Terrorbølgen rammer global vareforsyning og skaper sjokkbølger i internasjonal shipping

Kontekst:

Dette er Houthiene

Mandebsundet

• Stredet inn til Rødehavet ved Jemen heter Bab-el-Mandeb. Det er et smalt stred som ligger mellom Adenbukta og Rødehavet, som forbinder sistnevnte med Indiahavet.
• Stredet er omtrent 30 kilometer bredt på det smaleste, og det er om lag 100 kilometer langt.
• Alle skip som skal seile mellom Asia og Europa via Suezkanalen må seile forbi Bab-el-Mandeb.

Houthi-militsen i Jemen har erklært alle skip med en forbindelse til Israel som er legitimt militært mål. Det gjelder enten skipet eies av et israelsk selskap, om rederiet er israelsk eller om skipet kommer fra eller skal til en israelsk havn. Utfordringen er at angrepene har rammet blindt, og også flere skip som ikke har noen som helst tilknytning til Israel. Det dreier seg rett og slett om terrorbombing av internasjonale handelsskip. Angrepene skjer jevnt og trutt, senest i dag. Kun minutter før denne artikkelen ble publisert, kom nyheten om at det norskeide tankskipet Swan Atlantic, tilhørende Inventor Chemical Tankers, var beskutt.

Containerrederiene nekter å seile via Suezkanalen

Etter at containerskip fra både MSC og A.P. Møller-Mærsk ble angrepet forrige uke, har alle de store europeiskeide shippingselskapene varslet at de vil stanse all skipstrafikk forbi Mandebsundet som knytter Rødehavet til det indiske hav. Rederiene MSC, Maersk, CMA CGM og Hapag Lloyd kontrollerer cirka 54 prosent av den globale containerflåten og er fire av de fem største containerrederiene i verden (kinesiskeide COSCO Shipping er verdens fjerde største containerrederi). Også koreanske HMM og taiwanske Evergreen, har varslet at de vil seile rundt sydspissen av Afrika.

Det er verdt å merke seg at ingen av de kinesiske rederiene har ytret noen endring av seilingspraksis via Rødehavet, selv om OOCL har varslet at de ikke vil anløpe israelske havner så lenge trusselbildet er som det er nå.

Cirka 10 dager lenger seilingsrute

Suezkanalen er et ingeniørmessig mesterverk fra midten av 1800-tallet (åpnet i 1869) og som bidro til å revolusjonere global handel. Den nesten 20 mil lange kanalen gjennom Egypt bidrar til å skape en betydelig snarvei mellom Asia og Europa, via Rødehavet. Ifjor passerte 18.800 skip kanalen, hovedsakelig tankskip, tørrbulkskip og containerskip. Kanalen har vært en katalysator for global økonomisk vekst gjennom flere århundre. Å seile rundt sydspissen av Afrika vil fort legge til cirka 10 dager ekstra seilingstid, noe som tar lenger tid og krever betydelig mer drivstoff. 

Konsekvensen vil være at fraktprisene for sjøfrakt mellom Asia og Europa vil øke betraktelig i tiden fremover, dersom omdirigeringen blir en realitet.

Norge bedt om å bidra

Det er et betydelig internasjonalt press på å få sikret skipene som seiler via kanalen. For tiden er det en rekke militære fartøy i området, fra både USA, Frankrike og Storbritannia. Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, mener Norge bør delta i arbeidet, og dermed takke ja til den henvendelsen det norske utenriksdepartementet har fått fra USA om å bidra til en internasjonal maritim beskyttelsesoperasjon i Rødehavet.

- Dagens angrep understreker ytterligere alvoret i situasjonen i Rødehavet. Vi forventer at både norske og internasjonale myndigheter så raskt som mulig samler seg til felles løsninger for å sikre trygg ferdsel for sivile skip gjennom Rødehavet, meddeler han kort tid etter at Atlantic Swan ble truffet av "et objekt" i Rødehavet.

Logistikk Inside har bedt UD om en kommentar til denne henvendelsen om norsk bidrag i en sikkerhetsoperasjon, men hadde ikke fått noen tilbakemelding fra offisielt hold da denne artikkelen ble publisert

Danmark og flere andre land har mottatt tilsvarende henvendelse, og slik det ser ut er det ikke et spørsmål om det kommer sikringstiltak for internasjonal skipstrafikk, men i hvilken form, og om det vil være tilstrekkelig til at skipene føler at det er trygt nok å passere.

Diskusjonene vil handle om langt mer enn rene økonomiske kostnader for en slik sikringsoperasjon, da militært nærvær i regionen kan bidra til å øke spenningene ytterligere.

Houthiene er allerede i en betent og årelang borgerkrig i Jemen, en krig som ofte omtales som en proxy-krig (stedfortreder-krig) mellom Iran (som støtter Houthiene) og Saudi-Arabia (som støtter regimet som er internasjonalt anerkjent av FN som landets rettmessige myndighet). 

55 av 2183 omdirigert siden Galaxy Leader ble kapret

Søndag meddelte en talsperson fra kanalmyndigheten i Suezkanalen at 55 skip er omdirigert fra Suezkanalen og rundt Kapp det gode håp på Afrikas sydspiss siden 19. november, som var den dagen da Houthi-militsen kapret RoRo-skipet "Galaxy Leader". 2128 skip har seilt via Suezkanalen i den perioden, noe som medfører at de omdirigerte skipene kun har utgjort 2,5 prosent av den totale trafikken. Uten at det er spesifisert nærmere, er det grunn til å anta at en stor del av skipene er skip som har hatt en eller annen tilknytning til Israel (rederiet ZIM har for eksempel omdirigert sine skip) eller som er omdirigert de siste dagene.

Tallet vil ventelig stige betydelig den kommende tiden.