Takket nei til å bli økonomidirektør i Canon Italia

Ifølge Geir Berg er situasjonen snudd opp ned i forhold til for 10 år siden, da det bare var infrastrukturtiltak som gjaldt.

– Alt er snudd opp ned med økonomiske virkemidler i fokus

- Etter at transportetatene begynte å fokusere på prissatte virkninger i de samfunnsøkonomiske modellene, så blir det ikke realisert et eneste infrastrukturtiltak rettet mot gods på bane, med unntak av lengre tog. Gods har ingen sjanse mot persontrafikken med nåværende beregningsgrunnlag.

Publisert

Fakta: Geir Berg

Alder: 65

Stilling: Senior prosjektleder

Sivilstand: Gift, to barn

Født: Hedalen i Valdres

Oppvokst: Litt forskjellige steder. Flyttet på hybel da jeg var 14 år gammel for å gå på skole.

Bakgrunn/yrkeserfaring: Utdannet ved Sjøkrigsskolen, Handelshøyskolen BI, IMD i Sveits og Sheppard Air Force Base i USA. 6 års yrkeserfaring i Forsvaret, 15 år i privat næringsliv og 17 år i rådgivningsbransjen.

Det forteller Senior prosjektleder Geir Berg i Rambøll AS i Bransjepraten med Logistikk Inside.

Og han understreker følgende:

- Nå er det økonomiske virkemidler som støtteordninger og avgifter som har all oppmerksomhet. Situasjonen er snudd opp ned i forhold til for 10 år siden, da det bare var infrastrukturtiltak som gjaldt.

Berg fikk tilbud om å bli økonomidirektør i Canon Italia i 1999, med fem år i Milano, men takket nei.

– Dette var neppe lurt, sett i ettertid, forteller han til Logistikk Inside.

Bondesønnen fra Valdres tik logistikk-grep

Bondesønnen fra Valdres med utdannelse fra Sjøkrigsskolen, Handelshøyskolen BI, US Air Force og IMD i Sveits har erfaring som CLO eller CFO i internasjonale bedrifter i IT-bransjen. I perioden 2004-2015 var han rådgiver innen samferdselsutvikling og logistikk i SITMA as sammen med prof. II Stein Erik Grønland.

Starten av karrieren for Berg var plikttjenesten i Luftforsvaret, og hvor han tjenestegjorde i Nord-Norge, først i Vardø og så ved Orion skvadronen på Andøya.

- Etter året i Vardø har jeg aldri klaget på været lenger sør, forteller han med en litt humoristisk undertone.

15 år i lederstillinger innen økonomi og logistikk i norske datterselskap for internasjonale konsern, er imidlertid en erfaring og ballast han har fått underveis i yrkeskarrieren.

– Men toget for bioøkonomi og logistikk går nå, har du uttalt!

– Ja, og derfor må det multimodale logistikk-knutepunktet komme nå. Her er Sørli Flerbruksterminal i Stange er særdeles viktig logistikk-knutepunkt, understreker Berg.

Senior prosjektlederen i Rambøll utarbeidet for et par år siden markedsanalysen for Sørli Flerbruksterminal, og så på utviklingsmulighetene for det ca. 1400 dekar store næringsområdet, med tanke på at det kan bli et svært viktig multimodalt logistikk-knutepunkt.

Nylig var han med i en lokal TV-sending sammen med sentrale politikere som samferdselsministeren og næringslivstopper for å drøfte Hamarregionens unike muligheter for å skape vekst og arbeidsplasser innen industri, basert på bioøkonomi og logistikk.

Sørli Flerbruksterminal (Ill: Stange kommune)

Sørli har direkte tilkobling til Dovrebanen som bygges ut med dobbeltspor til Stange innen 2027. Området ligger ved E6 nær avkjøringen mot Elverum. I dag er Sørli landets nest største tømmerterminal.

- Mer enn halvparten av godstransportarbeidet i Norge utføres med skip eller godstog. Nærhet til havn eller til banenettet er helt avgjørende forutsetninger for at eksportorienterte bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet, fremhever blant annet Berg.

Når Logistikk Inside spør Berg om hvorfor utbyggingen av dette logistikk-knutepunktet er så viktig, så svarer han:

- Her snakker vi om fem dimensjoner. For det første har det ikke blitt bygd en godsterminal av vesentlig størrelse på Østlandet på 2000-tallet. Det er heller ingen ambisjoner om nye terminaler i Nasjonal transportplan som varer til 2033, hverken i Vestby eller andre steder. Av de fire IC-strekningene til og fra Oslo er det bare Dovrebanen som planlegges for økt trafikk med godstog. Det ligger mer an til sanering av terminalstrukturen enn utvidelse av terminalstrukturen. Sørli blir derfor viktigere i godstransportsystemet på Østlandet, sier Berg og fortsetter:

- Sørli-terminalen har store omkringliggende arealer til næringsformål, med stabile rammebetingelser for nye bedrifter. Kapasitet for lagring, produksjon og vedlikehold av utstyr gir terminalen en ekstra dimensjon, og det er kun en snau time til Oslo.

En tredje dimensjon Berg peker på, er at det er lite som tyder på at kapasiteten i banenettet for gods vil øke vesentlig i årene som kommer.

- Det er persontrafikken som prioriteres. Operatørene vil derfor investere i hybride lokomotiv for i større grad å kunne ta i bruk de ikke-elektrifiserte strekningene som Rørosbanen og Solørbanen, der det er mer plass til godstog. Med beliggenheten nord for Oslo ligger Sørli godt an til å betjene godstrafikk utenfor hovednettet, sier Berg.

En fjerde dimensjon, ifølge seniorrådgiveren, er veksten i trafikken på bane de siste ti årene innen transport av råvarer med system-tog.

Møte med Jernbanedirektoratet i 2018. Ifølge Geir Berg (nr. 2 f.v.) et bra møte! - Vi fikk belyst og understreket behovet for helhetlig planlegging på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige, sier Berg.

- Forhåpentligvis blir det etter hvert mer industrigods også, med den kraftige satsingen på «grønne» næringer. Lastbærerne blir mer fleksible, som at en tømmer-vogn like gjerne kan frakte en container på returen i stedet for å kjøre tom tilbake. Alle terminaler med litt størrelse må tilrettelegges for at togstammene kan ha ulike lastbærere, da det trolig blir et større marked for kombinerte tog-produkter, sier Berg og viser til en femte dimensjon:

- Sørli passer godt for arealkrevende funksjoner som i dag er lokalisert i byene på Østlandet, som vedlikehold, testing og utvikling av nye transportløsninger. Det gir muligheter for innovasjon som er en mangelvare i banesektoren i dag.

- Nærhet til havn og jernbane er avgjørende

Han viser til at mer enn halvparten av godstransportarbeidet i Norge utføres med skip eller godstog. Ifølge Berg er nærhet til havn eller til banenettet helt avgjørende forutsetninger for at eksportorienterte bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet.

- Hva er ditt hovedfokus i dag?

- Jeg jobber mye med markedsanalyser og strategier for utvikling av havner, terminaler og næringsområder. I tillegg er det en del prosjekter inne konsolidering av varekjeder, og spesielt i byområder for å redusere miljøavtrykket. Det er også etterspørsel etter mikrologistikk, som innen arealeffektivisering, autonom vareflyt og nytteberegning av tiltak.

I desember 2016 startet Geir Berg selskapet Flowchange sammen med tre andre godt kjente kolleger fra transportbransjen: Roger Kormeseth, Hans Kristian Haram og Erling Sæther. Initiativtaker var Erling Sæther som samtidig avsluttet karrieren som næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport. Flowchange etablerte kontor midt mellom fjorden og sporene på Oslo S. Passende, siden firmaet i stor grad vil jobbe for å få gods på sjø og bane. (Foto: Øyvind Ludt)

– Hvorfor har du et så sterkt engasjement i utviklingen av Sørliterminalen til flerbruksterminal?

- Jeg skrev en mulighetsstudie rundt utvikling av Sørli terminalen for Stange kommune for et par år siden. I næringssammenheng er det behov for utvikling av industrielle næringsklynger på østsiden av Mjøsa, basert på foredling av naturressursene våre i denne regionen. Innlandet og Nord-Norge har en avstandsulempe sammenlignet med resten av landet. En god banetilknytning til et moderne banenett er helt nødvendig for industriell foredling langt fra nærmeste havn.

- Hvilken betydning har et logistikk-knutepunkt på Stange for norsk transport- og logistikknæring?

- I dag er Sørli et knutepunkt for det grove godset, som tømmer og anleggsmineraler. For råvarer og volumkrevende industri har Sørli naturlige fortrinn. Dersom det tas i bruk raskere og mer effektive løsninger for å sette semitraileren på toget, kan Sørli være et alternativ. Det passerer like mange tunge kjøretøy, rundt 3000, forbi hvert døgn på E6 som over Svinesund. Jeg er ikke så glad i ensidig fokus på kostnader og lengre tog. Det må legges mer vekt på tid som konkurransefaktor.

Geir Bergs tidligere sjef og nærmeste arbeidskollega gjennom 11 år, prof. II. Stein Erik Grønland fylte 70 år i 2019. Jubilanten feiret med sang, gitarspill og med band, sammen med familie, venner og arbeidskolleger. Repertoaret var kjente slagere fra 60-tallet, som Beatles.

- Hva var kicket for bransjevalget?

- Jeg var litt lei av å være linjeleder, med ansvar for rapportering og kontroll på en rekke områder. En kollega fortalte at jeg ville passe bra som rådgiver. Det var tilfeldig at det ble sammen med prof. II Stein Erik Grønland og ikke i et stort rådgivningsmiljø.

- Det største som har skjedd?

- Jeg fikk tilbud om å bli økonomidirektør i Canon Italia i 1999, med fem år i Milano. Takket nei til det. Neppe lurt, sett i ettertid.

- Den største utfordringen?

- Å finne balansen mellom jobb, familie og fritid, med mange prosjekter gående.

- Fremtidsutsikter?

- Jeg begynte i Rambøll for et år siden og trives med det.

- Og fremtidsønsker?

- Å ikke tenke et sekund på at jeg snart kan bli pensjonist.

Powered by Labrador CMS