Høyesterett har nå avgjort at Skatteetatens anke ikke blir behandlet, noe som gir den svenske nettbutikken Boozt en etterlengtet seier.
Med dette kan Boozt søke på nytt om å bli med i VOEC-ordningen, en ordning som tillater tollfri import av varer med verdi under 3000 kroner. Det er første gang en større utenlandsk aktør innen tekstilbransjen får mulighet til å utnytte denne ordningen, noe som kan ha betydelige økonomiske og konkurransemessige konsekvenser for norske handelsaktører.
VOEC-ordningen ble introdusert for å sikre merverdiavgift på netthandel fra utlandet og erstatte den tidligere 350-kronersgrensen. Men for norske tekstilbedrifter som opererer innenfor det ordinære merverdiavgiftssystemet, er situasjonen annerledes. Her må de betale 10,7 prosent toll på alle importerte tekstiler, en avgift som nå utelukkende rammer norske virksomheter. Boozt på sin side, som nå slipper denne kostnaden, har estimert en årlig besparelse på omtrent 45 millioner kroner ved å gå inn i Boozt-ordningen.
Virke reagerer sterkt
VOEC-ordningen
VOEC er en ordning hvor utenlandske nettbutikker krever inn norsk merverdiavgift fra privatpersoner som handler i utenlandske nettbutikker. For at VOEC skal kunne benyttes må nettbutikken være registrert hos den norske skatteetaten.
Bransjeorganisasjonen Virke har vært kritisk til VOEC-ordningen helt siden starten, og dommen i Boozt-saken har forsterket skepsisen.
Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke, mener at ordningen skaper en skjev konkurransefordel i favør av utenlandske nettbutikker som Boozt og kinesiske Temu.
- Den norske tekstilbransjen blir satt i en urettferdig konkurransesituasjon, og staten taper samtidig store inntekter, uttalte Hammerstad tidligere i sommer.
Virke har nå sendt en oppfordring til regjeringen om å vurdere en endring av lovverket slik at tollfritaket for utenlandske nettbutikker kan fjernes så snart som mulig. De mener VOEC-ordningen gir utenlandske aktører en fordel som rammer norske arbeidsplasser og klesbutikker, og at det haster med å skape like konkurransevilkår.
Skatteetatens syn
Skatteetaten argumenterte for at Boozt, med sine norske nettsider og priser i norske kroner, i praksis opererer som en norsk aktør og dermed burde pålegges norsk tekstiltoll. Lagmannsretten avviste imidlertid denne begrunnelsen og la i stedet vekt på at Boozt primært opererer utenfor Norge og at bare 15 prosent av omsetningen kommer fra norske kunder. Høyesterett har nå avslått anken, noe som gjør avgjørelsen endelig.
Ifølge advokat Cecilie Dyrnes, som førte saken for Boozt, er dette en viktig prinsipiell avgjørelse som åpner for at andre utenlandske nettbutikker kan gjøre det samme.
- Skatteetatens argumentasjon om norsk språk og valuta som grunnlag for norsk registrering, holder ikke vann, uttalte Dyrnes til E24.
Kan føre til flere VOEC-registreringer
Med denne avgjørelsen vil trolig flere utenlandske nettbutikker søke om VOEC-registrering, noe som kan bety ytterligere tapte tollinntekter for staten.
For norske netthandelsaktører betyr det at de må konkurrere mot aktører som har en betydelig økonomisk fordel ved å slippe tollavgiften, noe som potensielt kan presse marginer og gjøre det vanskeligere å opprettholde en levedyktig virksomhet.
VOEC-ordningen, som opprinnelig ble laget for å effektivisere småhandel fra utlandet, har utviklet seg til å bli nettopp den politiske hodepinen mange påpekte før innføringen.
Per i dag er det nesten 3000 bedrifter som er registrert i VOEC-ordningen hos Skatteetaten. Se søkbar oversikt nederst i teksten.
