Arbeidsliv:

NHO: - Dette går ikke lenger!

NHO-sjefen ser med bekymring på kostnadene næringslivet har med høyt sykefravær. Nå ønsker han at også karensdag bør utredes i Norge, men henvisning til hvordan svenskene fikk redusert sitt sykefravær.

Publisert
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Vi nordmenn er et "skjørt" folkeslag, i hvert fall hvis man ser på sykefraværet i Norge sammenlignet med andre land. Og "nordmann" i denne forstand er alle som bor innenfor landets grenser og nyter godt av den norske sykelønnsordningen. 

Selv innen samme selskap, med kontorer i flere land, ser man en klar trend: I Norge har ansatte høyere sykefravær, til tross for liknende arbeidsoppgaver og kvalifikasjoner. Sammenlignet med våre naboland, Sverige og Danmark, trekkes den gunstige sykelønnsordningen i Norge ofte frem som en del av forklaringen. Terskelen for å bli hjemme er lav, og kostnadene havner hos arbeidsgiverne. 

– Nok er nok

NHO-sjef Ole Erik Almlid er tydelig: 

– Dette går ikke lenger! Høyre og Ap kan ikke lenger frede sykelønnsordningen, sier han i et intervju med VG. Almlid har ikke konkludert med at innføring av karensdager er rett medisin, og erkjenner at en slik innføring også kan ha negative konsekvenser (se NHOs posisjonsdokument nederst på siden). Han ønsker imidlertid at man tar diskusjonen. 

Han viser til at sykefraværet i Norge nå har nådd 7,1 prosent, det høyeste nivået siden svineinfluensaen for 15 år siden. 

- Dette er et alarmerende høyt nivå som koster næringslivet dyrt, påpeker han. 

Forhandlinger om IA-avtalen

Mandag starter forhandlingene om en ny fireårig IA-avtale, der hovedmålet er å få ned sykefraværet. Almlid mener at alle virkemidler må vurderes, inkludert karensdag. 

– Vi må legge alt på bordet. Selv om en karensdag kan ha ulemper, må vi tørre å diskutere den. Vi må også se på fastlegenes rolle og NAVs oppgaver i sykemeldingsprosessen, sier Almlid. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 1,7 millioner sykefraværsdager var egenmeldte, mens rundt ni millioner dager ble godkjent av lege. Almlid understreker at sykefraværet ikke kan fortsette å stige i samme takt. 

På kollisjonskurs med LO - ønsker enda flere egenmeldingsdager

LO er derimot sterkt kritisk til innføring av en karensdag. 

Ikke bare er de sterkt kritisk til å påføre arbeidstakere økonomisk belastning når de er syke, LO-leder Peggy Hessen Følsvik tar til orde for at sykelønnsordningen bør bli enda mer gunstig (!).

- Vi foreslår å lovfeste retten til egenmeldinger utover de tre dagene som ligger der i dag, i tråd med det som gjaldt for den forrige IA-avtalen, sier hun til NRK.

LO-nestleder Steinar Krogstad sier at organisasjonen er villig til å diskutere alt for å få ned sykefraværet – bortsett fra å redusere ytelsene. 

– Karensdag er ikke veien å gå, sier Krogstad, og legger til at det ikke er riktig å påføre arbeidstakere økonomisk belastning når de er syke. 

Stortinget på sidelinjen

Almlid retter også kritikk mot politikerne, spesielt Høyre og Arbeiderpartiet, som han mener forsøker å frede dagens sykelønnsordning. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har uttalt at hun er enig i at sykefraværet må ned, men mener karensdag ikke er løsningen. Hun peker på at det er langtidsfraværet som er den største utfordringen i Norge, og at dette ikke kan løses med å la arbeidstakere betale for den første sykedagen selv. 

NHO-medlemmene støtter

En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter viser at det er bred støtte for å gjøre endringer i sykelønnsordningen. Hele 66 prosent av de spurte lederne mener dagens ordning må justeres, og mange etterlyser også sterkere fokus på graderte sykmeldinger. Almlid avslutter med en klar beskjed: 

– Jeg kommer ikke til å signere en ny IA-avtale som ikke medfører nødvendige endringer for å få sykefraværet ned. Hittil har vi mislykkes, og det er på tide med nye løsninger. 

Høyre åpen for å endre miksen

Høyre-nestleder Henrik Asheim støtter også behovet for endringer, men ønsker ikke en karensdag. Han mener staten bør ta en større del av kostnaden ved korttidsfravær, mens arbeidsgivere bør bidra mer ved langtidsfravær.

NHO: - Disse fire punktene bør diskuteres

Punktene nedenfor er gjengitt fra NHO og fungerer som et posisjonsdokument før nye forhandlinger om IA.

  •  Sykelønnsordningen. Ordningen kompenserer arbeidstaker for tapt arbeidsinntekt. Ordningen er spesiell på flere måter, men særlig fordi den gir 100 prosent kompensasjon av lønn for en arbeidstaker ikke kan jobbe. Det står i kontrast til andre velferdsordninger som dagpenger eller uføretrygd. Når kostnadene ved sykefravær øker, bør forsikringsordningen vurderes. Vi bør lage en ny innretning hvor arbeidstakere gis sterkere insentiv til å være i jobb – og arbeidsgivere til å få sine ansatte tilbake. Vi er villige til å se på en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttids- til mer langtidsfravær. Arbeidstakersiden bør være villig til å se på innretninger som kan styrke arbeidstakernes grunn til å komme på jobb.
  • Legenes rolle. Fastlegene er under stort tidspress og bør ha bedre verktøy for å velge tilrettelegging for jobbnærvær istedenfor å utstede sykemelding. For å få til dette bør vi utvikle systemer for tettere, bedre og mer digital samhandling mellom leger, arbeidstakere, arbeidsgivere og NAV.
  • Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø har betydning for sykefraværet, og det vet også bedriftene. Selv om vi er i Europa-toppen på godt arbeidsmiljø, må vi være villige til å tenke nytt og jobbe enda mer systematisk med oppfølging av dette fremover. Godt arbeidsmiljø er i alles interesse. Bedriftene trenger folk på jobb, og ansatte trenger en arbeidsplass det er godt å være på. 
  • Karensdag. Er karensdag medisinen mot høyt sykefravær? Det korte sykefraværet utgjør om lag 15 prosent av det samlede sykefraværet og har vært langt mer stabilt enn langtidsfraværet. Karensavdrag, der arbeidstager ikke får lønn første dag med sykefravær, er innført i Sverige og har trolig bidratt til å trekke ned sykefraværet der. Løsningen har likevel noen utfordringer: 
    • Økte forskjeller mellom dem som kan ha hjemmekontor og ikke
    • Insentiv til å møte på jobb med smitte
    • Kronisk syke kan vegre seg for å prøve seg tilbake i jobb og måtte ta kostnaden for en ny sykedag. NHO har derfor ikke konkludert om karensdag. Det vi har sagt er at vi må tørre å drøfte alle sider ved sykelønnsordningen i de innkommende IA-forhandlingene. Det viktige er å finne løsninger sammen. Og med de utfordringene som perspektivmeldingen setter ord på har vi som ansvarlige parter en plikt til å ta opp vanskelige tema, herunder søke etter løsninger som bidrar til å snu utviklingen som vi nå ser.
Powered by Labrador CMS