Norge har hatt en svak utvikling i European Innovation Scoreboard 2025 (EIS), EU-kommisjonens årlige rangering av innovasjonskraften i medlemsland og naboland. I årets rapport plasseres Norge som en “Sterk innovatør”, men faller flere plasser ned sammenlignet med tidligere år og presterer under gjennomsnittet til de øvrige nordiske landene.
Rapporten viser at Sverige tar tilbake førsteplassen som Unionens sterkeste innovasjonsland, etter å ha vært nummer to bak Danmark siden 2023. Sverige gjenerobrer topplasseringen etter å ha økt sin innovasjonsscore med 12,9 prosentpoeng siden 2018 og 2,0 prosentpoeng det siste året. Sverige topper hele åtte av 32 indikatorer, inkludert FoU-investeringer i næringslivet og CO₂-produktivitet.
I 2025-rangeringen havner Norge bak både Sverige, Danmark og Finland – alle tre klassifisert som “Innovasjonsledere”, med en innovasjonsindeks på over 125 prosent av EU-gjennomsnittet. Norge har en score på 121,6 – altså fortsatt godt over gjennomsnittet i EU, og er med det nummer ni på listen som inkluderer EUs 27 medlemsland samt 12 naboland til Unionen. Sveits topper listen.
Tilbakegang
Norge har hatt en tilbakegang i totalindeksen. Mens mange av de sterkeste nabolandene har økt sine score betydelig siden 2018 – for eksempel Island med +28,5 prosentpoeng og Storbritannia med +20,1 – er Norges fremgang svakere. Rapporten peker på at Norge har mistet fart, særlig i dimensjonene “Innovative foretak” og “Salg og sysselsettingseffekter”, hvor Norge presterer under gjennomsnittet.
I tillegg viser rapporten at Norges avhengighet av høyteknologiske importvarer fra land utenfor EU er relativt høy, noe som trekker ned på indeksen for “Industriell resiliens”. Dette står i kontrast til nasjoner som styrker sin selvforsyning og kapasitet innenfor kritisk teknologi.
Sammenlignet med Sverige og Danmark, som har gjort betydelige løft innenfor venturekapital og bruk av skytjenester i næringslivet, fremstår Norge som mindre dynamisk i kommersialisering av forskning og oppskalering av innovasjon.
Rapporten fremhever riktignok Norges sterke forskningssystem og gode resultater innenfor internasjonal samforfatterskap og siterte publikasjoner, men peker samtidig på behov for økt kobling mellom akademia og næringsliv. I tillegg antydes behovet for sterkere virkemidler for å stimulere innovative små og mellomstore bedrifter.
I oppsummeringen pekes det på tre relative styrker for Norge:
- Offentlig-private sampublikasjoner
- Internasjonale vitenskapelige sampublikasjoner
- Arbeidsproduktivitet
Og tre relative svakheter:
- Eksport av mellomstore og høyteknologiske produkter¨
- Designsøknader
- Varemerkesøknader
Siden 2018 har Norge forbedret seg solid i følgende kategorier:
- Skytjenester
- Ressursproduktivitet
- Internasjonale vitenskapelige sampublikasjoner
Men svekket seg i disse kategoriene:
- FoU-utgifter i offentlig sektor
- SMB-er som introduserer produktinnovasjoner
- PCT-patentsøknader
