Konsumet tar seg opp

Sterkere konsumvekst framover 

Veksten i privat konsum bremset betydelig opp i fjor etter god gjeninnhentingsvekst i etterkant av pandemien. Oppbremsingen i konsumvekst gjennom fjoråret skyldtes trolig høye renter, fallende reallønn og betydelig usikkerhet knyttet til norsk og internasjonal økonomi. Denne usikkerheten har imidlertid avtatt, og det er nå utsikter til lavere styringsrenter og en myk økonomisk landing både i Norge og hos våre handelspartnere. 

I år og videre framover er det også forventet at reallønnen til husholdningene vil stige som følge av at lønnsveksten tar seg opp og konsumprisveksten faller. I tillegg har Norges Bank annonsert at styringsrenten snart vil bli satt ned, og varslet at første rentekutt kommer i mars til neste år. 

Norske husholdninger har også blitt mer optimistiske i år. I 2022 falt husholdningenes forventninger til egen økonomi til de svakeste nivåene vi har observert siden 1990-tallet, ifølge Finans Norges målinger av konsumenttillit. 

Konsumenttilliten holdt seg også på svært lave nivåer gjennom hele fjoråret. I år har imidlertid husholdningenes syn på egen og landets økonomi bedret seg markant ifølge Finans Norges målinger. Som følge av en forventet bedring i reallønn og lavere renter framover, forventer Norges Bank at veksten i husholdningenes konsum gradvis skal styrke seg i tiden som kommer.

Netthandelen fortsetter å ta markedsandeler 

Trendene i konsumet av varer vs tjenester er igjen normalisert etter store forstyrrelser som følge av pandemien.

Etter uvanlig kraftig vekst i varekonsumet under pandemien, har varehandelsbransjen i 2022 og 2023 slitt med svakt salg ettersom veksten i tjenestekonsumet har styrket seg på bekostning av varehandelen. I år har imidlertid varekonsumet bedret seg igjen, og bransjen selv har revidert opp sine forventninger til videre omsetning, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Selv om veksten i samlet varekonsum var svak gjennom fjoråret og inn i dette året, har veksten i netthandelen holdt seg bedre. 

De siste 12 månedene har samlet detaljomsetning flatet ut i volumtermer, mens netthandelen har steget med 4,5 prosent. Netthandelen har både under og etter pandemien fortsatt å vokse sterkere enn samlet detaljomsetning, noe som innebærer at netthandelen stadig tar en større markedsandel. I Norge utgjør netthandelen nå rundt 8 prosent av den innenlandske detaljomsetningen.

Ser man derimot på norske husholdningers samlede varekonsum, inkludert import, er netthandelsandelen på omtrent 17 prosent, ifølge Statista. Landene som i år topper statistikken for netthandel som andel av samlet varehandel, er Kina, USA og Storbritannia. I disse landene utgjør netthandelen rundt 25 prosent av samlet detaljomsetning. For Norges del venter vi at netthandelen framover vil fortsette å ta markedsandeler fra tradisjonell butikkdrift, og dette forventes også av den norske handelsstanden selv. 

Konsekvenser for logistikksegmentet 

Etterspørselen etter lager- og logistikkfasiliteter fikk et ekstra løft som følge av pandemien. Både en kraftig vekst i netthandelen og økt geopolitisk risiko bidro til at flere selskaper så seg nødt til å øke sin lagerkapasitet og å trekke lagrings- og produksjonsfasiliteter nærmere sine hjemmemarkeder. Gjennom fjoråret så vi imidlertid at usikkerhet relatert til renter og videre økonomisk utvikling i Norge og internasjonalt bidro til en noe mer avventende holdning blant leietakere i logistikksegmentet.

Som nevnt har usikkerheten knyttet til de videre økonomiske utsiktene avtatt, og hovedforventningen blant markedsaktørene er nå en myk landing i både norsk og internasjonal økonomi. 

Framover ligger det også an til at veksten i samlet varekonsum vil ta seg opp. I tillegg vil trolig netthandelen fortsette å stige raskere enn samlet detaljomsetning, og dermed fortsette å ta markedsandeler fra den tradisjonelle butikkhandelen. 

Dette er trender vi venter vil bidra til å styrke etterspørselen etter lager- og logistikkfasiliteter i tiden som kommer.