En foregangskvinne innen nytenkning av fremtidig logistikk

Fakta: Heidi Carin Dreyer

Professor ved institutt for økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun er kjent for en rekke studier og er en av toppene i styring av forsyningskjeder.

Dreyer ser et behov for mer forskning og utvikling på logistikk og verdikjede, hvor digitalisering vil være helt sentralt.

Hun er opptatt av sentrale rammebetingelser som marked/etterspørsel, fremtidens kunder, grønne/bærekraftige premisser, digital teknologi som er relevant for verdikjede/logistikk og hvilke mekanismer/prinsipper innen styring og planlegging som vi må utvikle.

Dreyer har også i en årrekke snakket entusiastisk om RFID-brikken (Radio-Frequency IDentification), en identifiseringsteknologi skreddersydd for bransjer som er avhengige av forsyninger av tjenester, materiellstrømmer, lagerhold, produksjon og varesikring. Og at mulighetene for effektivitet og sikkerhet er ufattelige.

Logistikkprofessoren så tidlig RFID som et særdeles viktig redskap innen produksjon og vareflyt, helse og transport, og ikke minst som et teknologisk redskap for å styre logistikk og vareproduksjon.

For Dreyer er begrep som koordinering, miljøgevinst, effektivitet og kontroll, håndfast kunnskap knyttet til varer som hele tiden er i bevegelse.

Fokuset til Heidi Dreyer er hvordan hun kan hjelpe vareprodusenter å holde rede på hvor varene er hele tiden. Hva er status på lageret? Hva går det mye og lite av? Hva har butikkeieren mottatt i dag fra Tine og Gilde? Hvilke varer bør det bestilles mindre av i neste uke?

Ved NTNU i Trondheim leder hun Norges eneste ingeniør bachelorprogram i logistikk (INGLOG).

Hennes ståsted er Fakultetet for økonomi og institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT).

Kunnskap for en bedre verden

Hun er opptatt av kunnskap for en bedre verden. For tiden arbeider Dreyer med en omfattende revisjon av studieprogrammet INGLOG, en utdannelse som skal gis et tydelig teknologi- og ingeniørfokus med en spissing mot data-emner.

- Emnene økonomi- og ledelse, som programmet i tillegg gir studentene, bygger opp en logistikk ingeniørprofil som ligger i grensnittet mellom ingeniørvitenskap, ledelse og IT, forteller logistikkprofessoren til Logistikk Inside.

Hun er blant toppene i nytenkning av fremtidig verdikjede, og har konstant fokus på grenseløs vareflyt og logistikk i digitaliseringens tid.

– Verdikjeden blir ikke å kjenne igjen

- Fremtidens vare- og tjenesteflyt vil bli uten kjeder, kanaler og grenser slik vi kjenner den i dag, forteller Dreyer.

Hun er kjent for en rekke studier og er blant toppene i styring av forsyningskjeder.

Når vi spør henne om hvordan automatisering og nye forretningsmodeller vil påvirke logistikk og vareflyt, svarer hun følgende:

- Dagens logistikk vil erstattes av intelligente verdikonfigurasjoner som leverer individuelt tilpassede konsepter. Omnikanaler er bare starten, forteller logistikkprofessoren og fortsetter:

- Fremtidens teknologibrukere består av Digital natives og Digital immigrants, automatisert vareforsyning og digitale salgskanaler, sier logistikkprofessoren og forteller at vareflyten omfatter digitale teknologier som Big data, analytics/maskinlæring, sanntids informasjon – datafangst, integrert planlegging, autonome selvstyrte enheter; AGV, roboter, kjøretøy, intelligente styringsprinsipper, prognostisering og prediktering.

Ifølge Dreyer er den fremtidige, grenseløse vareflyten digital, real-time, automatisert og intelligent, og den består av autonome og førerløse enheter.

- Videre vil fremtiden være preget av individuelt tilpassede opplevelser som hurtig, responsiv og sirkulær, og ikke minst nye forretningsmodeller, forteller Heidi Dreyer.

- Og hva er hovedfokus i dag?

- For tiden arbeider vi med en omfattende revisjon av studieprogrammet INGLOG. Utdannelsen skal gis et tydelig teknologi- og ingeniørfokus med en spissing mot data-emner. Økonomi- og ledelsesemnene som programmet i tillegg gir studentene, bygger opp en logistikk ingeniørprofil som ligger i grensnittet mellom ingeniørvitenskap, ledelse og IT.

– Og hvorfor gjør dere dette?

- Bakgrunnen for utviklingen av studieprogrammet er behovet for å styrke logistikkingeniørenes analyse- og utviklingskompetanse. I tillegg er vi strålende fornøyd med det høye antallet studenter som har søkt studieplass med INGLOG som førstevalg, sier Dreyer.

Setter fotavtrykk

Logistikkprofessoren ønsker å sette fotavtrykk for fremtidig logistikk, og nylig uteksaminerte hun første kull med bachelor logistikkingeniører fra institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved NTNU i Trondheim.

En stolt professor Heidi Dreyer forteller til Logistikk Inside at dette bidrar til å sette fotavtrykk i logistikk-utviklingen.

Dreyer er også leder av studieprogrammet og en av arkitektene bak den fremtidige utviklingen av programmet.

Utdanningen 3-årig bacheloringeniør i logistikk (INGLOG) ved IØT er et studieprogram for videreføring og utvikling av et program som tidligere var på Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Når høgskolen ble innfusjonert i NTNU systemet, besluttet daværende rektor, Gunnar Bovim, at ansvaret for generisk logistikk ved universitetet skulle ligge på IØT. Det gjaldt også det 3-årige bachelorprogrammet INGLOG.

- Siden den gang har vi arbeidet med å utvikle emneveggen i studieprogrammet (emneporteføljen) i en klar teknologi- og logistikkretning. Nå er vi også i gang med å bygge et tydelig data-fotavtrykk i vårt studieprogram, forteller Dreyer.

Studiets oppbygning

På studiet får du inngående kjennskap til støttesystemer, metoder og teknikker for planlegging og styring av innkjøp, produksjon, distribusjon og drift. Logistikkingeniørstudiet i Trondheim vektlegger fagfeltet Industriell logistikk.

- Kompetanse på dette området gir konkurransefortrinn og er anvendelig i alle virksomheter, fremhever professoren.

Dreyer forteller også at logistikkstudiet omfatter grunnlagsfag som matematikk, statistikk, fysikk, kjemi, mekanikk og datateknikk, i tillegg til alle ledd i verdikjeden.

– Det være seg innkjøp- og forsyningsledelse, produksjons- og kvalitetsstyring, prosjektledelse, distribusjon og driftslogistikk, samt viktige støttefag som operasjonsanalyse, risikostyring og kontrakts- og transport-rett. Videre gis det i studiets 5. semester ulike fordypningsvalgfag. Semesteret kan gjennomføres som utenlandsopphold. Studiet avsluttes med bacheloroppgave som fortrinnsvis skjer i samarbeid med virksomhet i næringslivet, forteller Dreyer.

Professoren understreker betydningen av at studiet vektlegger studentenes arbeid med virkelige problemstillinger fra næringslivet.

– Dette gir trening i bruk av logistikkens teorier og verktøy. Det er utstrakt bruk av gruppearbeid og problembasert læring, forteller logistikkprofessoren, akademikeren og forskeren, Heidi Dreyer, til Logistikk Inside.