Godset som smelter bort:

STORE MENGDER SNØ: I alt ligger det 20.000 kubikkmeter snø på snødeponiet til Østandske Miljødeponi i Asker, men det er plass til mye mer.

Godkjente snødeponier er mangelvare

DEPONIUTFORDRINGEN: Overskuddssnøen skal egentlig kjøres til godkjente snødeponier, men de er det ikke mange av.

Publisert

FAKTA: Drift av snødeponier

Den mest snørike vinteren på mange år har nok en gang avdekket mangel på areal til dumping av overskuddssnø. Omfattende bortkjøring av snø til et begrenset område, og lagring for smelting, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Deponering eller dumping av snø kan kreve særskilt tillatelse fra Statsforvalteren. Det er den som "eier" snøen som er ansvarlig for å søke om slik tillatelse. Dette kan være Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen for offentlige veier, bedrifter, foreninger eller privatpersoner som rydder private veier eller områder.

Det er nødvendig å søke om tillatelse etter forurensningsloven til å deponere eller dumpe snø fra brøyting dersom alle tre kriteriene under gjelder:

1.Snøen kommer fra flere områder 2.Snøen kommer fra steder hvor det er forventet at snøen kan være forurenset 3. Det aktuelle snødeponiet skal brukes til å deponere snø over flere år av for eksempel kommunen eller andre store aktører.

Flere entreprenører forteller om deponiutfordringer denne vinteren, da særlig lokal mangel på godkjente snødeponier etter en snørik vinter. I enkelte kommuner har det blitt dumpet rett i sjøen og det dukker opp «ikke-godkjente» snødeponier her og der. 

A&T tar en prat med Jan Dalebråten i Østlandske Miljødeponier. Han kan skilte med et av to godkjente deponier for mottak av snø i Asker og Bærum.

20.000 kubikk

Det kom mye snø og på kort tid og fra juletider har han tilbragt mange kvelder i lastebilen. At kommuner og entreprenører ble tatt litt på senga kan han lett se for seg.

- Nå ligger det 20.000 kubikkmeter snø her, men deponiet er bare 15 til 20 prosent fullt, forklarer Dalebråten.

Enkelte vintere har han kun har kjørt 10 lass hit, så det kan variere voldsomt.

GODKJENT SNØDEPONI: Jan Dalebråten i Østlandske Miljødeponier foran 20.000 kubikkmeter deponert snø.

Godt egnet 

Han har drevet med fyllinger, massemottak og deponi i 25 år og vet hvor vanskelig det kan være å få godkjenning og det ironiske er at kommunene selv har behov for dette. Jan har holdt på med snødeponi her siden 2019 på dispensasjon. Også i år har han snødeponi på dispensasjon som varer til høsten. Nå venter han på en reguleringsplan for å få til et fast deponi. Området har vært et steinbrudd som deretter har blitt et massedeponi som ble avsluttet i 2008, sånn sett egner det seg godt. Men det er strenge betingelser for få det til og en omfattende søknadsprosess. Han må blant annet forholde seg til en kotehøyde på maks 10 meter og etter hvert snøfall tar han prøver og sender det til analyse. Så langt i vinter har kun én prøve vist en mikroskopisk forekomst av tungmetaller, resten har vært rent sier han.

20.000 KUBIKK: Det godkjente snødeponiet er bare 15-20 prosent fullt, så hvor blir egentlig all snøen i området tippet spør han seg.

Tippes mye ulovlig

All snøen i vinter har ført til mye bortkjøring. Jan vet godt hvor mye snø som er kjørt hit og kan med anslår at en stor mengde snø har blitt tippet «ikke godkjente» deponier. Det virker som man bare tipper der det er muligheter for det påpeker han. Da er det plutselig ingen krav til noe som helst og noe av det blir tippet like ved fjorden slik at smeltevannet kan komme ut t i havet. 

Ingen faste

Asker kommune har i skrivende stund to godkjente snødeponier med dispensasjon. Ett av disse er deponiet til Jan som har tillatelse med midlertidig disp. Kommunens eget deponi er også godkjent med dispensasjon. Det vil si at kommunen ikke har noen faste deponier, men det jobbes med en reguleringsplan for å få det til. 

- Noen ganger gis det dispensasjoner i byggesaker i relativt kort tid, som oftest en vinter og ut sommeren,  forklarer Malvin Bjorøy, virksomhetsleder Byggesak i Asker kommune.

Fra Bø til Mjøndalen 

Faksimile Drammens Tidende 25. januar 2024.

Fra Bø i Telemark og Larvik i Vestfold har det blitt fraktet snø helt til Mjøndalen hvor NOMAS har tatt imot på sitt deponi etter de ekstreme nedbørsmengdene i januar. Årsaken er mangel på godkjent deponi.

– Vi har kjørt omtrent 40 billass fra Bø til Mjøndalen. Dette er snø fra sentrumsgatene der det ikke plass til å legge den igjen, bekrefter kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke, til Drammens Tidene.

– Dette er selvsagt ikke ideelt verken med tanke på økonomi eller miljø, men vi må følge lover og regler, og det var ingen godkjente deponier tilgjengelig nærmere da det snødde som mest. Mangelen på godkjente snødeponier er dessverre en stor utfordring mange steder i Norge og noe som treffer ekstra hardt i snørike vintre som nå, forklarer Dieset.

NRK har fortalt at 50 lass med snø, i regi av Bane Nor, i vinter blir fraktet ti mil fra Larvik stasjon til det nevnte snødeponiet i Mjøndalen ved store snøfall. Kommunikasjonssjef Stine Strachan i Bane Nor Eiendom sier et selskap har planer om å etablere et deponi i Larvik, som først kan ta imot snø fra neste sesong.

Vegvesenet: Entreprenørene har ansvaret

- Både med tanke på miljø og ressursbruk er det selvfølgelig uheldig at masser må transporteres over lange avstander for å deponeres, kommenterer Bente Johnsen Aase, avdelingsdirektør Kontrakt og Marked i divisjon Drift og vedlikehold.

 Vi ser selvfølgelig opptatt av dette, men samtidig er det nok også slik at både fylkeskommunene og kommunene har betydelig større utfordringer med dette enn Statens vegvesen har.

Dette fordi en betydelig del av riksvegnettet ligger utenfor tettbygd strøk og dermed ikke har samme behov for bortkjøring av masser. Jf. våre driftskontrakter har entreprenørene ansvar for at forurenset snø håndteres ihht. regelverket.»

Powered by Labrador CMS