Ifølge Oluf Martin Mohn i Dampskibsexpeditørenes Forening må alle ta i et tak for å gjøre sjøtransporten mere attraktiv. Men uten få unntak gjøres det motsatte.
Oluf Martin MohnOluf MartinMohn
PublisertSist oppdatert
Annonse
Oluf Martin Mohn
Det er over de siste årene gjort et stort stykke arbeid med å promotere transport til sjøveien. Vareeiere har forstått miljøaspektet ved å frakte last sjøveien. Det er gitt insentiver for å flytte last over til sjøveien. Dette har vært vellykket. Mesteparten av de varene som kommer inn over havn – skal ofte forbrukes i regionen rundt havnen – de varene som fraktes over havn bringes således raskt fra eller til den mest miljøvennlige transportåren – sjøtransporten. Og veinettet belastes kun lokalt. Sjøtransporten har hatt en fin utvikling de seneste årene.
Havnene har i 2020 hatt bortfall av inntekter grunnet Covid-19. Først og fremst er det de største cruise- og fergehavnene som er rammet av reduserte inntekter. Nå skal bortfall av disse inntektene dekkes inn.
I og med at cruise- og fergetrafikken fremdeles er lukket ned, så er det godsanløpene som rammes med disse økningene. Det fjernes insentiver, og det legges på leiepriser, vareavgifter, kai-vederlag og gebyrer som gir sjøtransporten kostnadsøkninger. I Oslo legger i tillegg operatøren av containerhavnen på et «Covid-19»-gebyr som kan øke inntektene til terminalen med rundt 2,5 millioner kroner i året. Det er mye antibac og munnbind det!!
Som i enhver kommunal virksomhet så kan man ikke umiddelbart se at det planlegges for sparetiltak – ingen reduksjon i administrasjon – nedbemanninger eller andre effektiviseringstiltak for å kompensere for bortfall av inntekter. I Oslo har Byrådet i tillegg bedt Oslo Havn KF om å legge til rette for at det betales et utbytte på 70 millioner kroner til Oslo kommune fra 2022. Dette hjelper heller ikke sjøtransporten når det er kundene av Oslo Havn KF (vareeier/forbruker) som er tiltenkt regningen.
Containerhavnen i Oslo har monopol på håndtering av containere i Oslo havn. Konkurrentene er enten de andre Oslofjord-havnene – eller transport på vei. Det er ingen andre steder å be om tjenester. Andre Oslofjord-havner er lite attraktive konkurrenter for last som skal til eller fra Oslo eller fylkene innafor. Oslo Havn KF som eier av infrastruktur og kaifront kan legge på sine priser i henhold til styrevedtak. Container-operatøren kan øke sine priser uten at kundene har noen andre alternativ enn nabohavner. Monopolister bør fare frem varsomt i sin prissetting.
På Svinesund sies det at det planlegges for «fast track» for lastebiler for tollklarering. Vi har ikke hørt at det planlegges noe tilsvarende for sjøtransporten. Det er viktig for sjøtransporten at det også i havnene er beste mulig praktiske og tekniske løsninger for sømløs inn- og utførsel av gods. Det er viktig at havnene som knutepunkt for sjøtransporten er konkurransedyktige både på kostnader og på effektivitet, inklusiv dokumentbehandling/tollklarering. For last som kommer fra Europa skal det svært lite til for at godset skyves over på veitransport.
Hvis de nåværende varsler om økning av gebyrer og avgifter for 2021 får pågå «uhemmet», så står deler av sjøtransporten overfor utfordringer – i en vedvarende sterk konkurranse med «veitransporten». Vi oppfordrer alle besluttende parter til å jobbe for de beste forutsetninger for sjøtransporten.