Transporttyveri er noe som skjer, men som få snakker om. Forbrytelsene forekommer i mange varianter. Transporttyveri representerer en risiko – men og en risiko som ofte kan håndteres. Bare spør Arild Larsen, mangeårig tidligere fagsjef i If Skadeforsikring.
Arild Larsen, mangeårig tidligere fagsjef i If Skadeforsikring, er en av Norges fremste eksperter på transporttyveri.
Både i Norge og
nedover på Kontinentet er det etter hvert dukket opp en god del – om enn langt
fra tilstrekkelig – med antatt sikre parkeringsplasser for lastebiler. I
utgangspunktet tilrådes sjåførene å bruke disse. Men saken er ikke alltid så
enkel, forteller Arild Larsen.
– Disse
parkeringsplassene er gjerne i privat eie. Utfordringene her er at en del eiere
kun er opptatt av å tjene mest mulig – og gir sikkerheten på båten. Står du som sjåfør på en slik parkeringsplass
tett i tett med 20 andre lastebiler er det ikke så lett å holde oversikten.
Og Arild
Larsen fortsetter:
– Vi
i transportforsikring «hater» kapellbiler med presenning og skapbiler med
dårlige låser. For kapellbiler skal det
ikke mer enn snitt til med en skarp kniv i presenningen for å blottlegge – og
få tilgang til godset.
- Hva om transportøren
tar seg en pause, men ikke låser døren før han kjøper seg en hamburger, gå på
do, tar pålagt hvilepause eller lignende?
– Det
er å anse som grov uaktsomhet og kan få store følger for transportøren, forteller Larsen.
Transportørens
begrensede ansvar
Men slike
forsømmelser fra transportøren er langt fra det vanlige. Generelt er transportjussen
slik at ved tyveri av gods må transportøren bevise at han har tatt vare på
godset på en ansvarlig måte. For
transportkjøper kan det være vanskelig å imøtegå dette. Blir sjåføren utsatt
for ran er dette en type hendelse sjåføren som oftest verken kunne forutse eller
verne seg mot (force majeure). Om transportøren blir funnet skyldig får vareeier
– i henhold til gjeldende regler – kun erstatning i forhold til godsets
bruttovekt.
Arild Larsen utdyper:
– I gjennomsnitt
får skadelidende transportkjøper kun igjen rundt 20 prosent av varens salgsverdi fra
transportør ved blant annet tyveri. Dette i motsetning til om vareeier har tegnet
transportforsikring. Her legges varenes salgsverdi til grunn samt i utgangspunktet
en antatt fortjenestemargin på 10 prosent til grunn, forteller han.
Så vel
rettsutviklingen generelt som kravet til påseplikt for hovedtransportøren
overfor underleverandører har tydeliggjort at parten som inngår fraktkontrakt
med transportkjøper også hefter for tyveri av gods begått av underordnede aktører.
Dette gjelder i særdeleshet ved varetransport landeveis i Europa.
Digitale
bestillingstyverier
Digitale
transporttyverier kan ta mange former. Kriminelle kan hacke seg inn på transportkjøpers
og transportørers datasystemer. Da kan de lokalisere avsender- og mottakersted
og typen gods. På dette grunnlag kan forsendelsen rutes til tyvenes sted
istedenfor til varemottakers adresse. Jamming av transportørens GPS-data kan vanskeliggjøre
sporingen av godset. Ifølge Arild Larsen og hans kontakter i If Skadeforsikring
har vi hittil sett mindre av denne type tyverier i Norge. Men undersøkelser blant tyske bedrifter
(Deutsche Verkehrszeitung) tyder på at dette er denne typen transportkriminalitet
bedriftene i dag først og fremst frykter i Tyskland.
Krav til
vareeier
Arild Larsen
understreker at vareeiere kan gjøre mye for å sikre seg mot tyveri, også med
mer tradisjonelle virkemidler. Under er
noen viktige punkter fra hans «smørbrødliste»:
Sørg
for nøytral transportemballasje! En kasse merket «Samsung
Galaxy top model» eller lignende kan også leses som en» invitasjon» til tyveri
Heller
ikke merkingen av godset bør være «fristende». Merking av legemidler på latin
kan for eksempel gi god nok informasjon for en mottaker på et apotek.
Velg
en seriøs transportør! For forfatterens regning kan bemerkes at kjøp av
frakttjenester via transportportaler der du ikke kjenner transportørens identitet
kan utgjøre en risiko for at godset havner i feil hender
Vær oppmerksom på utsatte transportruter – og avklar dette med transportør i forkant!
Overholdelse av disse kravene vil også påvirke
transportkjøpers sjanse for å få tilbake penger ved tyveri av godset, det være
fra så vel forsikringsselskap som fra
transportør.
Vareeiere – og transportører – kan videre overveie å bli medlem i sikkerhetsorganisasjonen
TAPA (se faktaboks).
FAKTA: TAPA
Transported
Asset Protection Association (TAPA) arbeider internasjonalt for å redusere
kriminalitet knyttet til transport.
Organisasjonen ble stiftet i USA i 1997 og
fra 1999 ble også europeiske selskaper en del av ordningen.
TAPAs regelverk
krever blant at terminaler har videosystemer, adgangskontroll, alarm,
vakttjeneste, utpasseringskontroll, fysisk sikring av bygg, dører, porter,
vinduer og vegger. Det er også krav til brukere, kontroll og sikring av de
ulike systemer, samt periodisk vedlikehold og sikkerhetsrutiner.
TAPA-sertifisering bekrefter
at selskapet har implementert høye sikkerhetsstandarder for godstransport.
Kilde: Store Norske Leksikon. Utdrag fra artikkelen Transportkriminalitet.