Bærekraftsdirektivet strammer klimagrepet

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) vil først gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak med minst 500 ansatte og har en omsetning på over terskelverdien 40 millioner euro eller balanse over 20 millioner euro.

Fra 2025 vil selskaper med mer enn 250 ansatte også bli pålagt rapportering. Underleverandører kan få krav om klimaregnskap fra sine kunder i verdikjeden. Transportører må følgelig kunne legge frem klimaregnskap til sine oppdragsgivere.

CSRD krever at opplysninger om klima og bærekraft gis i årsberetningen og ikke bare i separate rapporter. Bærekraftsrapporteringen må bekreftes av en uavhengig tredjepart på samme måte som for finansiell data. I PwC sin klimaindeks var det 37 foretak som fulgte opp dette i 2021.

EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) vil bli en del av regnskapsloven i Norge. Åpenhet og en strategi for å redusere indirekte utslipp, vil dermed lønne seg juridisk, finansielt og for omdømme.

32 selskapene som i 2022 rapporterer klimaregnskap med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutslipp, viser at indirekte utslipp er ti ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp knyttet til selskapenes energiforbruk.

Klimaindeksen til PwC er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Norges hundre største selskaper jobber med klimagassutslipp. Klimaindeksen vurderer selskapenes historiske rapportering, utslippskutt siste tre år, kilder til klimautslipp og målsettinger fremover. Datagrunnlaget består av selskapenes års- og bærekraftsrapporter for 2021.

Bedriftene bruker ulike virkemidler internt for å oppnå klimakutt:

• Bonusordninger
• Mål og strategier, handlingsplaner, klimabudsjetter
• Klimatema i ledermøter
• Intern karbonprising

Bedriftenes tiltak:

• Bytte ut fossil oppvarming med fornybar oppvarming i bygg
• Endre fra fossile energikilder til biomasse/biodrivstoff
• Investere i elektrifisering av egne anlegg/transportflåte
• Redusere bruk av bensin/dieselbiler i egen bilpark
• Investere i energieffektivisering på egne anlegg/i egne bygg
• Kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen
• Redusere utslipp fra innkjøp (f.eks. se på levetid eller gjenbruk)
• Stille krav til leverandører om resirkulerte materialer
• Stille krav til leverandører om utslippsfri transport
• Redusere flyreiser

Klimarisiko har også blitt et viktig tema. 40 selskaper blant Norges 100 største benytter anbefalingene i rammeverket til Taskforce on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). TCFD er i dag næringslivets standard for rapportering på klimarisiko. Suksessoppskriften er å etablere en tydelig styringsstruktur, bruke klimascenarioer, tallfeste risiko og lage en konkret handlingsplan. Dekarbonisering i tråd med 1,5 graders-målet innebærer en halvering av utslippene innen 2030, men i norske virksomheter går dette sent til tross for at mange bedrifter begynner å få god kontroll på klimaregnskapet og har utviklet klimamål og klimastrategier. Men utslippskuttene er ikke samsvar med Parisavtalen og EUs vedtatte Low Carbon Benchmark på 7 prosent gjennomsnittlig kutt per år.

Omstillingen i Norge går for sakte. Sirkulær økonomi er stort sett fraværende. Det er "bruk og kast" som gjelder selv om vi returnerer flasker og panter aluminiumsbokser.

Blant 62 av Norges 100 største selskaper svarer mer enn 3 av 5 bedrifter at de ikke tror at Norge vil klare å oppnå sine mål om utslippsreduksjon etter Parisavtalen.

Blant de 100 største selskapene i Norge er det 83 som har offentlig tilgjengelig rapportering av tallfestede resultater for klimagassutslipp i rapporteringen for 2021 og 62 som har satt kvantitative mål for å redusere disse utslippene. De fleste av selskapene rapporterer bare en begrenset andel av totale indirekte utslipp, for eksempel forretningsreiser og avfall, og at de vesentlige utslippene tilknyttet innkjøpte varer, godstransport, eller utslipp tilknyttet solgte produkter, ikke er synlig i klimaregnskapet.