Visepresident Guy Heywood i Hankook TBR (Truck and Bus) sier det
har vært enorm utvikling av lastebildekk de senere årene. Han har jobbet med
utvikling av dekk i 30 år, fra før computerens tid til i dag hvor en liten PC
har samme datakapasitet som en diger datahall hadde før. Det gjør at dekkprodusentene
kan utvikle dekk på en helt ny måte.
Dekkutviklingen
Tidligere ble et dekk designet, deretter produsert som et
prototype-dekk og montert på en lastebil, alternativt kjørt i en rulle for å
teste det. Deretter ventet man rundt et halvt år på en avgjørelse om dette var
godt nok til å settes i produksjon, eller ikke. Var svaret nei, så måtte man
starte på nytt. Det kunne ta ett, to eller 10-15 år å optimalisere et design.
I dag designes dekket på en computer hvor det lages et digitalt
dekk som testes i den digitale verden ved hjelp av supercomputere og såkalte
digitale tvillinger. Du designer ved hjelp av AI, tester på computeren, endrer
designet og tester igjen. Når du er fornøyd produseres det en prototype. Med
denne nye teknologien kan man gjøre hundrevis av endringer på én dag. Det øker
hastigheten i utviklingen, og AI-teknologien lærer og lærer. En dag er det
mulig at vi ikke trenger designere til utvikling av dekk i det hele tatt.
3D-design
MØNSTER: Mønsteret i AH51 vil dukke opp nytt etter hvert som dekket slites.Foto: Torbjørn Eriksen
Hankook-sjefen forklarer videre: Hvis du ser på dette dekket (AH51)
så kunne man ikke ha designet dette for ett år siden. Teknologien var ikke
tilgjengelig på grunn av 3D og digitale tvillinger som spiller en viktig rolle
i utviklingen.
Her ser du en blokk, men faktisk så er det ikke en blokk idet den
er separert og det er hull og riller. Alle disse små hullene vil utvikle seg
til å bli riller etter hvert. Inne i hele dekket er det små hull og kanaler som
gjør at luft kan sirkulere der. Når mønsteret begynner å bli lite, vil et nytt
mønster dukke opp, noe som gir godt grep både på tørt og vått føre, også når
dekket begynner å bli gammelt. Dekket holdes kaldt, noe som øker levetiden uten
å gå på kompromiss med egenskapene i dekket.
Denne typen egenskaper hadde ikke vært mulig å skape uten
3D-teknologien som benyttes til å lage støpeformer.
Hvis vi ser på teknologien i det nye dekket for elektriske
lastebiler, så har vi en steinutkaster slik at steiner ikke skal sitte fast i
mønsteret. Det er egenskaper for å redusere støy som fungerer på samme måte som
en støypotte på en bil. Dekket er fullt av slike støyreduserende «pottene».
STERKT: Med 3D-teknologien i DH51 blir dekket sterkere og samtidig får det bedre slitestyrke. Om du ser godt kan du også se hvor de ulike seksjonene er satt sammen med tynne striper tvers over slitebanen.Foto: Torbjørn Eriksen
Det er også mulig å se om et dekk er utviklet med 3D-printing.
Banen i slike dekk produseres nemlig i mye kortere biter for å kunne klare å
trekke formen ut av dekket på grunn av all den innebygde teknologien. På
eksempelet vi så var det faktisk hele 24 segmenter rundt dekket mens et «vanlig
dekk» bare har en støpeform.
Bærekraft
Det tredje punktet er materialutviklingen, det er også et felt
hvor det skjer mye for tiden. Vi i Hankook har et mål om 100% bærekraft i 2050,
og det samme har flere av konkurrentene også uttalt. Det er en lang og
vanskelig vei dit. Det nye elektriske lastebil-dekket er 30-35% bærekraftig, og
det betyr at vi fremdeles må bytte ut ytterligere 65% av materialene i dekket.
Det er ikke bare å bytte ut disse materialene, for først må vi finne materialer
som gir de samme egenskapene eller er bedre og samtidig er økonomisk
bærekraftige og tilgjengelige i markedet.
HULL: Her ser du hullene i dekket som sørger for at dekket blant annet kjøles ned og som også fungerer som lyddempere.Foto: Torbjørn Eriksen
I øyeblikket skjer det mye når det gjelder resirkulering av
carbon black (en viktig ingrediens i dekk, red. anm.), resirkulering av gummi,
stål og silika fra risplanten og gummi fra løvetann. Alt dette benytter vi nå,
og det var ikke tilgjengelig for ett år siden.
Det neste produktet vil ha nye materialer, og det betyr at nå
har vi materialutviklingen, AI- og 3D-teknologi samt digitale tvillinger, som
alle er med på å gjøre at neste generasjon av dekk vil være 20% bedre enn denne
generasjonen.
- I min tid i bransjen har vi gått fra å lansere en helt ny
dekkserie sånn ca. hvert 10. år til nå å lansere nye dekk kanskje hvert andre
år. Alle dekkene vi ser her (Solutrans sist høst) er helt nye, men om to år vil
vi sannsynligvis fornye hele rangen av dekk, sier Heywood og legger til:
- Se på lastebilprodusentene som bytter dekk på testbilene sine
ca. hver tredje måned. Hver gang det er en liten forbedring i effektiviteten i
dekkene, og så bytter de for kanskje å oppnå 0,2% forbedring.
EL-LASTEBIL: Det første dekket som er spesialutviklet for el-lastebiler.Foto: Torbjørn Eriksen
Vinterdekk
- Hva med vinterdekk og tilpassede vinterdekk for elektriske
kjøretøy (EV)?
- Vel, vi trenger sannsynligvis et EV-vinterdekk. Det siste
segmentet vi skal utvikle nye er vinterdekk. Vi vurderer også markedet i Norge,
når vi skal fornye vinterdekksortimentet vårt. Da også med tanke på EV og også
med 3D-printet teknologi. De produktene vi har her er designet for lett
vinterbruk, ikke norske forhold, men for danske forhold. De har 3MPSF merking,
og har fantastisk grep. Med 3D-teknologien er vinteregenskapene gode, ikke for
Norge, men i nesten alle andre markeder.
- Med nye og lavrulledekk for elektriske biler, ser du for deg
at vi i fremtiden må bytte til vinterdekk også på lastebiler, og ikke ha helårsdekk
slik som benytter i dag hvor man setter på nye dekk på høsten og kjører i ett
år før de setter på helt nye dekk?
SLITESEKSJONENE: De ulike mønstrene som dukker opp i slitebanen på AH51 og DH51 etter hvert som dekket slites.Foto: Produsent
- Ja, det er et vrient spørsmål, for når det blir vinter i Norden
er lav rullemotstand utfordrende ettersom du faktisk ruller på snø og is som er
en krevende kombinasjon. Derfor tror jeg at fremtiden blir å bytte dekk høst og
vår. Jeg tror ikke det vil bli utviklet et EV-vinterdekk for lastebiler
tilpasset slike forhold som dere har. Markedet er for lite. Det nordiske markedet
er viktig for oss, men sammenlignet med verdensmarkedet, hvor er det? Det
eksisterer nesten ikke! Det er realiteten. Jeg designer først dekk for de store
markedene, så mindre og mindre segmenter. Du kan derfor tenke deg hvor i
rekkefølgen et nordisk EV-vinterdekk ligger.
- Men fremdeles trenger vi vinterdekk i Norden!
- Ja, og det jobber vi med, men vi må som nevnt se på de store
markedene først. Vi kommer til å bli bedre, men i hvertfall ikke før i 2026.
- Jeg kan se at dere har 3PMSF-merking på alle dekkene her, men
ingen av disse er vinterdekk - er de?
- Ja, jeg tviler på at det er ett eneste dekk på denne utstillingen
som ikke har 3PMSF-merking, muligens ikke det nye el-lastebildekket (red.anm. jo
også det har merkingen). Dekket må merkes med 3PMSF for å bli solgt. Hele Europa
har et varierende klima, og eksempelvis i Tyskland vil ingen kjøpe dekket hvis
det ikke er merket slik at det kan benyttes hele året. Ingen setter på
vinterdekk lengre, de setter på helårsdekk, kanskje med unntak av Norden og
Russland, avslutter Heywood.