Debatten om formueskatt fikk mye oppmerksomhet under Arendalsuka. Blant dem som tok ordet, var Erling Digernes, en av medeierne og en del av bedriftsledelsen i den tradisjonsrike familiebedriften Rauma Ullvarefabrikk i Møre og Romsdal. Han pekte på at skatten reduserer selskapets evne til å investere i ny teknologi og produksjonskapasitet.
– Formueskatten er en direkte hemmer for investeringer i norsk industri, sa Digernes i en paneldebatt.
Rauma Ullvarefabrikk har gjennom cirka hundre år vært en lokal hjøresteinsfabrikk i Rauma - som i dag sysselsetter rundt 60 personer. Hvert år foredler selskapet ca. 250 tonn norsk ull til diverse produkter.
- En
slik gammel tradisjonsproduksjon har gjennom året gått fra å være veldig
arbeidsintensivt til å bli veldig kapitalintensivt. For å overleve og være
konkurransedyktig, så kreves det kontinuerlig veldig store investeringer for å
holde produktiviteten og konkurransekraften. Et eksempel på de siste
investeringene vi har gjort er "whole garment"-teknologi, såkalt 3D-striking, som har
gjort det mulig for oss å ta tilbake produksjon av ferdige klær til Norge. I
den forbindelse handler det om å tilrettelegge for å kunne investere for videre
produksjon og verdiskapning, sa han.
Ifølge Digernes legger dagens skatteregime press på norskeide virksomheter som vil vokse. Han fremhever at konkurranseevnen svekkes når eiere må ta ut kapital til å betale skatt, i stedet for å kanalisere midlene til ny produksjon og innovasjon.
– Vi opplever formueskatten som en voldsom likviditetsbelastning, sa Digernes og pekte på at eierne årlig tapper selskapet for cirka to millioner kroner for å betale formueskatten.
- Hadde vi fått bruke pengene på utvikling fremfor skatt, ville vi kunnet skape flere arbeidsplasser og styrke vår posisjon internasjonalt, sa Digernes, og la til at formueskatten alene kunne betalt tre 3D-strikkemaskiner hvert halvannet år. Istedenfor å sette bedriften i en stadig bedre situasjon gjennom reinvesteringer opplever de at investeringsevnen får seg et årlig skudd for baugen.
- Hovedpoenget må jo være å la bedriften ha mulighet til å
bygge sin egen kapital for å kunne få et riktig investering. Det er litt
vanskelig å kjenne seg igjen i det som blir sagt om formueskatten knyttet til de såkalt "rike". Det burde være veldig lite kontroversielt å anerkjenne at det
finnes to typer formue: Du har det som er overflodsformue, altså privat luksusformue.
Det kan gjerne formuesbeskattes for min del. Men den type formue som er uløselig
knyttet til driftsbygninger, maskiner, utstyr, det har ingenting med fordelingspolitikk å gjøre.
Tvert imot, det går ut over investeringsevne, det går ut over lønnsevne. Og så
lenge vi har den klampen om foten, så er det veldig, veldig vanskelig å utvikle
bedriften videre. "Rikdommen" som det blir siktet til, det er veldig, veldig langt
fra vår hverdag, mente han.
