Thermotransport pålegger speditøren en særlig omsorgsplikt.
Speditørens ansvar under termotransport
Termotransport er den mer risikable varianten av næringsmiddeltransport, hvor skader kan oppstå på grunn av for høye, for lave, ustabile og sviktende temperaturer. Dette pålegger speditøren en særlig omsorgsplikt, og risikoen for å bli erstatningsansvarlig er tilsvarende høyere.
Advokat Runar Hansen og advokat Karina Helgesen Aase Advokat Runar Hansen og advokat Karina Helgesen Aase
Publisert
Annonse
Runar Hansen, Bull & Co Advokatfirma AS
Vi husker fra tidligere spalter i Logistikk Inside at størrelsen på speditørens erstatningsansvar i stor grad bestemmes av om speditøren har oppstått alminnelig uaktsomt eller grovt uaktsomt. Skyldes skadene på godset at speditøren har oppstått grovt uaktsomt, gjelder ikke ansvarsbegrensningene i transportlovgivningen og NSAB 2015 § 21 – speditøren er i stedet ansvarlig for oppdragsgivers økonomiske tap fullt ut. For transport av næringsmidler, kan det typisk være differansen mellom hva oppdragsgiver kunne fått betalt for godset i uskadet stand og hva oppdragsgiver måtte selge godset for etter at skaden var oppstått. Det kan dreie seg om betydelige beløp ett parti med varer.
Ved termotransport må speditøren sørge for følgende:
- Lasterommet må holde korrekt temperatur ved lasting fordi fryse- eller kjølevarer ikke kan lastes inn i et varmt rom
Karina Helgesen Aase, Bull & Co Advokatfirma AS
- Temperaturen i lasterommet må tilpasses etter at godset er lastet og før avreise
- Lasterommet må holde korrekt temperatur under hele transporten slik at ikke skader oppstår underveis
Det kan fremstå som selvsagt, men rettspraksis er spekket med eksempler på at temperaturen i lasterommet blir feilinnstilt av sjåføren før avreise. I en dom fra 2009 (LB-2009-6679) oppstod det delvis skade på et parti med 17 tonn ost fordi temperaturen i lasterommet av sjåføren ble satt til minus 23 grader i stedet for pluss tre grader Celsius. Med hektiske kjøreplaner og kort tid på terminalene er dette feil som skjer overraskende ofte.
Vi har også eksempler fra rettspraksis som viser at tidspress og manglende oppfølgingsrutiner kan medføre erstatningsansvar og krav om dekning av hele vareverdien for speditøren. I 1995 (LB-1995-1472) ble speditøren ilagt erstatningsansvar for skader på frosne reker fordi temperaturen i lasterommet hadde steget under transporten. Sjåføren hadde kontrollert og reparert kjøleaggregatet før transporten startet, men ikke forsikret seg om at temperaturen holdt seg under selve transporten.
Risiko for skade ved temperaturvariasjoner kan i stor grad elimineres ved bruk av automatiske målinger og et varslingssystem hvis temperaturavvikene blir for store.
Selv om menneskelige feil knyttet til temperaturkontroll elimineres, kan likevel ikke automatikken redde enhver situasjon. Særlig ved togtransport, hvor mulighetene til å stanse for å kontrollere lasten eller temperaturinstillingene, skulle det oppstå avvik, kan det være vanskelig å gjøre noe fra eller til dersom kjøleaggregatet svikter og temperaturen stiger. Dessverre er dette en del av speditørens virksomhetsrisiko.
Skulle skaden oppstå, enten den skyldes feilinnstilt temperatur fra sjåførens side, manglende kontroll under transporten eller defekte aggregater, er det derfor viktig at speditøren stiller strenge krav til sin oppdragsgiver når det gjelder inspeksjon av godset, om godset kan videreselges til alternativt formål og til hvilken pris.
Selv om speditøren i ostedommen fra 2009 erkjente erstatningsansvar fullt ut (altså for grov uaktsomhet uten ansvarsbegrensninger), fikk oppdragsgiver sitt erstatningskrav redusert. Oppdragsgiver hadde nemlig antatt at partiet med ost utsatt for lave temperaturer kunne brukes som smelteost, selv om inspeksjonsrapporten viste at store deler av partiet kunne vært solgt som ordinær vare på grunn av det begrensede skadeomfanget. Selv om uhellet er ute, er altså ikke alt tapt. Imidlertid ser vi ofte at vareeier selger varene til svært lave verdier gjerne til selskaper i samme konsern. Deretter får de forsikringsselskapet til å dekke tapet og som igjen søker regress overfor speditør. I slike tilfeller er det viktig å involvere seg om det er mulig fremfor å bare sitte å vente på at et krav skal fremmes. Man bør også i slike tilfeller raskt varsle sin speditøransvarsassurandør for å besørge engasjement av besiktigelsesfirma slik at man kan påvirke til hvem partiet selges og hvilken verdi dekningssalget av det skadde godset får.
Et forhold som speditøren også bør fokusere på er at varene må inneha korrekt transporttemperatur før lasting på det forhåndskjølte skapet. Aggregatet på en enhet skal vedlikeholde temperaturen og har ikke kapasitet til noe form for nedkjøling. En temperatur forskjell på varer og aggregat vil kunne medføre at aggregatet vil gå hurtigere i «defrost» sykluser som igjen gjør at vedlikehold av innstilt temperatur ikke vil bli tilfredsstillende. Det er derfor viktig at speditør har oppmerksomhet på dette både ved overtakelse av varene og dersom det kommer reklamasjon om temperatursvikt etter varene er levert.
Inside-advokaten:
Runar Hansen og Karina Helgesen Aase leverer månedlige bidrag med fokus på transport- og spedisjons-juss til Logistikk Inside.
De jobber begge i Bull & Co Advokatfirma AS.
Bulls logistikk- og transportgruppe er blant Norges fremste i sektoren. Firmaets advokater har i en årrekke håndtert mange viktige og prinsipielle spørsmål for transportbransjen.
Bull samarbeider blant annet med NHO Logistikk og Transport om juridisk bistand til medlemsbedriftene. I tillegg bistår Bull flere store og mellomstore internasjonale og nasjonale spedisjons-, transport og logistikkbedrifter.
Bull har også spesialkompetanse innen bruk av NSAB 2015 og underviste i temaet på Speditørskolen 2021.