Fotos: Istockphoto. Montasje: Logistikk Inside
Full seier til DHL etter årelang skattekrangel
Lagmannsretten har gitt DHL fullt medhold i en omfattende skattesak om konserninterne underskudd. Staten vurderer nå å ta saken til Høyesterett, melder Rett24.
Logistikk Inside refererer ofte til regnskapstall for selskaper som inngår i konsernstrukturer, og har titt og ofte nevnt at man for datterselskaper fort kan få noen økonomiske "blindsoner" som tildekker de økonomiske realitetene ved driften.
Ikke minst selskaper som inngår i internasjonale konsern inkluderer gjerne forhold som gir en økt kompleksitet. Bruk av såkalte "service fees" er en av disse "snubletrådene" som potensielt kan utløse en tvil om regnskapene gir et korrekt bilde av den reelle økonomiske situasjonen i et selskap. Bruken av fremførbart underskudd og "service fees" er kjernen i den mangeårige striden mellom Skatteetaten og DHL Global Forwarding (Norway) - det tyske DHL-konsernets norske datterselskap innen globale frakttjenester.
242 millioner i akkumulert underskudd over to tiår
Lagmannsretten har avvist Skatteetatens krav om å skattlegge et fremførbart underskudd i DHLs norske virksomhet, skriver det juridiske bransjenettstedet Rett24. Det statlige skattekravet var basert på Skatteetatens vurdering av at DHLs norske underskudd – tilsvarende 242 millioner kroner – i realiteten ga en skattepliktig fordel høyere opp i konsernet.
DHL Global Forwarding (Norway) gikk med underskudd hvert år mellom 1998 og 2019. Disse underskuddene ble akkumulert til nær en kvart milliard kroner, som DHL etter norsk skatterett har rett til å trekke fra fremtidig overskudd. Det norske datterselskapet begynte først å gå i overskudd i 2020, samme år som skattekontoret varslet kontroll. Selskapet bokførte overskudd i 2020, 2021 og 2022, men underskudd i 2023. Tallene for 2024 er ikke klare enda.
Skatteetaten mente imidlertid at underskuddene for perioden 1998-2019 burde regnes som en skjult «service fee» til morselskapet, og at dette var en form for inntektsreduksjon som kunne skattlegges. Begrunnelsen var at et uavhengig selskap ikke ville fått fortsette med slike tap i over 20 år – med mindre det ga en konserngevinst.
Domstolen er uenig
Borgarting lagmannsrett gir DHL fullt medhold og avviser at det finnes hjemmel i loven for å etterberegne skatt på denne måten. Retten slår fast at det ikke er påvist konkrete konserninterne transaksjoner som bryter med armlengdeprinsippet – altså at handelen mellom selskaper i samme konsern skal skje til markedspris.
– En slik justering innebærer i realiteten at hele virksomheten til DHL Global Forwarding (Norway) «settes til side», ikke bare enkelte elementer i denne, heter det i dommen, gjengitt av Rett24.
Fremførbart underskudd - et incentiv til å "stå han av"
Et fremførbart underskudd er en skatterettslig ordning som gjør det mulig for et selskap å trekke tidligere års tap fra i fremtidige års skattepliktige overskudd. Ordningen skal gi bedrifter incentiv til å stå løpet ut gjennom dårlige tider, uten å bli straffet skattemessig for midlertidige tap.
Men ordningen har også svakheter. I store konsern kan den brukes strategisk: Et datterselskap får gå med tap over tid, mens morselskapet henter gevinster gjennom lave internpriser eller markedsandeler. Dette kan redusere konsernets totale skattbarhet.
Det er slike mekanismer Skatteetaten ønsket å korrigere gjennom en skjønnsmessig fastsatt «service charge» i DHL-saken. Domstolen sier nei, og understreker at loven kun åpner for slike tiltak når det finnes spesifikke transaksjoner som kan dokumenteres og verdsettes.
Staten tapte – igjen
DHL Global Forwarding (Norway) vant allerede i Oslo tingrett i fjor, og ble tilkjent 3,4 millioner kroner i sakskostnader. Nå må staten dekke ytterligere 3,4 millioner for ankesaken i lagmannsretten – totalt 6,8 millioner.
Samtidig opplyser DHL at de hittil ikke har benyttet seg av det fremførbare underskuddet, til tross for overskudd på over 100 millioner kroner de siste årene.
– Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for en anke, sier Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten, som prosederte saken sammen med Kristine Møse, til Rett24.
Konsernstrukturer kompliserer bildet
