Global handel i geopolitisk krysspress

– Vi går kanskje mot et system med to separate handelsblokker, sier Kelly Ke-Shu Chen, makroanalytiker i DNB Markets.

Det handler ikke bare om produksjon. Ifølge Chen kan det bygges opp parallelle verdikjeder for alt fra logistikk og sertifisering til FoU og standardisering. Én blokk samles rundt USA og dets sikkerhetsparaply, mens den andre sentreres rundt Kina og dets industrielle kapasitet. 

Chen viser til Stephen Mirans veileder "A user's guide to restructuring the global trading system", publisert i november ifjor. Miran har nå en fremtredende rådgiverrolle for Trump-administrasjonen. Miran beskrev ikke rapporten som politisk propaganda, men som en analyse av tilgjengelige verktøy for å oppnå økonomisk omstrukturering. Likevel har rapporten fått betydelig oppmerksomhet som en mulig veiviser for Trumps handelspolitikk. Du kan lese mer om rapporten i faktaboksen under denne artikkelen.

– For mange selskaper betyr det til slutt at de må velge: Skal man tilpasse seg det amerikanske eller det kinesiske systemet, eller kjøre dobbelt løp? Å forbli nøytral er mulig, men blir kostbart et scenario der USA og Kina skal koble seg fra hverandre, sier Chen.

Hvem vinner på å stå mellom?

Land som Vietnam, Mexico og Bangladesh har så langt tjent på denne utviklingen. Tekstiler og elektronikk flyttes til Sørøst-Asia. Bilkomponenter og husholdningsapparater flyttes til Mexico. Men Chen advarer:

– Som blokkdelingen forsterkes, øker også presset på disse "nøytrale brohodene". Mange vil bli tvunget til å velge side når produksjonskapasiteten er blitt bygget opp i USA.

Dette gjelder også Norge. Flere norske eksportbedrifter er tett integrert i globale verdikjeder. Det kan bli krevende å tilfredsstille både amerikanske og kinesiske regulatoriske krav parallelt – spesielt for logistikkselskaper som opererer internasjonalt.

Amerikanske krav og strategisk toll

USA, under Trump-administrasjonen, beveger seg bort fra multilaterale handelsavtaler. Mirans forslag, som sirkulerer i Washingtons økonomiske kretser, innebærer skreddersydde avtaler og «rabatterte gjensidige tollsatser». Landene klassifiseres som enten "allierte", "nøytrale" eller "motstandere" (advesaries).

– Forslaget til Miran handler ikke bare om å redusere handelsunderskudd. Det er et forsøk på en strategisk omlegging av hele verdenshandelen, sier Chen.

Hun peker på at USA nå aktivt kobler tollpolitikk til sikkerhetspolitikk. Et medlemskap i den amerikanske forsvarsparaplyen kan i fremtiden kreve deltagelse i amerikanskdefinerte handelssystemer.

- Tror du USA vil bruke sikkerhetspolitikk som et forhandlingskort for eksempel mot EU og NATO-landene?

- Det tror jeg er godt mulig, sier hun, og viser til at det er mange politiske prosesser som løper parallelt. USAs rolle i NATO har vært oppe som et tema tidligere - både at USA ønsker at Europa skal ta mer ansvar for eget forsvar og at USA vender blikket bort fra Europa. Trump administrasjonens uttalte politikk om Grønland, Canada og Ukraina bekymrer, men samtidig er EU avhengig av USA militært. Både USA og EU har tidligere påpekt viktigheten av å ha en de-risking-politikk mot Kina. At USA vil legge mer press på sine «allierte» som EU, er ventet.

Kinas svar: regionalisering og hjemmemarked

På den andre siden av kloden ruster Kina opp. Landet styrker sin posisjon gjennom avtaler som RCEP i Asia og økt fokus på Afrika og Midt-Østen, men også til Europa. USA er riktignok det største enkeltstående eksportlandet for Kina, men markedet EU er større og de fremvoksende økonomiene er nesten fire ganger så stort. Og disse andre markedene kan få økt betydning fremover. I tillegg bygger kinesiske selskaper i større grad for sitt eget marked.

–Eksportverdien til USA i 2024 tilsvarte litt over 2 prosent av kinesisk BNP, men samtidig sto Kina for over en tredjedel av verdens vareproduksjon. Ser man kun på høyteknologiske varer, er andelen Kina står for sannsynligvis litt større. Det betyr at det vil ta mange år å bygge opp likeverdige verdikjeder i stor nok skala. Hele 85 prosent av eksportbedriftene selger også innenlands, påpeker Chen. 

Dette gjør Kina mer motstandsdyktig mot amerikanske tiltak – og gir rom for kraftfulle motgrep fra Kina slik som eksportrestriksjoner. Kina har som kjent allerede innført eksportrestriksjoner mot USA på enkelte sjeldne jordarter. Innen en rekke mineraler og sjeldne jordarter har Kina tilnærmet monopol. 

Hva betyr dette for norsk logistikk?

Logistikkaktører i Norge må forberede seg på en hverdag der tollsatser endres raskt, kravene til sporbarhet og dokumentasjon øker, og det kan bli nødvendig med separate løsninger for hver handelsblokk.

Det betyr at man må være lett på tå, omstillingsdyktig og være i stand til å snu seg rundt raskt. For alle som har jobbet med risikovurderinger i verdikjedene blir det enda flere parametere å ta med i beregningen. 

Chen peker også på at mellomleddene i logistikken – særlig tredjeland brukt til transitt – kan bli særlig utsatt dersom Trump nå stenger døren for disse i tollforhandlingene.

– Uten de nøytrale brohodene blir kostnadene ved fragmentering ekstremt høye – ikke bare for de berørte landene, men også for både USA og Kina, sier hun.