Totalt håndterte havnen 351 millioner tonn gods i årets ni første måneder, fordelt på alle produktgrupper. Det er mer eller mindre det samme som i fjor. Men produktmiksen har gått gjennom en merkbar endring.
Rotterdam Havn er Europas største containerhavn, med god margin. Den stillingen er ubestridt, men volumene sank noe i tredje kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i fjor. Generell nedgang kombinert med bortfall av det russiske markedet forklarer endringen.
Mer LNG og kull
Krigen har også medført en annen stor endring for havnen. Der det har blitt en del færre containere, har det blitt vesentlig mer leveranser av naturgass (LNG). Som følge av at europeiske land skal bli mindre avhengig av russisk gass har importen av flytende naturgass vokst mye. Kapasiteten til å ta imot LNG er imidlertid begrenset, slik at det fremdeles er en produktgruppe som er forholdsvis begrenset (
- Det totale volumet gjør at det virker som om det er «business as usual» i havnen, men de store endringene, spesielt med hensyn til LNG og kull, indikerer at energilandskapet har endret seg dramatisk. Med de høye energiprisene går spesielt den energiintensive kjemiske industrien gjennom harde tider. En raskere energiomstilling gjør oss mindre avhengige av geopolitisk utvikling på lang sikt. På kort sikt må vi gjøre alt vi kan for å beholde den kjemiske industrien som er så viktig for samfunnet vårt, skriver Allard Castelein i kvartalsrapporten. Han er CEO i Port of Rotterdam Authority.
Containere
- I de ni første månedene har containersegmentet falt med 4,4 prosent målt i TEUs (tjue-fots ekvivalenter).
- Differansen mellom periodene kan i stor grad tilskrives bortfall av containertrafikk med Russland, som de siste årene har vært cirka 8 prosent av containertrafikken.
Tørrlast
- Gjennomstrømingen av Dry bulk (tørrlast) økte med cirka 3 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.
- Kullvolumet økte med cirka 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen knyttes til at mer kull blir benyttet i kraftverk rundt om i Europa.
- som råvarer og byggevarer, økte kraftig (+22,6 %).
- Gjennomstrømningen av jern og skrapmetall hadde en bratt nedadgående kurve, og sank med cirka 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Årsaken er mindre industriaktivitet og en svakere internasjonal økonomi.
- Også forretningsområdet agribulk (f.eks. korn) gikk ned, om lag 15 prosent. Her tilskrives volumbortfallet med svakere avlingsvolumer rundt om i verden (grunnet tørke, krig i Ukraina, høye energipriser som medførte lavere landbruksforedling).
Flytende bulk
- For flytende bulk var økningen 3,9 prosent.
- Veksten innen LNG /flytende naturgass) var veldig sterk, med en økning på cirka 74 prosent sammenlignet med tredje kvartal ifjor. Mye mer LNG blir levert fra USA og andre land for å erstatte russisk naturgass, som tidligere ble ført til Nordvest-Europa via rør.
- Veksten i LNG var imidlertid mer enn oppveid av bortfall av mineraloljeprodukter, som falt med 13 prosent. Ikke minst på grunn av lavere fyringsoljeforsyning fra Russland.
- Andre fraktvolum økte, som råolje, som steg med 5 prosent og annen flytende bulk økte med over 18 prosent.
