Vlantana er et forholdsvis stort, familieeid europeisk transportselskap med opphav i Litauen. Der selskapet har fortsatt veksten på kontinentet, ble det en bråstopp i Norge for to år siden.
Det norske datterselskapet Vlantana Norge var på et tidspunkt et av landets største veitransportselskaper med over 150 lastebiler i trafikk på norske veier, men som kjent var veksten og gode økonomiske tall bygget på et skrøpelig fundament av sosial dumping. De dårlige arbeidskårene for sjåførene og en høyst tvilsom forretningsførsel gjorde at kundene flyktet - og konkursen var et faktum i april 2020.
De dårlige arbeidsvilkårene ble for alvor avdekket i en stor kooridnert kontrollaksjon
I en mye omtalt rettsak sommeren 2021 gikk eier Vladas Stoncius jr. på et nytt sviende nederlag. 52 tidligere sjåfører stevnet sin tidligere arbeidsgiver for retten i Romerike og Glåmdal for mangelfull lønnsutbetalinger, og ble tilkjent 13,4 millioner kroner.
Vladas Stoncius jr, tidligere eier og styreleder, ble holdt personlig ansvarlig. Saken ble anket, men Lagmannsretten fastholder dommen i en fersk dom, melder FriFagbevegelse. I tillegg til den opprinnelige erstatningssummen er det påløpt forsinkelsesrenter, og han må også betale 6,7 millioner kroner i saksomkostninger.
- Systematisk underbetaling av sjåførene
Lagmannsretten legger til grunn at domsavsigelsen i tingretten er korret. Der sto det blant annet:
Tingretten fant det sannsynliggjort at:
«Vlantana Norge AS hadde etablert et gjennomarbeidet lønnsregime som ga selskapet fiktiv dokumentasjon på at selskapet forholdt seg lojalt til regelverket. Saksøkerne innordnet seg etter selskapets regime, hvilket var en forutsetning for å kunne arbeide for selskapet. I realiteten ble sjåførene systematisk underbetalt. Partene forholdt seg til muntlige avtaler om avlønning etter faste dagsatser. De muntlige avtalen ga sjåførene en høyere lønn enn de ville mottatt i hjemlandet, men lønnen var lavere enn sjåfører har krav på etter preseptorisk norsk lov. Saksøkerne er ikke bundet av samtykkene eller avtalene som ga dem dårlige lønnsbetingelser enn lovfastsatt minstelønn.»
Retten hadde også følgende merknad i forbindelse med dommen:
«Som følge av regimet selskapet praktiserte, er det ikke mulig å fastslå med nøyaktighet hvor mange arbeidstimer saksøkerne skulle hatt betaling for. Det må utvises et skjønn. Ved skjønnsutøvelsen har retten funnet det mer sannsynlig at saksøkerne er berettiget mer i lønn enn de har fremsatt krav om, enn at kravene er for høye. Enkelte krav som ikke bygger på underbetalingen har ikke ført frem. Styreleder Vladas Stoncius jr. er – etter reglene om styreansvar – ansvarlig for de økonomiske tap saksøkerne har lidt som følge av det etablerte lønnsregimet og den systematiske underbetalingen.»
