Vareeierne er mer glad i veitransport enn noen gang
Vareeierne setter stor pris på fleksibiliteten til lastebilen, som styrker sin posisjon sammenlignet med de andre transportformene i vår årlige vareeierundersøkelse.
For fjerde år på rad har vi spurt vareeierne om hvilke transportformer de bruker og foretrekker. De har gitt en score fra 6 (best) til 1 (dårligst).
Valget av transportform avgjøres i hovedsak av:
Godsets beskaffenhet (hva slags gods som skal fraktes)
Geografi (hvor godset skal hentes og leveres)
Volum (hvor stort kvantum det er snakk om)
Krav til ledetid (hvor raskt transporten må gjennomføres)
Med disse parameterne på plass kan man i ni av ti tilfeller forutsi hvilken transportform som benyttes og foretrekkes av de ulike vareeierne.
Vår oversikt viser at den innbyrdes rangeringen av de ulike transportformene har vært uendret gjennom flere år.
Lastebilen mest populær - og har styrket sin relative posisjon
Lastebilen er mest populær og mest brukt, noe som skyldes at den er en sentral del av enhver transportkjede. Om den ikke brukes for alle transportetappene benyttes den vanligvis både i første og siste etappe av en lang transportkjede.
Den har også en fleksibilitet som ikke kan matches av noen andre transportformer. Det er alltids en vei og vareeieren vil som regel ha gode muligheter til å bestemme selv når transporten skal gå. For at andre transportformer i det hele tatt skal vurderes er det en forutsetning at det er tilgang på infrastruktur (tilgang til kai, jernbaneterminal eller lufthavn) og det er gjerne tidsmessige utfordringer (fastsatte rutetider istedenfor når det passer for vareeier).
Tilbakemeldingene fra vareeierne viser at lastebilen har sterk oppslutning både for inngående og utgående varestrøm, og populariteten holder seg stabil fra år til år.
Derimot er det bekymringsfullt at oppslutningen og populariteten til de øvrige transportformene ser ut til å falle.
Sjøtransport dårligere score enn i fjor
Sjøtransporten er særlig viktig for inngående varestrøm. Mange av vareeierne i vår undersøkelse får varer fra Asia (eller andre kontinenter), der deep sea-transport ofte er eneste alternativ.
Krisen i Midtøsten, som har medført lengre transporttid og lavere rutepålitelighet, kan delvis forklare den lavere populariteten til sjøfrakt i 2024 sammenlignet med året før for inngående varestrøm. Det forklarer imidlertid ikke at det er en større nedgang i populariteten for utgående varestrøm, som i hovedsak vil si shortsea sjøfart innenriks (det er kun noen få av vareeierne som har deep sea vareeksport).
En mulig årsak til nedgangen kan være at sjøtransporten lider noe under veitransportens fremgang på miljøfronten. Med mye fokus på bedre lastebilmodeller, ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for biogass, har nærskipsfarten havnet litt i skyggen.
Som en stolt sjøfartsnasjon er det på sin plass at nærskipskorridorene får økt oppmerksomhet og brukes mer av vareeierne. Det vil gi en hyggelig miljøprofil for transporten, samtidig som det også vil bidra til å lette presset på et allerede presset vei- eller jernbanenett.
Kladdeføre i jernbanesporet
Mens sjøfrakt står sterkt for inngående varestrøm, har jernbanefrakt opparbeidet en sterk posisjon for utgående varestrøm i Norge, særlig i jernbanekorridorene mellom Oslo og de andre storbyer i Norge i andre landsdeler. I europeisk målestokk har norsk jernbanefrakt en relativt sterk posisjon for regional transport. Men blant våre vareeiere får jernbanen i 2024 en merkbart dårligere score enn i 2023 og 2022. Og det for både inngående og utgående varestrøm.
Her er det imidlertid verdt å påpeke at vi spurte vareeierne om å gi sin "dom" over de ulike transportformene i mars og april i år. Timingen var langt ifra ideell for jernbanens del. Store utfordringer i viktige jernbanekorridorer de siste månedene har påvirket oppslutningen til jernbanetransport. Eksempler inkluderer:
Rehabiliteringen av Randklev bru på Dovrebanen etter kollapsen i august 2023,
avsporinger på Ofotbanen som førte til tidkrevende rehabilitering av infrastrukturen på svensk side som stanset all jernbanetrafikk til Narvik,
samt oppryddingsarbeider etter avsporingen på Bergensbanen i Arna i mars.
Disse problemene har på hver sin kant bidratt til å fjerne gods fra bane til vei. Fra bransjehold har vi hørt mange som har snakket om viktigheten av å gjenvinne tilliten. Det vil forhåpentligvis skje nå som banestrekningene er oppe og går som normalt igjen.
Når det er sagt, så har redaksjonen fått ganske klare tilbakemeldinger fra store norske vareeiere om at de fortsatt vil bruke jernbanen, noe som indikerer at jernbanetransport for mange av de store aktørene har blitt en driftsmodell som har ”satt seg”, og at vareeierne heller bygger opp fleksibilitet ved avvikshåndtering enn å velge bort jernbanetransport.
Flyfrakt - lite utbredt og med et pris- og imageproblem
Heller ikke flyfrakt har hatt noen gunstig utvikling de siste tolv månedene. Det er stadig den klart minst populære og utbredte transportformen, noe som er naturlig å koble til transportformens prismodell og kapasitetsbegrensninger, som medfører at flyfrakt ofte priser seg ut av konkurransen med andre transportformen, og at fly først og fremst benyttes for:
tidssensitivt gods (ekspressfrakt, sjømat, etc.),
for høyverdisendinger
eller for små leveranser.
Flytransport sliter også med et frynsete rykte innen bærekraft og miljø, som først vil bli bedre når SAF (sustainable aviation fuel) og mer miljøvennlig flytransport blir mer utbredt.
Vareeierundersøkelsen 2024
Undersøkelsen er utført av søsterpublikasjonene Logistikk Inside og Moderne Transport, i samarbeid med analyseselskapet Friske Fakta AS som har stått for den tekniske tilretteleggingen og innsamling av svar.
Det var 51vareeiere som besvarte undersøkelsen, med en betydelig overvekt av større selskaper.
Samlet omsetning for selskapene i 2022 (siste år med offisielle regnskapstall for samtlige) var 477 milliarder kroner.
Gjennomsnittlig omsetning per vareeier: 9,35 milliarder kroner.
Medianomsetning: 2,2 milliarder kroner (middelverdi, selskap nr. 26 når man rangerer selskapene fra høyest til lavest omsetning).
Antall vareeiere med over en milliard kroner i omsetning: 36
