– Covid-19-pandemien har satt et nytt og annerledes fokus på næringen, sier markedsansvarlig Robert Jakobsen i Meyership. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen)
Meyership frykter for beredskapen
Sist vinter betalte Meyership 1,8 millioner kroner i lønn til trailersjåfører som sto stille foran stengte fjelloverganger.
Transport- og ekspedisjonsforetak Meyership på Helgeland ble i 1867 opprettet under navnet L.A. Meyer Skibsexpedition. Virksomheten stod i perioden 1870–1880 for utskipning av rundt 800 båter årlig.
Foretaket ble i 1987 kjøpt og overtatt av ansatte og kunder av L.A. Meyer Skipsekspedisjon, og samtidig ble navnet forandret til dagens Meyership.
Daglig leder Leif Sagen i Meyership har for lengst funnet ut at smart samarbeid gir mer gods på jernbane, noe som sparer vegnettet for flere tusen vogntog i året.
Nordland er en tung region innen industri og sjømat med store godsmengder til og fra. I flere miljøer legges det ned en stor innsats for å overføre mer gods fra veg, og det gjelder ikke minst på Helgelandsterminalen i Mo i Rana hvor Meyership har sin base.
– Vi er gode på frakt og vi har høy leveringssikkerhet. Men det finnes andre forhold vi rett og slett ikke råder over, sier markedsansvarlig Robert Jakobsen i Meyership, en aktør som siden 1867 har spesialisert seg på trygg distribusjon på vei, sjø og bane.
Ikke bare Saltfjellet
Jakobsen viser til at Saltfjellet er en fjellovergang med mye oppmerksomhet som følge av stor risiko for stengning.
- Men dette er jo ikke det eneste tilfellet. I Norge har vi ikke mindre enn tusen punkter der landet stopper opp ved ras, understreker Jakobsen som er usikker på hvordan en skal håndtere denne utfordringen.
- Tidligere hadde vi beredskapslagre med for eksempel mel spredt rundt i landet. Det har vi ikke i dag, og vi har ikke mer enn 3-4 grossister igjen på landsbasis. De er fantastisk dyktige, men vi kan ikke forvente at disse skal bære ansvaret for denne samfunnsutviklingen, påpeker Jakobsen.
Han jubler ikke over en utvikling med færre aktører, økt sentralisering og flere oppdrag, og han er bekymret over konsekvensene med sentralisering.
Covid-19 skaper refleksjoner
– Vi er gode på frakt og vi har høy leveringssikkerhet. Men det finnes andre forhold vi rett og slett ikke råder over, sier markedsansvarlig Robert Jakobsen i Meyership.
– Covid-19-pandemien har satt et helt nytt fokus på en del ting, og gitt oss mulighet til å stille noen spørsmål som er veldig viktige. Lokale butikker og lokalmat er blitt viktigere enn tidligere, fordi forbrukerne er blitt bevisste på at handlemønstre bidrar til å sikre lokale arbeidsplasser. Men beredskap og sårbarhet hører også med i dette bildet, og gir oss grunn til å stille noen spørsmål, sier han.
13.000 brød i døgnet
Bakeriet AS er det største bakeriet i Nordland med avdelinger i Bodø, Mo i Rana og Brønnøysund. Bedriften som også har eierskap i Hamstad Bakeri i Namsos og Bakehuset Nord-Norge med hovedkontor i Tromsø, dekker det meste av markedet nord i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Bedriften har rundt 140 ansatte og omsatte i 2017 for 145 millioner kroner.
Hvert døgn produserer Bakeriet ca. 13.000 brød og et stort antall skolebrød, wienerbrød og andre småvarer, og som går ut til over 160 dagligvarebutikker på Helgeland og i Salten.
Fraktdistanser og ferskhetsgrad på mat er ett spørsmål som hører med. Plassering av sykehus og omfanget av pasientreiser er et annet spørsmål i den samme debatten. Og det tredje handler overordnet om beredskap og risikoen for at regioner kan komme til å bli isolert for perioder.
Økt sentralisering, lange transportveier og mer ekstremvær gjør Robert Jakobsen bekymret for den regionale beredskapen.
En viktig suksessfaktor
Meyership har vært transportør for Bakeriet siden 1971. Transport- og logistikkselskapet er en viktig suksessfaktor for at Bakeriet skal kunne levere ferske brød daglig.
Bedriften har tre produksjonsanlegg, i Bodø, Mo i Rana og Brønnøysund, og den desentrale strukturen gir mulighet for kort distribusjon av varene ut til butikkene i hver av regionene.
- Hvis Bakeriet hadde valgt å begrense seg til ett anlegg, ja så ville distribusjonsutfordringen blitt tilnærmet umulig å utføre i en komplisert Nordlandsgeografi, i alle fall om kvaliteten skulle holdes høy og kostnadene holdes lave, sier Jakobsen som understreker følgende:
- Når slike virksomheter sentraliseres, blir det fort ulønnsomt å distribuere til butikker i de mest grisgrendte områdene. Vi kan gjøre vårt ved å samordne logistikken, og samkjøre distribusjon av melk og brød, for eksempel, men utviklingen fortsetter jo, og til slutt blir man innhentet av den, påpeker han.
Teknologisk utvikling hjelper
Ifølge Meyerships markedsansvarlige hjelper det med den teknologiske utviklingen som for eksempel varme i lasterommet, noe som bidrar til at brødene ikke taper for mye ferskhet under transporten.
– Mye kan sikkert gjøres i produksjonen også, der man ved hjelp av E-stoffer kan bidra til at matvarene holder på ferskheten lenger. Men det er ikke sikkert at dette er en ønsket utvikling. Og en fjellovergang som står i risiko for å stenge vil uansett innebære en risiko for både beredskap og distribusjonstid, avslutter Robert Jakobsen.
