Stolt av historien, men ser først og fremst forover

Han tar oss igjennom IKEAs reise, fra et lite postordreselskap i Småland til en global merkevare. Vi skal innom fortid, nåtid og fremtid. Fra det velkjente cash and carry-konseptet, til dagens automatiserte distribusjonssentre og omnikanal-strategi.

En ting står fast: – IKEA er for de mange. Å skape en bedre hverdag for de mange menneskene er og forblir vår visjon og retning, understreker Jain.

Det er tre hovedretninger de konstant jakter forbedringer: Hvordan kan de bli mer tilgjengelige, rimelige og bærekraftige?

Penner på postordre 

Det er 82 år siden den da 17 år gamle Ingvar Kamprad etablerte IKEA. Da som et postordrefirma med penner og andre småvarer. I 1956, åtte år etter at de begynte å selge møbler, kom de opp med en genistrek: flatpakking. En liten revolusjon med tanke på effektivisering av logistikken. Enda lavere priser ble mulig når kundene selv tok monteringsjobben. Det banet veien for en voldsom vekst. I dag er de verdens største møbelkjede. En global gigant.

– Med 1,7 millioner forsendelser i året, på sjø og land, er vi blant de aller største transportkjøperne i verden. Det gir oss mulighet til å påvirke positivt, understreker logistikksjefen.

Ville øke tilgjengeligheten 

Det første varehuset i Norge åpnet på Nesbru i 1963. Cash and carry-konseptet, med store varehus med tilhørende lagre, var lenge et stort konkurransefortrinn. Men for å bevare sistnevnte, så de at de måtte øke tilgjengeligheten. Derfor etablerte de første av i dag åtte bynære utstillingslokaler og hentepunkter i 2020.

– For å være mer tilgjengelige utvidet vi med møtepunkter, og i dag kan du treffe oss midt i byen, digitalt, gjennom kundesenteret, ulike hentepunkter eller ett av planleggings- og bestillingspunktene våre, forteller Jain.

– Du kan hente eller bestille varer hos oss, enten på varehusene eller i en av de andre butikkonseptene våre. Vi kan levere hjem til deg, nesten uavhengig av hvor du bor i landet. I dag finnes det nesten ikke et postnummer vi ikke er tilgjengelige på. Det er kun Svalbard vi ikke leverer til. Det er et konkurransefortrinn, fortsetter han.

Automatisering og teknologi 

Det nye, sentrale distribusjonssenteret langs E6 i Vestby har nettopp åpnet, og gir dem enda flere muligheter. Det 43 000 kvadratmeter store bygget sør for Oslo har en kapasitet på to millioner ordrelinjer hvert år. Det øker tilgjengeligheten, samt reduserer kostnadene for både IKEA og kundene. Ved full operasjon vil 7 av 10 kunder på Østlandet kunne få varer på døren dagen etter bestilling.

– Vi bruker automatiseringsløsninger og teknologi som hjelper oss å holde kostnadene under kontroll. Det gjør oss i stand til å levere rimeligere produkter og tjenester til kundene, sier logistikksjefen.

Nå som IKEA har et distribusjonssenter i Norge, vil det også hjelpe dem med høyere andel bærekraftige transportløsninger.

– I dag får annenhver kunde levering med utslippsfrie biler fra IKEA, forteller Jain.

Distribusjonssenteret i Vestby vil forsterke dette, og gi dem høyere kapasitet.

– Varehusene våre var i sin tid selvforsynte, men vi har som sagt beveget oss fra cash and carry-modellen. Dette distribusjonssenteret er viktig for vår omnikanal-strategi.

Hvordan ser fremtiden ut?

Hos IKEA ser de mer fremover enn bakover. De har modellert hvordan de tror verden vil se ut i både 2040 og 2050. De skal være klare for å endre seg i takt med folk og samfunn.

– Vi tror at samarbeid blir en nøkkelfaktor fremover. Tidligere var en bedrifts konkurransefortrinn nok alene, men fremover må man inngå partnerskap på tvers, med mange interessenter, for å finne felles løsninger, sier Jain.

For møbelgiganten er inkludering et viktig begrep.

– Det handler både om inkludering i form av mangfold, men også med tanke på fremtidige partnerskap, understreker IKEA-direktøren.

Han mener da flere enn dagens viktige samarbeidspartnere som Posten Bring eller DSV.

– Vi skal være veldig åpne. Kanskje vi kan jobbe sammen med aktører som Oslo kommune eller OBOS for å se på hvordan folk ønsker å leve livene sine. Hvordan kan vi bygge en infrastruktur som understøtter det fra et logistikk-perspektiv? Det hadde vært veldig interessant og enormt inspirerende, sier direktøren.

Visjonen om at de skal «skape en bedre hverdag for de mange menneskene» står støtt. De hviler i hvert fall ikke på sine laurbær, og er på konstant jakt etter utvikling.

– Det meste er ennå ugjort, understreker Manish Jain.