Dette er Digitoll:
- Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
- Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
- Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
- De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
Derfor innføres Digitoll
- Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
- Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
- Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
- Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
- Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
Dette er direktekjøringsordningen
- Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
- Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
- Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
- I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
Tolletaten bekreftet onsdag ettermiddag at Digitoll-innføringen ikke kan gjennomføres etter tidligere tidslinje. Under Tolldagen på Gardermoen la direktør for IT og digitalisering, Jan Erik Ressem, frem den reviderte planen og pekte på både tekniske og organisatoriske forhold som gjør en utsettelse nødvendig.
– Det er ikke forsvarlig å holde på 1. februar 2026 som frist for melde- og opplysningsplikt. Vi må utsette, formidlet Ressem fra scenen.
- Ny dato for melde- og opplysningsplikt er 15. september 2026.
- Og minst like viktig, avvikling av direktekjøringsordningen blir først 1. mars 2027.
Bakgrunnen er et betydelig sprik i status mellom transportformene, særlig luft- og sjøfart er "på hæla", kombinert med fortsatt uavklarte ansvarsforhold og et datagrunnlag som ikke holder ønsket kvalitet.
Etaten registrerer en sterk økning i Digitoll-bruken de siste månedene, hovedsakelig på vei/ferge der det i går ble satt ny dagsrekord med 469 Digitoll-passeringer. Men andelen er likevel fortsatt lav - under 20 prosent.
Ny frist etter sommeren
Med ny frist for å oppfylle digital melde- og opplysningsplikt 15. september 2026, får man likt overgangsregime for alle de fire transportformene.
Forsinkelsene innen flysektoren trekkes frem som en viktig årsak, der både flyselskaper og groundhandlere har brukt lengre tid enn planlagt på å avklare ansvarsforhold og etablere dataløsninger.
I tillegg fremhever Tolletaten behovet for at nye tiltak og tekniske verktøy får tid til å virke. Flere grensesnitt, samhandlingsløsninger og ekstratiltak er introdusert for å lette informasjonsinnhenting, men etaten mener at næringen trenger mer tid for å ta dem i bruk på en forsvarlig måte.
Samtidig skyves avviklingen av direktekjøringsordningen – som innebærer deklarasjonsplikt før ankomst (eller senest ved grensepassering) – til 1. mars 2027. Ifølge Ressem har dette tiltaket mindre tilpasningsbehov enn hovedkravet om digitalisert vareflyt, men etaten ønsker fortsatt en innføring i to trinn.
– Endringene er viktige og nødvendige, men vi har lært mye av prosessen så langt. Det fins ikke en person i Norge som kunne sett alle komplikasjonene på forhånd, sa Ressem.
Det nye regelverket publiseres på tolletatens nettsider, og forskriftsendringene kommer på Lovdata i løpet av få dager.
