Dette er Digitoll:
- Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
- Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
- Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
- De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
Derfor innføres Digitoll
- Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
- Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
- Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
- Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
- Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
Dette er direktekjøringsordningen
- Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
- Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
- Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
- I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
- Vi stiller oss bak Tolletatens vurdering om at en utsettelse er riktig. Vi ser at det er stor "strekk i laget".
Gautestad Jakobsen brukte scenen på Tolldagen til å advare mot at aktører nå legger omstillingsarbeidet på is.
– Aktører som er klare, avventer utrulling i stor skala. Aktører som ikke er klare, setter seg tilbake og avventer innføringen. Og vår oppfordring er enkel: Ikke gjør det, sa Jakobsen.
Han understreket at bransjen står i en kritisk fase. Selv om Tolletaten skyver fristene, mener NHO LT at de mest proaktive transportørene og vareeierne vil stå sterkest når systemet blir obligatorisk. Å være «early mover» vil gi en klar fordel, både i kundedialog og intern effektivitet, mente han.
Selv har han jobbet med Digitoll-problematikken i flere år, først i Tolletaten og siden i vår som næringslivets representant i NHOLT. Digitaliseringsoppgaven, som omtales som den største omleggingen av vareinnførselen til Norge på 50 år, har bydd på en kompleksitet de færreste kunne sett for seg da prosjektet ble dratt i gang.
- Dette er uhyre komplekst, med mange aktører og grensesnitt, sa han. Ikke minst har samlast-sendinger bydd på en høy grad av kompleksitet.
Tre krav fra bransjen
Jakobsen løftet frem tre premisser som næringen allerede i høst har tydeliggjort overfor Tolletaten: behovet for betydelige forenklinger i opplysningsmengden, utvikling av samhandlingsløsninger som faktisk fungerer i praksis, og en felles tidsplan for transportbransjen, systemleverandørene og etaten.
På samme måte trakk han frem tre suksessfaktorer som må være på plass dersom Digitoll skal lykkes: fortsatt godt samarbeid mellom Tolletaten og aktørene i næringslivet, løsningsorientert holdning i etaten – og at næringslivet setter fullt trykk i omstillingen.
