TEKNOLOGI: Guy Heywood i Hankook forteller at teknologien i dekkutviklingen skjer i en rivende hastighet.

3D-printing og AI-design tar over i dekkutviklingen

TEKNOLOGI: Et dekk er blitt et høyteknologisk produkt, og det benyttes både 3D-printing og AI-teknologi i utviklingen av dekkene.

Publisert

Visepresident Guy Heywood i Hankook TBR (Truck and Bus) sier det har vært enorm utvikling av lastebildekk de senere årene. Han har jobbet med utvikling av dekk i 30 år, fra før computerens tid til i dag hvor en liten PC har samme datakapasitet som en diger datahall hadde før. Det gjør at dekkprodusentene kan utvikle dekk på en helt ny måte.

Dekkutviklingen

Tidligere ble et dekk designet, deretter produsert som et prototype-dekk og montert på en lastebil, alternativt kjørt i en rulle for å teste det. Deretter ventet man rundt et halvt år på en avgjørelse om dette var godt nok til å settes i produksjon, eller ikke. Var svaret nei, så måtte man starte på nytt. Det kunne ta ett, to eller 10-15 år å optimalisere et design.

I dag designes dekket på en computer hvor det lages et digitalt dekk som testes i den digitale verden ved hjelp av supercomputere og såkalte digitale tvillinger. Du designer ved hjelp av AI, tester på computeren, endrer designet og tester igjen. Når du er fornøyd produseres det en prototype. Med denne nye teknologien kan man gjøre hundrevis av endringer på én dag. Det øker hastigheten i utviklingen, og AI-teknologien lærer og lærer. En dag er det mulig at vi ikke trenger designere til utvikling av dekk i det hele tatt.

3D-design

MØNSTER: Mønsteret i AH51 vil dukke opp nytt etter hvert som dekket slites.

Hankook-sjefen forklarer videre: Hvis du ser på dette dekket (AH51) så kunne man ikke ha designet dette for ett år siden. Teknologien var ikke tilgjengelig på grunn av 3D og digitale tvillinger som spiller en viktig rolle i utviklingen.

Her ser du en blokk, men faktisk så er det ikke en blokk idet den er separert og det er hull og riller. Alle disse små hullene vil utvikle seg til å bli riller etter hvert. Inne i hele dekket er det små hull og kanaler som gjør at luft kan sirkulere der. Når mønsteret begynner å bli lite, vil et nytt mønster dukke opp, noe som gir godt grep både på tørt og vått føre, også når dekket begynner å bli gammelt. Dekket holdes kaldt, noe som øker levetiden uten å gå på kompromiss med egenskapene i dekket.

Denne typen egenskaper hadde ikke vært mulig å skape uten 3D-teknologien som benyttes til å lage støpeformer.

Hvis vi ser på teknologien i det nye dekket for elektriske lastebiler, så har vi en steinutkaster slik at steiner ikke skal sitte fast i mønsteret. Det er egenskaper for å redusere støy som fungerer på samme måte som en støypotte på en bil. Dekket er fullt av slike støyreduserende «pottene».

STERKT: Med 3D-teknologien i DH51 blir dekket sterkere og samtidig får det bedre slitestyrke. Om du ser godt kan du også se hvor de ulike seksjonene er satt sammen med tynne striper tvers over slitebanen.

Det er også mulig å se om et dekk er utviklet med 3D-printing. Banen i slike dekk produseres nemlig i mye kortere biter for å kunne klare å trekke formen ut av dekket på grunn av all den innebygde teknologien. På eksempelet vi så var det faktisk hele 24 segmenter rundt dekket mens et «vanlig dekk» bare har en støpeform.

Bærekraft

Det tredje punktet er materialutviklingen, det er også et felt hvor det skjer mye for tiden. Vi i Hankook har et mål om 100% bærekraft i 2050, og det samme har flere av konkurrentene også uttalt. Det er en lang og vanskelig vei dit. Det nye elektriske lastebil-dekket er 30-35% bærekraftig, og det betyr at vi fremdeles må bytte ut ytterligere 65% av materialene i dekket. Det er ikke bare å bytte ut disse materialene, for først må vi finne materialer som gir de samme egenskapene eller er bedre og samtidig er økonomisk bærekraftige og tilgjengelige i markedet.

HULL: Her ser du hullene i dekket som sørger for at dekket blant annet kjøles ned og som også fungerer som lyddempere.

I øyeblikket skjer det mye når det gjelder resirkulering av carbon black (en viktig ingrediens i dekk, red. anm.), resirkulering av gummi, stål og silika fra risplanten og gummi fra løvetann. Alt dette benytter vi nå, og det var ikke tilgjengelig for ett år siden.

Det neste produktet vil ha nye materialer, og det betyr at nå har vi materialutviklingen, AI- og 3D-teknologi samt digitale tvillinger, som alle er med på å gjøre at neste generasjon av dekk vil være 20% bedre enn denne generasjonen.

- I min tid i bransjen har vi gått fra å lansere en helt ny dekkserie sånn ca. hvert 10. år til nå å lansere nye dekk kanskje hvert andre år. Alle dekkene vi ser her (Solutrans sist høst) er helt nye, men om to år vil vi sannsynligvis fornye hele rangen av dekk, sier Heywood og legger til:

- Se på lastebilprodusentene som bytter dekk på testbilene sine ca. hver tredje måned. Hver gang det er en liten forbedring i effektiviteten i dekkene, og så bytter de for kanskje å oppnå 0,2% forbedring.

EL-LASTEBIL: Det første dekket som er spesialutviklet for el-lastebiler.

Vinterdekk

- Hva med vinterdekk og tilpassede vinterdekk for elektriske kjøretøy (EV)?

- Vel, vi trenger sannsynligvis et EV-vinterdekk. Det siste segmentet vi skal utvikle nye er vinterdekk. Vi vurderer også markedet i Norge, når vi skal fornye vinterdekksortimentet vårt. Da også med tanke på EV og også med 3D-printet teknologi. De produktene vi har her er designet for lett vinterbruk, ikke norske forhold, men for danske forhold. De har 3MPSF merking, og har fantastisk grep. Med 3D-teknologien er vinteregenskapene gode, ikke for Norge, men i nesten alle andre markeder.

- Med nye og lavrulledekk for elektriske biler, ser du for deg at vi i fremtiden må bytte til vinterdekk også på lastebiler, og ikke ha helårsdekk slik som benytter i dag hvor man setter på nye dekk på høsten og kjører i ett år før de setter på helt nye dekk?

SLITESEKSJONENE: De ulike mønstrene som dukker opp i slitebanen på AH51 og DH51 etter hvert som dekket slites.

- Ja, det er et vrient spørsmål, for når det blir vinter i Norden er lav rullemotstand utfordrende ettersom du faktisk ruller på snø og is som er en krevende kombinasjon. Derfor tror jeg at fremtiden blir å bytte dekk høst og vår. Jeg tror ikke det vil bli utviklet et EV-vinterdekk for lastebiler tilpasset slike forhold som dere har. Markedet er for lite. Det nordiske markedet er viktig for oss, men sammenlignet med verdensmarkedet, hvor er det? Det eksisterer nesten ikke! Det er realiteten. Jeg designer først dekk for de store markedene, så mindre og mindre segmenter. Du kan derfor tenke deg hvor i rekkefølgen et nordisk EV-vinterdekk ligger.

- Men fremdeles trenger vi vinterdekk i Norden!

- Ja, og det jobber vi med, men vi må som nevnt se på de store markedene først. Vi kommer til å bli bedre, men i hvertfall ikke før i 2026.

- Jeg kan se at dere har 3PMSF-merking på alle dekkene her, men ingen av disse er vinterdekk - er de?

- Ja, jeg tviler på at det er ett eneste dekk på denne utstillingen som ikke har 3PMSF-merking, muligens ikke det nye el-lastebildekket (red.anm. jo også det har merkingen). Dekket må merkes med 3PMSF for å bli solgt. Hele Europa har et varierende klima, og eksempelvis i Tyskland vil ingen kjøpe dekket hvis det ikke er merket slik at det kan benyttes hele året. Ingen setter på vinterdekk lengre, de setter på helårsdekk, kanskje med unntak av Norden og Russland, avslutter Heywood.

Powered by Labrador CMS