Transporttyveri – farer og forholdsregler

Transporttyveri er noe som skjer, men som få snakker om. Forbrytelsene forekommer i mange varianter. Transporttyveri representerer en risiko – men og en risiko som ofte kan håndteres. Bare spør Arild Larsen, mangeårig tidligere fagsjef i If Skadeforsikring.

Publisert Sist oppdatert
Arild Larsen, mangeårig tidligere fagsjef i If Skadeforsikring, er en av Norges fremste eksperter på transporttyveri.

Både i Norge og nedover på Kontinentet er det etter hvert dukket opp en god del – om enn langt fra tilstrekkelig – med antatt sikre parkeringsplasser for lastebiler. I utgangspunktet tilrådes sjåførene å bruke disse. Men saken er ikke alltid så enkel, forteller Arild Larsen.

– Disse parkeringsplassene er gjerne i privat eie. Utfordringene her er at en del eiere kun er opptatt av å tjene mest mulig – og gir sikkerheten på båten. Står du som sjåfør på en slik parkeringsplass tett i tett med 20 andre lastebiler er det ikke så lett å holde oversikten.

Og Arild Larsen fortsetter:

– Vi i transportforsikring «hater» kapellbiler med presenning og skapbiler med dårlige låser. For kapellbiler skal det ikke mer enn snitt til med en skarp kniv i presenningen for å blottlegge – og få tilgang til godset.

- Hva om transportøren tar seg en pause, men ikke låser døren før han kjøper seg en hamburger, gå på do, tar pålagt hvilepause eller lignende?

– Det er å anse som grov uaktsomhet og kan få store følger for transportøren, forteller Larsen.

Transportørens begrensede ansvar

Men slike forsømmelser fra transportøren er langt fra det vanlige. Generelt er transportjussen slik at ved tyveri av gods må transportøren bevise at han har tatt vare på godset på en ansvarlig måte. For transportkjøper kan det være vanskelig å imøtegå dette. Blir sjåføren utsatt for ran er dette en type hendelse sjåføren som oftest verken kunne forutse eller verne seg mot (force majeure). Om transportøren blir funnet skyldig får vareeier – i henhold til gjeldende regler – kun erstatning i forhold til godsets bruttovekt.

Arild Larsen utdyper:

– I gjennomsnitt får skadelidende transportkjøper kun igjen rundt 20 prosent av varens salgsverdi fra transportør ved blant annet tyveri. Dette i motsetning til om vareeier har tegnet transportforsikring. Her legges varenes salgsverdi til grunn samt i utgangspunktet en antatt fortjenestemargin på 10 prosent til grunn, forteller han.

Så vel rettsutviklingen generelt som kravet til påseplikt for hovedtransportøren overfor underleverandører har tydeliggjort at parten som inngår fraktkontrakt med transportkjøper også hefter for tyveri av gods begått av underordnede aktører. Dette gjelder i særdeleshet ved varetransport landeveis i Europa.

Digitale bestillingstyverier

Digitale transporttyverier kan ta mange former. Kriminelle kan hacke seg inn på transportkjøpers og transportørers datasystemer. Da kan de lokalisere avsender- og mottakersted og typen gods. På dette grunnlag kan forsendelsen rutes til tyvenes sted istedenfor til varemottakers adresse. Jamming av transportørens GPS-data kan vanskeliggjøre sporingen av godset. Ifølge Arild Larsen og hans kontakter i If Skadeforsikring har vi hittil sett mindre av denne type tyverier i Norge. Men undersøkelser blant tyske bedrifter (Deutsche Verkehrszeitung) tyder på at dette er denne typen transportkriminalitet bedriftene i dag først og fremst frykter i Tyskland.

Krav til vareeier

Arild Larsen understreker at vareeiere kan gjøre mye for å sikre seg mot tyveri, også med mer tradisjonelle virkemidler. Under er noen viktige punkter fra hans «smørbrødliste»:

  • Sørg for nøytral transportemballasje! En kasse merket «Samsung Galaxy top model» eller lignende kan også leses som en» invitasjon» til tyveri
  • Heller ikke merkingen av godset bør være «fristende». Merking av legemidler på latin kan for eksempel gi god nok informasjon for en mottaker på et apotek.
  • Velg en seriøs transportør! For forfatterens regning kan bemerkes at kjøp av frakttjenester via transportportaler der du ikke kjenner transportørens identitet kan utgjøre en risiko for at godset havner i feil hender
  • Vær oppmerksom på utsatte transportruter – og avklar dette med transportør i forkant!

Overholdelse av disse kravene vil også påvirke transportkjøpers sjanse for å få tilbake penger ved tyveri av godset, det være fra så vel forsikringsselskap som fra transportør. Vareeiere – og transportører – kan videre overveie å bli medlem i sikkerhetsorganisasjonen TAPA (se faktaboks).

FAKTA: TAPA

  • Transported Asset Protection Association (TAPA) arbeider internasjonalt for å redusere kriminalitet knyttet til transport.
  • Organisasjonen ble stiftet i USA i 1997 og fra 1999 ble også europeiske selskaper en del av ordningen.
  • TAPAs regelverk krever blant at terminaler har videosystemer, adgangskontroll, alarm, vakttjeneste, utpasseringskontroll, fysisk sikring av bygg, dører, porter, vinduer og vegger. Det er også krav til brukere, kontroll og sikring av de ulike systemer, samt periodisk vedlikehold og sikkerhetsrutiner.
  • TAPA-sertifisering bekrefter at selskapet har implementert høye sikkerhetsstandarder for godstransport.
  • Kilde: Store Norske Leksikon. Utdrag fra artikkelen Transportkriminalitet.



Powered by Labrador CMS