltning frem mot 2038

19. oktober inviterte NorStella til et nytt medlemsmøte i nettverksgruppen for internasjonale handelsforenklinger. Første innleder ut var tolletatens utsending til EU, Tor Gjermund Fredriksen. Han innehar stillingen som Senior Customs Representative i Brüssel og har jobbet i Tolletaten siden 1985.

Han kunne fortelle om en aldri så liten tollrevolusjon i hjertet av Europa om dagen. Formålet med den foreslåtte reformen er å redusere kostnadene for både myndighetene og næringslivet, og å styrke tollmyndighetene i EUs evne til å beskytte de fiskale og ikke-fiskale interessene i unionen.

De fiskale interessene omhandler naturligvis de økonomiske aspektene ved å sikre at skatter og avgifter blir innbetalt på korrekt måte. De ikke-fiskale interesser knyttes mot alle andre forhold, som sikkerhet, produktpass, å forhindre illegale varer i omsettes i EU, etc.

Det er også et mål i seg selv å få en mer enhetlig tilnærming til toll- og tollspørsmål på tvers av landegrensene.

- Partnerskapet går på at man skal etablere et eget tolldatasenter, en EU Customs Data Hub, som skal erstatte hele 111 nasjonale systemer. Den skal da etableres over tid, med en veldig god analysekompetanse med AI, maskinlæring, tollekspertise og alt man kan tenke seg av moderne hjelpemidler. De skal lage en ny og forbedret versjon av EUs Single Window, hvor næringslivet da kun skal forholde seg til ett system og én tolladministrasjon, uavhengig av hvor man importerer varen inn i EU, forklarte han.

Omprofilerer AEO til "Trust & Check Traders"

En annen viktig foreslått endring er at EU vil utvikle det såkalte AEO-programmet. AEO står for Authorized Economic Operators. Dette skal omprofileres til "Trust and Check Traders". Operatørene som har denne status skal kunne få varene til fri disposisjon i EU, uten noen form for tollinvolvering, forutsatt at de tilfredsstiller visse kriterier.

Fredriksen viste til at tolladministrasjonen i EU skal da sette tollmyndighetene mer på kartet, og få til en bedre samordning. Enheten vil også få ansvar innenfor krisehåndtering.

- Se tilbake på covid-pandemien og hvor mye utfordringer alle land hadde med tilgang til smittevernstyr og vaksiner, sa han, og la til at samhandling har en rekke fordeler også ved håndtering av naturkatastrofer eller andre geopolitiske forhold.

Den nye datahub’en som skal bygges opp vil gi medlemslandene i EU god digital oversikt, både på varestrømmene, men også produksjonsprosessene.

- Det vil gi tilgang til gode risikovurderinger med nåtids-informasjon, og mulighet til å dele data med medlemsstatene. Og det skal til slutt gi mer treffsikker kontroll, og sikre god innkreving av skatter og avgifter, sa han.

Netthandel

EUs tilnærming til den grenseoverskridende netthandelen får en del endringer.

- EUs ønsker er at ved onlinesalg til EU, så skal alle tollkravene legges på plattformeierne, for eksempel Amazon eller Zalando. Og disse får igjen ansvar for at tollavgifter og moms blir betalt på kjøpstidspunktet. Fritaket for tollavgifter på varer under 150 euro blir borte, akkurat som den er borte for moms, sa Fredriksen. Han viste også til en EU-statistikk som viser at opptil 65 prosent alle e-handelssendinger er underfakturert.

- Noe som jeg synes er ganske spennende, det er lavverdisendinger fra «tredjeland». I stedet for å fullt ut tariffere disse, skal de nå inndeles i kun fire kategorier for å lette håndteringen av den enorme mengden, la han til.

Lang tidshorisont

I form og innhold snakker man om en tollrevolusjon, men tidshorisonten er lang. Det er god tid til å omstille seg. Fredriksen viser til at tidslinjen strekker seg over 15 år, frem til 2038 før alle planene er implementert.

Fredriksen peker på at det er store økonomiske gevinster ved omleggingen. Både i sparte kostnader ved mer effektiv og enhetlig drift, og i mer tollinntekter (ikke i form av høyere satser, men i form av at flere betaler det de skal).

Også for næringslivet lokkes det med økonomiske gulrøtter. Etterlevelseskostnadene, altså de kostnadene næringslivet bruker på å følge lover og regler, estimeres å bli redusert med 2,7 milliarder euro.

- Så slik forslaget fremstår, så er det en betydelig gevinst for alle involverte. Men det kan jo være at det dukker opp noen utfordringer. Først og fremst skal EU-rådet og EU-parlamentet ha dette til vurdering, og alle landene er i ferd med å komme med innspill til planene. Der kan det jo bli endringer på selve forslaget. Til neste år er det et valg i EU. Det kan også påvirke prioriteringen og hastigheten på gjennomføringen hvis det blir besluttet. Og så har vi erfaring fra at store overnasjonale tiltak ofte trekker ut i tid, sa han.

Norge er ikke en del av tollunionen, men Fredriksen påpeker at konsekvensene av forslaget har en relevans for EØS-samarbeidet da EU-kommisjonen har markert tollreformen som EØS-relevant. Men det tar nok ikke den norske regjeringen standpunkt til før EU har kommet frem med et ferdig forankret forslag, sa han.

Han ser også noen mulige skjær i sjøen for planene om en mer integrert og enhetlig tollmyndighet.

- Dersom denne tollmyndigheten får mulighet til å overstyre nasjonale prioriteringer, særlig på grensekontroll, så kan det møte en del motstand, sa han.