Har speditøren opptrådt uforsvarlig eller er han ansvarlig uansett?

Speditøren er ansvarlig for at godset ikke blir forsinket, skadet, kommer i manko eller går tapt fra godset er lastet og frem til det er losset og levert hos mottaker. Dette kalles varetektsansvaret. Vi ser det litt skjult formulert i NSAB § 6 siste ledd:

«Hvis de nøyaktige omstendighetene som førte til tap, skade, manko eller forsinkelse av gods mens godset var i speditørens varetekt, ikke kan påvises, skal ikke dette i seg selv anses som grov uaktsomhet fra speditørens side».

Varetektsansvaret gjelder også for sjøtransport, jf. sjøloven § 274, og luftfrakt, jf. luftfartsloven § 10-19. For sjøtransport og lufttransport er definisjonen av fraktførerens varetekt bundet til bestemte steder: Enten i havnene eller innenfor flyplassene.

Sjøfraktføreren er ansvarlig så lenge godset er i hans varetekt i lastehavnen, på skipet og i lossehavnen, jf. sjøloven § 274. Tilsvarende ansvarsregler gjelder for luftfraktføreren. Han er ansvarlig for tap, skade eller forsinkelse som inntreffer mens godset er i hans varetekt innenfor flyplassen og i luften, samt når godset blir lastet inn, utlevert eller lastet opp utenfor en flyplass hvis det er avtalt mellom partene, jf. luftfartsloven § 10-19.

Konsekvensen av varetektsansvaret for banetransport og sjøtransport er at speditøren, hvis han har opptrådt uaktsomt – altså på en måte som han ikke burde ha gjort –, er ansvarlig for skaden, manko eller tap av godset. Dette kalles et uaktsomhetsansvar. Det betyr at hvis speditøren kan bevise at han opptrådte helt som han skulle og ikke burde ha gjort noe annerledes, er han ikke ansvarlig. Regelen for dette står i sjøloven § 275 og 347. I § 275 står det:

«Transportøren er ansvarlig for tap som følge av at gods går tapt eller kommer til skade mens det er i transportørens varetekt om bord eller i land, med mindre transportøren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse av transportøren selv eller noen transportøren svarer for.»

Her ser vi at speditøren kommer unna ansvar hvis han selv kan bevise at han har opptrådt på en aktsom, forsvarlig, måte. I transportretten anses noe å være bevist hvis det er sannsynliggjort. Det vil si at det speditøren sier at skjedde, er mer sannsynlig enn det oppdragsgiver sier at skjedde. Vi sier gjerne at noe er sannsynliggjort når det er mer enn 50 % sannsynlig.

I kombinerte transporter, veitransporter og lufttransporter er speditørens ansvar strengere. Her har speditøren et såkalt objektivt ansvar. Det betyr at selv om speditøren har gjort alt riktig og opptrådt forsvarlig, så er han uansett ansvarlig hvis for eksempel godset på gaten på Gardermoen blir skadd. Dette står i luftfartsloven § 10-19 første ledd, første punktum:

«Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge av at godset blir skadd eller går helt eller delvis tapt som følge av hendelse inntruffet under lufttransport.»

Her ser vi at det er ingen unntak for hvis skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse fra speditørens side. De eneste unntakene fra det objektive ansvaret i luftfartsloven, NSAB og vegfraktloven er ansvarsfritaksreglene.

NSAB § 16 oppstiller åtte ansvarsfritak. De samme følger av vegfraktloven §§ 28 og 29 og luftfartsloven § 10-19. Disse deles gjerne inn i tre hovedgrupper:

1. Feil som kan føres tilbake til oppdragsgiveren (NSAB § 16 bokstav a, b, d, e, f og g)

2. Skade ved godsets egen beskaffenhet (NSAB § 16 bokstav c)

3. Omstendigheter utenfor partenes kontroll, også kalt force majeure-unntak (NSAB § 16 bokstav h)

På samme måte som speditøren etter sjøloven må sannsynliggjøre at han ikke opptrådte uaktsomt, må han etter luftfartsloven og NSAB sannsynliggjøre at det foreligger ansvarsfritak. Det må være mer enn 50 % sannsynlig at godset for eksempel ble skadd på grunn av for dårlig emballasje (ansvarsfritaksgrunn etter NSAB § 16 bokstav d) – ikke på grunn av dårlig sikring av lasten (speditørens ansvar etter NSAB § 5 siste ledd).

Den røde tråden for claims i transportretten er derfor, som alltid, at speditøren må sørge for å ha god dokumentasjon på utførelsen av oppdraget: E-poster, SMS-logger og aller helst bilder av godset ved lasting. Dette krever strenge internrutiner hos spedisjonsselskapene som kan oppleves som tungvinte, men som kan ha stor økonomisk betydning dersom man faktisk ikke forårsaket skaden på godset. Den enkelte sjåførs bilder tatt med smarttelefonen i lastehavnen går derfor direkte på bunnlinjen og bør ikke undervurderes.

Inside-advokaten

Runar Hansen og Karina Helgesen Aase leverer månedlige bidrag med fokus på transport- og spedisjons-juss til Logistikk Inside.

De jobber begge i Bull & Co Advokatfirma AS.

Bulls logistikk- og transportgruppe er blant Norges fremste i sektoren. Firmaets advokater har i en årrekke håndtert mange viktige og prinsipielle spørsmål for transportbransjen.

Bull samarbeider blant annet med NHO Logistikk og Transport om juridisk bistand til medlemsbedriftene. I tillegg bistår Bull flere store og mellomstore internasjonale og nasjonale spedisjons-, transport og logistikkbedrifter.

Bull har også spesialkompetanse innen bruk av NSAB 2015 og underviste i temaet på Speditørskolen 2021.