EU skal bli en verdensleder innen klima, og vil i år gjøre Europa “Fit for 55” med en tiltakspakke som vil forplikte og tilrettelegge for å kutte klimautslipp med 55% innen 2030. (Foto: Etienne Ansotte/EC - Audiovisual Service)
Mens vi venter på «fit for 55»
«Fit for 55» er ikke en plan for formkurven til forfatteren om fem år, men en plan for hvordan Europa skal nå målet om å ha redusert klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030.
Arnt-Einar Litsheim, fagdirektør i Norske HavnerArnt-EinarLitsheim, fagdirektør i Norske Havner
Publisert
Annonse
Fakta: Arnt-Einar Litsheim
Arnt-Einar Litsheim er fagdirektør i Norske Havner. Han har blant annet vært leder av Politisk avdeling i Finansforbundet (2008-2011), direktør i Norske Havner (2012-2018). Litsheim begynte i stillingen som fagdirektør i samme havneorganisasjon etter at KS- Bedrift Havn og Norske Havner slo seg sammen i 2019. Litsheim er utdannet ved UiB OG UiO.
Rådet vedtok i fjor at EU skal være klimanøytralt i 2050. «Fit for 55»-planen er varslet medio juli 2021, og vil sette standarden for mye av det arbeidet som skal skje innen ulike samfunnssektorer. Transportsektoren er av EU-kommisjonen fremhevet som et sentralt område. Og EU har innført et nytt regelverk for å klassifisere grønne investeringer – kalt «taksonomi» – som skal fremme bærekraft.
Mens vi venter på «fit for 55»-pakken, så vil Stortinget i løpet av første halvdel av juni legge frem den kommende nasjonale transportplan (NTP) for de neste 12 årene. For to uker siden slapp Fremskrittspartiet nyheten om at de ville øke planens rammer med 400 milliarder. Ifølge partiet er det mye ugjort på veisiden, og det planlegges firefelts motorveier over hele landet. I forkant av dette hadde Arbeiderpartiet foreslått at tiden var moden for å «pusse støv» av Nord-Norgebanen. Faren er altså stor for overbudspolitikk.
Alt er visst i spill, og mye tyder på at det nå skal kjøres slalåm i Stortinget. Utfallet av en slik kjøring er ikke gitt, og det kan være stor fare for at den kommende NTP vil bestå av prosjekter som ikke hverken er ønsket eller lar seg realisere. Legger vi til at vi skal inn i en valgkamp, så blir denne situasjonen ytterligere komplisert. Samferdsel er et samfunnsområde som er politisk eksponert. Alle i dette landet har en aksje i ønskede investeringer innenfor samferdsel.
Også i Europa er transport et særdeles viktig politikkområde. Både EU-kommisjonen og EU-parlamentet har ambisiøse mål for sektoren. Målet er krystallklart: en mer bærekraftig transportsektor som bidrar til grønn vekst for kontinentet. Europa er det kontinentet i verden som er mest fremoverlent innen bærekraftig samfunnsutvikling. EUs taksonomi skal bidra i en slik retning, og de ulike transportformene skal bli mer klima- og miljøvennlige. Fokus er på utslipp og hvordan en blant annet skal få til nullutslippshavner fremover. I sommerens pakke vil EU-kommisjonen fremme regelverksendringer som skal bidra i ønsket retning. Sentrale initiativ er direktivet for alternative drivstoffer (AFID), energiskattedirektivet, karbonprising og eurovignettdirektivet. Sammen med Recovery og Resilience plan og Next Generation EU, skal regelverksendringen gjøre EU i stand til realisere «fit for 55»-målet.
Det er EU-kommisjonens DG Move som har hovedansvar for å utforme forslag til fremtidens transportpolitikk i EU. Norge er ikke medlem av EU, men det som skjer på transportområdet har direkte relevans gjennom EØS-avtalen. Hvis EU i større grad lykkes med en strategisk overordnet transportpolitikk, så vil jeg anta at også norske aktører vil kunne høste lærdom av dette. Jeg har for en god stund siden i denne spalten tatt til orde for en overordnet enhet mellom dagens transportetater og departementet, og som har som hovedoppgave å tenke strategisk og overordnet. Det er også beskrevet et behov for en ny organisering av arbeidet med transportpolitikken i forslaget til NTP. Det er ikke umulig at «nytenkning» her også vil gjøre Norge «fit for 55».
