KONGEN: FH16 780 Aero er kongen av lastebiler i øyeblikket. Markedets kraftigste motor, og en enda bedre bil å kjøre enn forrige modell.Foto: LARS ARDARVE
Prøvekjørt: Den nye Volvo-familien
THESSALONIKI: Lanseringen av nye Volvo i januar, er den største fra Volvo Trucks noensinne. Vi har nå kjørt bilene i Hellas.
Hovedpunktet i Volvos storsatsing er energieffektivitet. Energiforbruket,
eller rettere sagt utslippene, skal reduseres kraftig frem mot 2030. Lastebilprodusentene
jobber derfor meget hardt for å redusere det totale utslippet i lastebilflåten.
Volvos Aero-serie består av en hytte som er strømlinjeformet
for å redusere luftmotstanden. Her er det mye å hente. For en typisk bil i langtransport
som kjører 80 km/t, vil ca. en tredjedel av energien gå med til å «flytte luft» foran
kjøretøyet. Volvos-mottiltak for å redusere luftmotstanden, er blant annet å
forlenge hytta med 24 cm for å få en gunstigere luftstrøm rundt hytta. I
tillegg er Aero utstyrt med speilkamera som standard. Disse kan også bestilles
som tilleggsutstyr på FH, FH16, FM og FMX.
Med Aero-versjonen er det mulig å velge XXL-hytta i de fleste
land i Europa. Det kan man også i Norge, men bare i kortere kombinasjoner enn
24- og 25,25-meters vogntog. Statens vegvesen har et spesielt, og absolutt
regelverk, på dette i Norge. Det betyr også at ingen av de mest miljøvennlige
Volvo-hyttene i Aero-familien, kan benyttes i 24 og 25,25 meters-kombinasjoner
i Norge.
Aero Electric
ELEKTRISK: Aero Electric er en fornøyelse å kjøre. Runden var på totalt 32 mil, og med litt lading under lunsjpausen gikk den fint rundt sløyfen Volvo hadde lagt opp til.Foto: LARS ARDARVE
GLEDER SEG: Lasse Sætre, produktsjef hos Volvo Trucks, ser frem til å vise den nye FH Electric Aero for norske kunder før sommeren.Foto: Torbjrn Eriksen
Vi startet dagen bak rattet i en FH Aero Electric 4x2 med en
High Sleeper hytte. Drivlinjen besto av tre elektriske motorer som til sammen
har 490 kW (666 hk), og en batteripakke på 540 kW. Akselavstanden på
trekkvognen var på 3800 mm og tillatt totalvekt er 44 tonn, men under kjøringen
var kombinasjonen lastet til ca. 36 tonn.
Vi startet i Thessaloniki, den nest største byen i Hellas,
og kjørte i retning av den tyrkiske grensen. Etappen var på ca. 8 mil, nok til
å bli litt varm bak rattet i bilen og kjenne på følelsen av hvor stille denne
går, sammenlignet med en bil med forbrenningsmotor. Motoren er koblet sammen
med Volvos velkjente I-Shift girkasse, og har godt med moment. Selv om det ikke
var typiske norske vestlandsveier, bød kjøreruten på noen relativt kraftige
stigninger, og den elektriske holdt godt følge med trafikken.
Ettersom elektromotoren har kraftig moment hele veien i
turtallsregisteret, er det mulig å kjøre «en pedal» hvor man i utforbakkene
kontrollerer hastigheten ved hjelp av gasspedalen. Dette er en kjøremåte som
også er ganske komfortabel ved småkjøring inne i bymiljø, eksempelvis med tette
kryss eller rundkjøringer. Da slipper man i stor grad å benytte bremsepedalen i
det hele tatt. I rutens bratteste utforkjøring kunne vi ligge og kontrollere
hastigheten kun med gasspedalen, men da en annen lastebil kjørte usedvanlig
sakte foran oss, måtte vi så vidt ty til bremsepedalen for å komme ned i
hastighet. Vi kjørte på dette tidspunktet helt uten noen form for cruisekontroll.
FM 500
FM: Også denne familien er oppgradert med flere assistansesystemer og muligheter for speilkamera etc.Foto: LARS ARDARVE
Etter en «rolig» morgen i den elektriske, flyttet vi oss
over i en FM 500. Dette er den kraftigste av 13-liters forbrenningsmotorene som
Volvo leverer i FM-familien. Rent kjøremessig er de største endringene at du
kan få bilen med kamera monitorsystem, samt de oppgraderte førerassistanse-systemene.
Ruten vi kjørte denne på var dagens snilleste. Ingen større bakker og relativt
flatt landskap, med en del lave fartsgrenser. Snittforbruket på bilen endte på meget
snille 2,51 l/mil, dette selv med en del testing av I-save+.
Utvendig er det nye Globetrotter-skiltet montert, nye LED fjernlys
på plass, oppdatert «jern-logo», nye paneler og som nevnt,
speilkamera-systemet. De samme oppdateringene er også på FMX-serien. Innvendig
finner vi blant annet et oppdatert sidedisplay med ny navigasjon og skjerm for
hjørnespeilet, et nytt lydsystem og nye knapper på rattet.
Økonomi-modellen
ØKONOMIMODELL: FH Aero 460 TC er økonomimodellen blant bilene vi hadde til rådighet i Hellas.Foto: LARS ARDARVE
VALG: I underkant av speilet er det ulike knapper for speilvalg.Foto: Torbjørn Eriksen
Siste bil før lunsj, var økonomikombinasjonen som Volvos presse-test-ansvarlige
Clara Floberg kaller FH Aero 460 TC. Denne modellen var utstyrt med både
speilkamera og I-See+, samt pilotassist (aktiv filholder som assisterer
styringen på bilen og holder avstanden til bilen foran, tilnærmet autonom Level
2). Utvendig har bilen de samme punktene som resten av Aero-familien, med fokus
på reduksjon av luftmotstand.
Under kjøringen av denne bilen fokuserte vi på å prøve ut de
nye speilkameraene til Volvo. Personlig har undertegnede vært fan av
speilkamera siden første møte med disse i 2019, hos et annet bilmerke. Siden
den gang er teknologien videreutviklet, og med Volvos-system er nattsikten
kraftig forbedret ved hjelp av IR-teknologi. Vi hadde ikke anledning til å
kjøre bilen i mørket, men gjennom enkelte tuneller kunne vi ane hvordan speilene
fungerer når det er mørkt. Speilene har
også flere andre funksjoner som er umulige med konvensjonelle speil. Skjermene
sitter godt plassert på A-stolpene og gir føreren meget god sikt, og blindsonene
er små sammenlignet med konvensjonelle speil.
Med kamera-speil unngår man å bli blendet av solen fra
speilene. Det er også mindre sannsynlig at kameralinsen blir tilgriset slik som
sidevinduene ofte kan bli. Linsen sitter godt beskyttet i et eget hus høyt oppe.
Føreren har også muligheten til å vise referanselinjer i monitoren som er
tilpasset lengden på kjøretøyet. Det er totalt tre linjer som benyttes for
referanselinjer. Det er en zoom-funksjon som gjør at det er mulig å øke området
rundt bilen som synes i speilene.
En annen viktig funksjon er panoreringen som gjør at man
under sving kan følge siden av hengeren(e). Volvo har automatisk panorering
tilpasset hele seks ulike kjøretøykombinasjoner fra vanlig semi til ulike kombinasjoner
med lengre lengder, helt opp til den nye 34,5 meters kombinasjonen som består
av to semihengere (lov å kjøre i Sverige). Også under rygging vil speilet
panorere og hjelpe føreren med oversikt langs kjøretøyet. Med denne bilen hadde
vi ifølge kjørecomputeren et forbruk på 2,79 l/mil.
Denne FH-versjonen var også utstyrt med et nytt interiørvalg
«dark» interiør, med en del detaljer i sort, blant annet rundt A-stolpen og
sort skinn i setene, en sort overmadrass og sorte detaljer i dashbordet.
Kongen på landeveien
17,3 LITER: Selv om motoren er blitt over 17-liter beholdes det ikoniske FH16-navnet på Volvos kraftigste lastebiler.Foto: LARS ARDARVE
1%: Rundt én prosent drivstoff sparer man ved å velge speilkamera fremfor tradisjonelle sidespeil.Foto: LARS ARDARVE
Dagen ble avsluttet bak rattet i en Volvo FH16 Aero 6x2 med
780 hester. Denne har den nye 17-liters motoren til Volvo. Motoren leveres i
tre utgaver, 600 hk, 700 hk og 780 hesteren med hele 3800 Nm dreiemoment. Videre
har den en motorbrems på 525 kW, noe som for mange kan erstatte en retarder
fullstendig. Motoren er i tillegg blitt 70 kilo lettere enn den tidligere
16-liters motoren.
For denne kombinasjonen som veide rett i underkant av 40 tonn,
var veiene i Hellas altfor lette. Heldigvis kjørte A&T bilen på den siste
etappen, for her var det en lang bakke med 4-5% stigning som skulle sette
motoren på prøve. Vi kom inn i bakken med en cruisekontroll som sto på 85 km/t i
12. gir. Rett før turtallet hadde droppet til 1000 o/min giret bilen ned til
11., og fremdeles holdt bilen rett i overkant av 80 km/t. Etter å ha nådd
toppen av stigningen etter nøyaktig to minutter, holdt vi fremdeles en
hastighet på tett oppunder 70 km/t i 11. gir.
780-hesters motoren er bare en drøm å kjøre. Forbruket er
noe høyere enn med de andre bilene vi kjørte, og endte på 3,09 l/mil, men den
passerte da også den mest krevende bakken. Mesteparten av turen ble tilbakelagt
med den nye I-See+ innkoblet. Det nye med dette systemet er at det ikke bare
tar hensyn til topografi, men også kurvaturer i veien. Det betyr at bilen
reduserer hastigheten gjennom kurver og inn mot rundkjøringer. Vi mener systemet
fungerte svært godt langs de greske motorveiene, men man må passe litt på
ettersom systemet ikke leser lyssignaler.
Ved hjelp av den intelligente fartsassistenten kan systemet
også lese skilter, og benytte kartdata i kombinasjon for å øke/redusere
hastigheten i henhold til fartsgrensene. Mange sjåfører har en tendens til å
legge fartsholderen på eksempelvis 85 km/t på motorveiene, men dersom bilen
selv justerer hastigheten så vil den etter en fartsøkning legge seg på nøyaktig
fartsgrense. Det kan manuelt overstyres, men det må gjøres hver gang det er en
fartsendring.
Inne i assistansesystemene er det også en innebygd sikkerhetsfunksjon
som gjør at om føreren ikke reagerer på varsler fra kjøretøyet, vil systemet
etter en liten stund skru på nødblink og stoppe kjøretøyet. I en slik
nødsituasjon vil også dørene låses opp, slik at hjelp utenfra kan komme seg inn
i bilen.
Den automatiske nødbremsen ble oppdatert sist høst, og fanger
nå også opp både fotgjengere og syklister.
PANORERING: I vidvinkel-«speilet» kan du se hvordan hoved-«speilet» er panorert slik at vi så hvor bakhjulene på tralla gikk i svingen.Foto: Torbjørn Eriksen
ZOOM: Her er det zoomet ut for å se et bredere speilbilde.Foto: Torbjørn Eriksen
ARBEIDSPLASS: En god arbeidsplass i hytta på FH Aero-familien.Foto: Torbjørn Eriksen
DARK: Interiøret i FH hadde et nytt tilvalg kalt dark, med sorte detaljer og sort skinn.Foto: Torbjørn Eriksen
LANGTUR: Godt å ha med både kjøleskap og kaffetrakter når man er på langtur.Foto: Torbjørn Eriksen
KØYA: Selv overmadrassen er sort i den nye dark-familien.Foto: Torbjørn Eriksen