Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

STORE MENGDER: Fiskeslammet som renner ut består av smeltevann med fiskeblod og fiskeslo. Lukten må du forestille seg selv.

Foto: Statens vegvesen

Her renner det fiskeslam

VANLIG PROBLEM: Over kontrollstasjonen på Romslo rant det illeluktende fiskevann av tralla – og det er ikke uvanlig.

Fredrik Saugstad Fredrik Saugstad Fredrik Saugstad Artikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon AT.no

Publisert 06.08.2025 - 09:09

Hver dag transporteres store mengder fisk ut av Norge med vogntog. Det gir utfordringer. Statens vegvesen hadde nylig en kontroll på Romslo kontrollstasjon på E16 hvor det passerte 47 tunge kjøretøy over kontrollplassen. Stort sett var disse i god stand, men et utenlandsk vogntog skilte seg ut på en negativ måte.

Denne gangen var det snakk om en utenlandsk bil på vei til Litauen.

Bak semitraileren dryppet det ikke fiskevann. Det rant ut!

Vanlig på Romslo

– Vi tar flere slike hver uke her, forteller John Kåre Larsen, kontrollør i Statens vegvesen, til A&T.

Stort sett er det snakk om vogntog som skal kjøre via E16 østover med sluttdestinasjon Øst-Europa.

MENGDER: Når semien stoppet på kontrollstasjonen rant det fiskevann ut.

– Vi har holdt på i årevis med dette og hadde en kampanje rettet mot avrenning for noen år tilbake hvor vi tok flere hundre, forklarer Larsen.

Men problemet fortsetter.

– Det som renner ut er illeluktende slim som skaper glatt veibane i tillegg til at det kommer på trafikanter som ligger rett bak.

– Tenkt deg om du kjører motorsykkel eller kabriolet bak dette, kommenterer han.

Da de har hatt slike vogntog inne i kontrollhallen, må de spyle ren hallen og rense slukene etterpå forteller han.

Problemet er at kassene som fisken ligger i, har hull/er perforerte og at kjølesemien er ikke kald nok, slik at fiskevannet renner ned på gulvet og ut bak på semitraileren.

Skjer ikke ved flyfrakt

– Vi håper det skjer noe snart, for dette er et stort problem som vi har holdt på med i årevis, forklarer han og legger til;

– Dette hadde ikke vært noe problem om det var fisk som skulle med flyfrakt. Da blir det fraktet på en måte som gjør at det ikke lekker.

Under flyfrakt er det nulltoleranse for avrenning, slik A&T forstår det.

– Hvorfor dette skal være greit å få dette ut over veiene våre, når det ikke er greit på et fly, stiller han seg uforstående til.

Store mengder

Kjøretøy på bildet fikk bruksforbud grunnet avrenning. Det er også det eneste verktøyet kontrollørene har.

– Her var det store mengder som rant av semitraileren, forteller John Kåre Larsen i Statens vegvesen.

A&T har spurt næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene om hvorfor dette fortsatt skjer, på tross av avtalen de har signert med NLF for å redusere problemet:

– Dette er et klassisk eksempel på at en frivillig bransjeavtale ikke er bindende, kommenterer Kjetil Hestad, direktør havbruk og markedsadgang i Sjømatbedriftene.

Den frivillige avtalen utarbeidet med NLF, er et forslag til bransjestandard.

– Problemet er ikke mangel på vilje fra vår side, men det mangler regelverk og incentiver, legger Hestad til.

– Det er ingen kontroll på at man følger disse anbefalingene, og det som forundrer meg er at det offentlige ikke har vært "på ballen" her.

IKKE SLIK VI VIL HA DET: - Avrenning er et problem vi har holdt på med i mange år, jeg har vært med på kontroll med politiet og veivesenet og har selv sett dette. Dette er ikke slik vi ønsker å ha transporten i Norge, sier Kjetil Hestad.

Fra Samferdselsdepartementet har det ikke kommet noe krav om transport i lukket kasse, så etter at fisken er lastet er det opp til transportøren.

– Om ikke staten griper inn vil dette bare fortsette uansett. Vi er forbannet for at dette ikke har skjedd for lenge siden, kommenterer Hestad.

Han omtaler det som et problem, både omdømmemessig og trafikkmessig.

– Min største frykt er at det skjer en alvorlig ulykke på grunn av dette. Det er en unnlatelse å ikke gjøre noe med det!

Næringsorganisasjonen vil ha slutt på avrenningen, om det er med lukket kasse eller andre teknologiske løsninger.

– Vi har gjort vårt, og nå må departementet på banen og innføre regler som får bukt med dette.

- Hva er årsaken til at man fortsatt bruker kasser som slipper ut smeltevannet? Hvorfor ikke bruke tette kasser?

– Mange av kassene er designet for å drenere ut smeltevannet for å hindre at fisken blir liggende i vann i for lang tid, men ingen trailere har oppsamlingstank for smeltevann som havner på gulvet, forklarer Hestad.

- Hvorfor holdes ikke varene frosset hele veien?

- Det smelter fordi rommet har for høy temperatur, og at fisken pakkes for varm. Det er stor forskjell om du pakker den i 6 grader i stedet for 4 grader som er anbefalt. Jo varmere fisken er, jo raskere smelter isen rundt.

Hestad tror også at kjøletrailerne ikke holdes kalde nok for å spare på diesel. Altså et kostnadsspørsmål. Han legger til at det ikke er meningen at fisken skal dypfryses under transport.

Han forklarer at det pågår forsøk og utvikling på systemer som kan bruke en annen form for kjøling og prøving med andre typer kasser.

SØLEPYTT MED FISKEVANN: Det var mer enn bare "drypping" fra semitraileren som denne søledammen illustrerer.

Reglene ved transport av fisk - avrenning fra lastebiler

Juridisk grunnlag: Avrenning fra vogntog er brudd på veitrafikkloven. Rent juridisk er det sjåføren som har hovedansvaret for å følge veitrafikkloven når man ferdes på norske veier.

Det konkrete problemet:

Et typisk vogntog kan ta med seg en fraktmengde på litt under 20 tonn fisk, men av dette utgjør inntil 4500 kg frossen is. På en 36 timers etappe kan det fort slippe ut rundt 3000 liter fiskeslam.

Kilder: NLF, NRK og Lovdata