DØGNHVILEPLASSER: Det skal bli flere døgnhvilkeplasser, som denne på Kløfta, og generelt bedre for yrkessjåfører forteller vegvesenen.

Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen

Behov for 30 nye døgnhvileplasser

DØGNHVIL OG RASTEPLASSER: Det er behov for 30 nye døgnhvileplasser, flere hovedrasteplasser og oppgradering av rasteplasser.

Fredrik Saugstad Fredrik Saugstad

Publisert 06.11.2024 - 08:00 Sist oppdatert 06.11.2024 - 08:52

Tungbilpakken i Nasjonal transportplan 2025-2036

Regjeringen har allokert 3,7 milliarder kroner til tungbilpakken, hvorav 1,7 milliarder er øremerket investeringer i døgnhvile- og rasteplasser med lademuligheter for perioden 2025-2030.
Tungbilpakken inkluderer et mål om minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet innen 2030, for å forbedre forholdene for sjåfører og støtte overgangen til elektriske tunge kjøretøy.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Nå har Statens vegvesen laget et samlet plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplasser, som skal bidra i arbeidet med å oppfylle regjeringens tungbilpakke i NTP 2025–36.

Statens vegvesen prioriterer døgnhvileplasser, riksveier som inngå i det europeiske hovedveinettet TEN-T (Trans-European Transport Network) og strekninger med mye tungtrafikk.

– Målet er at det skal være minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030, forteller Stein Brembu, sjefingeniør i Statens vegvesen, Transport og samfunn.

3,7 milliarder til tungbilpakken i NTP

Regjeringen prioriterer til sammen 3,7 mrd. kr til en tungbilpakke innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i Nasjonal transportplan 2025–36.

1,7 mrd. kr er foreslått til investering i døgnhvileplasser og rasteplasser med tungbillading og ladeplasser i perioden 2025–2030. Til økte utgifter for drift er det for perioden 2025–2036 foreslått 2,0 mrd. kr.

– Det skal bli bedre for alle sjåfører, med døgnhvile på tilrettelagte plasser over natt og ved pause. I tillegg skal vi sørge for lademuligheter til elektriske tunge kjøretøy, sier Brembu.

Forutsigbare forhold for lading er avgjørende for å nå målet om utslippsfrie tungbiler. Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimagassutslipp og er omtalt som «tungbilpakken» i Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036.

Mye skal bygges på kort tid

– Det er mye som skal bygges på kort tid. Det er behov for 30 nye døgnhvileplasser i tillegg til de 50 vi har fra før. I tillegg er det behov for flere nye hovedrasteplasser og oppgradering av eksisterende hovedrasteplasser, sier seniorrådgiver Jørn Simonsen i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.

– Ladetilbud må etableres på arealer som er egnet for pause og hvile, siden det tar tid å lade. Vi anbefaler minst 4 ladepunkt på døgnhvileplassene med minst 100kW effekt.

Sjekk Tungbilpakken her.

Ifølge rapporten er det behov for oppgradering og bygging av flere nye rasteplasser og døgnhvileplasser med muligheter for lading av tungbiler. (se faktaboksene under)

Kartlagt behov langs riksveinettet for plasser for tunge kjøretøy

Avstandskrav og behovet for døgnhvileplasser, rasteplasser og ladeplasser er beskrevet for hele riksveinettet, og skal løses i samarbeid med Nye Veier.

TEN-T kjernenettverket omfatter E6 Oslo–Svinesund, E18 Oslo–Ørje og E6/E10 Narvik-riksgrensa. Det er behov for døgnhvileplasser ved Oslo og Narvik og tilbud om (sakte) lading tilpasset døgnhvile. Hovedrasteplass hver 60 km tilgjengelig for store kjøretøy og med helårsåpent toalett, gir behov for oppgradering av fire hovedrasteplasser og én ny, samt å legge til rette for pauselading. Ladestasjoner hver 60 km med samlet effekt på 3600 kW innen 2030, viser behov for en ladestasjon ved Narvik og midtveis Oslo–Svinesund, og å følge utviklingen mht. effekt på plassene.

TEN-T utvidet veinett omfatter helt eller delvis E6, E12, E14, E16, E18, E39, og E134. Avstandskrav på 100 km gir et anslag på behov for 21 nye døgnhvileplasser, 21 nye hovedrasteplasser og oppgradering av 29 rasteplasser, med tilrettelegging for lading ved pause og døgnhvile. Per i dag er det behov for 25 nye ladeplasser for tunge kjøretøy innen 2030.

Øvrige riksveier, prioriterte strekninger: Dette gjelder helt eller delvis E16, E134, E136, Rv. 3 Oslo–Trondheim, Rv. 7 og Rv. 52 mellom Oslo og Bergen. Det er kartlagt behov for 4 nye døgnhvileplasser, 5 nye hovedrasteplasser og oppgradering av 6 rasteplasser, med tilrettelegging for lading ved pause og døgnhvile.

Kilde: Tungbilpakken/Statens vegvesen

Nasjonale og europeiske føringer

Iht. Rasteplass-strategien (2020) for riksveier skal det legges til rette for lading på nye døgnhvileplasser og rasteplasser, og ved oppgraderinger av døgnhvileplasser og hovedrasteplasser. Dette innebærer å sette av arealer og legge trekkrør, der etablering av ladestasjoner kan skje på kommersielt grunnlag.

For døgnhvileplasser er nasjonale mål om minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet innen 2030 førende, der Nasjonal plan for døgnhvileplasser (2017) anbefaler i snitt 1,5 timers kjøretavstand, og inntil 2,5 timer eller lengre på spesielt lavtrafikkerte strekninger. Døgnhvileplassene lokaliseres fortrinnsvis ved trafikknutepunkt, trafikknerminaler, viktige kryss og nær serveringssteder og service.

Selv om EU-krav til sertifiserte døgnhvileplasser ikke blir gjeldende for det norske veinettet, anbefaler vi at Norge legger seg på samme krav til ladeinfrastruktur på døgnhvileplassene. På sertifiserte døgnhvileplasser setter EU krav til minst 2 ladestolper à 100 kW innen 2027 og minst 4 à 100 kW innen 2030, og plasser hver 150 km på TEN-T kjernenettverket.

Rasteplass-strategien (2020) for riksveier har mål om hovedrasteplasser for hver times kjøretid på hovedveinettet. De skal legge til rette for pause for alle trafikantgrupper, med tilfredsstillende standard og helårsåpne toaletter, og være tilgjengelige for alle kjøretøy som kan kjøre på tilhørende vei.

Kilde: Tungbilpakken/Statens vegvesen