KONGEN: FH16 780 Aero er kongen av lastebiler i øyeblikket. Markedets kraftigste motor, og en enda bedre bil å kjøre enn forrige modell.

Prøvekjørt: Den nye Volvo-familien

THESSALONIKI: Lanseringen av nye Volvo i januar, er den største fra Volvo Trucks noensinne. Vi har nå kjørt bilene i Hellas.

Publisert

Hovedpunktet i Volvos storsatsing er energieffektivitet. Energiforbruket, eller rettere sagt utslippene, skal reduseres kraftig frem mot 2030. Lastebilprodusentene jobber derfor meget hardt for å redusere det totale utslippet i lastebilflåten.

Volvos Aero-serie består av en hytte som er strømlinjeformet for å redusere luftmotstanden. Her er det mye å hente. For en typisk bil i langtransport som kjører 80 km/t, vil ca. en tredjedel av energien gå med til å «flytte luft» foran kjøretøyet. Volvos-mottiltak for å redusere luftmotstanden, er blant annet å forlenge hytta med 24 cm for å få en gunstigere luftstrøm rundt hytta. I tillegg er Aero utstyrt med speilkamera som standard. Disse kan også bestilles som tilleggsutstyr på FH, FH16, FM og FMX.

Med Aero-versjonen er det mulig å velge XXL-hytta i de fleste land i Europa. Det kan man også i Norge, men bare i kortere kombinasjoner enn 24- og 25,25-meters vogntog. Statens vegvesen har et spesielt, og absolutt regelverk, på dette i Norge. Det betyr også at ingen av de mest miljøvennlige Volvo-hyttene i Aero-familien, kan benyttes i 24 og 25,25 meters-kombinasjoner i Norge.

Aero Electric

ELEKTRISK: Aero Electric er en fornøyelse å kjøre. Runden var på totalt 32 mil, og med litt lading under lunsjpausen gikk den fint rundt sløyfen Volvo hadde lagt opp til.
GLEDER SEG: Lasse Sætre, produktsjef hos Volvo Trucks, ser frem til å vise den nye FH Electric Aero for norske kunder før sommeren.

Vi startet dagen bak rattet i en FH Aero Electric 4x2 med en High Sleeper hytte. Drivlinjen besto av tre elektriske motorer som til sammen har 490 kW (666 hk), og en batteripakke på 540 kW. Akselavstanden på trekkvognen var på 3800 mm og tillatt totalvekt er 44 tonn, men under kjøringen var kombinasjonen lastet til ca. 36 tonn.

Vi startet i Thessaloniki, den nest største byen i Hellas, og kjørte i retning av den tyrkiske grensen. Etappen var på ca. 8 mil, nok til å bli litt varm bak rattet i bilen og kjenne på følelsen av hvor stille denne går, sammenlignet med en bil med forbrenningsmotor. Motoren er koblet sammen med Volvos velkjente I-Shift girkasse, og har godt med moment. Selv om det ikke var typiske norske vestlandsveier, bød kjøreruten på noen relativt kraftige stigninger, og den elektriske holdt godt følge med trafikken.

Ettersom elektromotoren har kraftig moment hele veien i turtallsregisteret, er det mulig å kjøre «en pedal» hvor man i utforbakkene kontrollerer hastigheten ved hjelp av gasspedalen. Dette er en kjøremåte som også er ganske komfortabel ved småkjøring inne i bymiljø, eksempelvis med tette kryss eller rundkjøringer. Da slipper man i stor grad å benytte bremsepedalen i det hele tatt. I rutens bratteste utforkjøring kunne vi ligge og kontrollere hastigheten kun med gasspedalen, men da en annen lastebil kjørte usedvanlig sakte foran oss, måtte vi så vidt ty til bremsepedalen for å komme ned i hastighet. Vi kjørte på dette tidspunktet helt uten noen form for cruisekontroll.

FM 500

FM: Også denne familien er oppgradert med flere assistansesystemer og muligheter for speilkamera etc.

Etter en «rolig» morgen i den elektriske, flyttet vi oss over i en FM 500. Dette er den kraftigste av 13-liters forbrenningsmotorene som Volvo leverer i FM-familien. Rent kjøremessig er de største endringene at du kan få bilen med kamera monitorsystem, samt de oppgraderte førerassistanse-systemene. Ruten vi kjørte denne på var dagens snilleste. Ingen større bakker og relativt flatt landskap, med en del lave fartsgrenser. Snittforbruket på bilen endte på meget snille 2,51 l/mil, dette selv med en del testing av I-save+.

Utvendig er det nye Globetrotter-skiltet montert, nye LED fjernlys på plass, oppdatert «jern-logo», nye paneler og som nevnt, speilkamera-systemet. De samme oppdateringene er også på FMX-serien. Innvendig finner vi blant annet et oppdatert sidedisplay med ny navigasjon og skjerm for hjørnespeilet, et nytt lydsystem og nye knapper på rattet.

Økonomi-modellen

ØKONOMIMODELL: FH Aero 460 TC er økonomimodellen blant bilene vi hadde til rådighet i Hellas.
VALG: I underkant av speilet er det ulike knapper for speilvalg.

Siste bil før lunsj, var økonomikombinasjonen som Volvos presse-test-ansvarlige Clara Floberg kaller FH Aero 460 TC. Denne modellen var utstyrt med både speilkamera og I-See+, samt pilotassist (aktiv filholder som assisterer styringen på bilen og holder avstanden til bilen foran, tilnærmet autonom Level 2). Utvendig har bilen de samme punktene som resten av Aero-familien, med fokus på reduksjon av luftmotstand.

Under kjøringen av denne bilen fokuserte vi på å prøve ut de nye speilkameraene til Volvo. Personlig har undertegnede vært fan av speilkamera siden første møte med disse i 2019, hos et annet bilmerke. Siden den gang er teknologien videreutviklet, og med Volvos-system er nattsikten kraftig forbedret ved hjelp av IR-teknologi. Vi hadde ikke anledning til å kjøre bilen i mørket, men gjennom enkelte tuneller kunne vi ane hvordan speilene fungerer når det er mørkt. Speilene har også flere andre funksjoner som er umulige med konvensjonelle speil. Skjermene sitter godt plassert på A-stolpene og gir føreren meget god sikt, og blindsonene er små sammenlignet med konvensjonelle speil.

Med kamera-speil unngår man å bli blendet av solen fra speilene. Det er også mindre sannsynlig at kameralinsen blir tilgriset slik som sidevinduene ofte kan bli. Linsen sitter godt beskyttet i et eget hus høyt oppe. Føreren har også muligheten til å vise referanselinjer i monitoren som er tilpasset lengden på kjøretøyet. Det er totalt tre linjer som benyttes for referanselinjer. Det er en zoom-funksjon som gjør at det er mulig å øke området rundt bilen som synes i speilene.

En annen viktig funksjon er panoreringen som gjør at man under sving kan følge siden av hengeren(e). Volvo har automatisk panorering tilpasset hele seks ulike kjøretøykombinasjoner fra vanlig semi til ulike kombinasjoner med lengre lengder, helt opp til den nye 34,5 meters kombinasjonen som består av to semihengere (lov å kjøre i Sverige). Også under rygging vil speilet panorere og hjelpe føreren med oversikt langs kjøretøyet. Med denne bilen hadde vi ifølge kjørecomputeren et forbruk på 2,79 l/mil.

Denne FH-versjonen var også utstyrt med et nytt interiørvalg «dark» interiør, med en del detaljer i sort, blant annet rundt A-stolpen og sort skinn i setene, en sort overmadrass og sorte detaljer i dashbordet.

Kongen på landeveien

17,3 LITER: Selv om motoren er blitt over 17-liter beholdes det ikoniske FH16-navnet på Volvos kraftigste lastebiler.
1%: Rundt én prosent drivstoff sparer man ved å velge speilkamera fremfor tradisjonelle sidespeil.

Dagen ble avsluttet bak rattet i en Volvo FH16 Aero 6x2 med 780 hester. Denne har den nye 17-liters motoren til Volvo. Motoren leveres i tre utgaver, 600 hk, 700 hk og 780 hesteren med hele 3800 Nm dreiemoment. Videre har den en motorbrems på 525 kW, noe som for mange kan erstatte en retarder fullstendig. Motoren er i tillegg blitt 70 kilo lettere enn den tidligere 16-liters motoren.

For denne kombinasjonen som veide rett i underkant av 40 tonn, var veiene i Hellas altfor lette. Heldigvis kjørte A&T bilen på den siste etappen, for her var det en lang bakke med 4-5% stigning som skulle sette motoren på prøve. Vi kom inn i bakken med en cruisekontroll som sto på 85 km/t i 12. gir. Rett før turtallet hadde droppet til 1000 o/min giret bilen ned til 11., og fremdeles holdt bilen rett i overkant av 80 km/t. Etter å ha nådd toppen av stigningen etter nøyaktig to minutter, holdt vi fremdeles en hastighet på tett oppunder 70 km/t i 11. gir.

780-hesters motoren er bare en drøm å kjøre. Forbruket er noe høyere enn med de andre bilene vi kjørte, og endte på 3,09 l/mil, men den passerte da også den mest krevende bakken. Mesteparten av turen ble tilbakelagt med den nye I-See+ innkoblet. Det nye med dette systemet er at det ikke bare tar hensyn til topografi, men også kurvaturer i veien. Det betyr at bilen reduserer hastigheten gjennom kurver og inn mot rundkjøringer. Vi mener systemet fungerte svært godt langs de greske motorveiene, men man må passe litt på ettersom systemet ikke leser lyssignaler.

Ved hjelp av den intelligente fartsassistenten kan systemet også lese skilter, og benytte kartdata i kombinasjon for å øke/redusere hastigheten i henhold til fartsgrensene. Mange sjåfører har en tendens til å legge fartsholderen på eksempelvis 85 km/t på motorveiene, men dersom bilen selv justerer hastigheten så vil den etter en fartsøkning legge seg på nøyaktig fartsgrense. Det kan manuelt overstyres, men det må gjøres hver gang det er en fartsendring.

Inne i assistansesystemene er det også en innebygd sikkerhetsfunksjon som gjør at om føreren ikke reagerer på varsler fra kjøretøyet, vil systemet etter en liten stund skru på nødblink og stoppe kjøretøyet. I en slik nødsituasjon vil også dørene låses opp, slik at hjelp utenfra kan komme seg inn i bilen.

Den automatiske nødbremsen ble oppdatert sist høst, og fanger nå også opp både fotgjengere og syklister.

 

PANORERING: I vidvinkel-«speilet» kan du se hvordan hoved-«speilet» er panorert slik at vi så hvor bakhjulene på tralla gikk i svingen.
ZOOM: Her er det zoomet ut for å se et bredere speilbilde.
ARBEIDSPLASS: En god arbeidsplass i hytta på FH Aero-familien.
DARK: Interiøret i FH hadde et nytt tilvalg kalt dark, med sorte detaljer og sort skinn.
LANGTUR: Godt å ha med både kjøleskap og kaffetrakter når man er på langtur.
KØYA: Selv overmadrassen er sort i den nye dark-familien.
Powered by Labrador CMS