Verdens eldste «startup» med rutinert cargosjef

- Det sies at jeg også er verdens eldste cargosjef, ler den blide sørlendingen, mens han ønsker velkommen om bord i nyoppussede Nordic Crown.

Løvlie har lang fartstid i flere deler av logistikkbransjen, blant annet som direktør i DFDS i Norge frem til 2013. Nå har han tatt over som ny cargosjef i DFDS’ «etterkommere» på Oslo-København-ruten, nemlig Go Nordic Cruiseline.

Go Nordic Cruiseline er et nytt navn både for fergepassasjerer og cargo-kunder, men moderselskapet Gotlandsbolaget er definitivt ingen nykommer innen sjøtransport. Selskapet ble etablert i 1865 – året før DFDS – da de etablerte en fergerute mellom Stockholm og Visby på Gotland.

Det er i Østersjøen Gotlandsbolaget har hatt sin hovedvirksomhet, men i november i fjor overtok de altså danskebåten fra DFDS med hud og hår. Fra i fjor har de drevet ruten, og 1. september etablerte Go Nordic Cruiseline også sin egen godsdivisjon og tok over godshåndteringen fra DFDS. Med på laget fikk de altså ringreven Jan Rune Løvlie.

Selv om Løvlie var godt etablert med jobb i Pentagon Freight Services i hjembyen Kristiansand, var han ikke i tvil da muligheten til å lede fraktdivisjonen for København-Oslo-fergen dukket opp.

- Det hadde jeg veldig lyst til!, smiler han, med en iver som tydelig viser at han snakker sant.

Kona sa ja

Etter en kjapp prat med kona, som så med velvillige øyne på at ektemannen skulle bruke hverdagene i Oslo, var alt klart. I sommer og utover høsten har Løvlie og hans team på totalt 15 personeri Oslo og København jobbet hardt for å få alt på plass til oppstart 1. september.

- Vi har kommet i gang og fått systemene i orden. Selvfølgelig byr slike oppstarter på utfordringer, men det har gått veldig bra, sier Løvlie.

Go Nordic Cruiseline har daglige avganger fra Oslo og København 16.30 på ettermiddagen, med ankomst klokken 10.00 morgenen etter med de to skipene Nordic Crown og Nordic Pearl. Dette er de samme to skipene som DFDS opererte, da under navnene Pearl Seaways og Crown Seaways. Skipene har en kapasitet på 1008 og 970 lanemeter, og de fleste ukene i året brukes mesteparten av denne kapasiteten til trailere og godstransport.

Danskebåten etablerer egen fraktdivisjon

- Ruten til København er ikke så bilintensiv. De fleste fergepassasjerer har ikke behov for bil i København eller Oslo på helgeturer eller tur-retur-cruisereiser. Unntakene er i skoleferiene der dansker som vil stå på ski i Norge og nordmenn som bruker ruten for å komme seg på en lengre ferie gjerne vil ha med bil, sier Løvlie.

Uthvilte sjåfører

Han anslår at rundt 70 prosent av kapasiteten i løpet av året brukes til cargo. Fordelene med å sette trailere, eller annet gods, på en ferge er mange, ifølge Løvlie.

- Med oss kommer det uthvilte sjåfører med relativt ren «skive», og de kan komme ganske langt inn i Norge med den kjøretiden de da har til gode. Det er 600 kilometer mellom Oslo og København langs veien, og med lastebil tar det åtte til ti timer. Derfor velger flere fergeløsningen fordi det passer med sjåførbasert trafikk, sier Løvlie.

Han påpeker at transporter som sørover på samme måte kommer ganske langt ned i Europa før sjåføren må ha en ny lang hvil.

- Vårt fokus vil være å fortsette å bringe kunder som skal typisk Øst-Norge og Midt-Norge, da er Oslo en naturlig destinasjon. Motsatt vei er Sjælland, Kontinentet og Baltikum naturlige destinasjoner, sier Løvlie.

Han forteller at Go Nordic Cruiseline har et samarbeid med det danske fergerederiet Scandlines, som gir muligheter for videre fergetransport til Tyskland fra Sjælland.

Løvlie argumenterer også for at fergetransporten er økonomisk gunstig.

- Å kjøre trailer på vei har også en kostnad per kilometer, og transport på vei København – Oslo blir et betydelig beløp. Én trailer om bord hos oss vil være betydelig rimeligere, og sjåføren kommer uthvilt frem, reklamerer han, reklamerer han.

- Så kommer jo alt an på mange ting, for eksempel om sjåføren er uthvilt ved avreise København også videre. Her må jo hver kunde se på hva som lønner seg for dem.

Lavere utslipp

Klimamessig er også fergeturen en fordel, fremfor å kjøre en dieseltrailer gjennom Sverige, påpeker Løvlie.

- Er man opptatt av miljøregnskap, slår heldig ut sammenlignet med å kjøre rundt inkludert våre kjøp av klimakvoter. Jeg anslår at utslippene med ferge er rundt en tredjedel per trailer, sier han.

Foreløpig gjøres cargo-booking manuelt, men i løpet av høsten vil Go Nordic Cruiseline lansere en ny bookingportal for kundene.

- Vi jobber med et system som heter Lynx levert av svenske Surikat, og har tro på at vi kan gå live med en bookingportal i løpet av oktober, sier Løvlie.

Da Løvlie sist var sjef for danskebåten, altså i DFDS i perioden frem til 2013, var godsvolumene om bord noe større.

- Volumet har vært fallende, blant annet under pandemien fant godset nye veier. Nå er det min jobb å treffe nye og gamle kunder og fortelle dem om mulighetene. Fortelle kundene at vi er stabile, at vi kommer og går når vi skal, at sjåførene får hviletiden de trenger. Vi kan være et godt supplement for at transportselskapene og industrien skal få det hele til å virke, sier han.

Søt transport

Kundene til Go Nordic Cruiseline er i hovedsak transportører, men også større vareeiere og produsenter benytter ruten. Det går også an å sende løstraller med fergene.

- Rundt 20 prosent av det vi kjører er løstrailere uten sjåfør. Vi har en del faste industrikunder med spesialtraller som går frem og tilbake og som har produksjonssted på Sjælland. Dansk sukker for eksempel som skal til blant annet norske bryggerier og industri som bruker sukker som råvare på Østlandet, sier Løvlie.

Det er også mulig å ta andre typer rullende gods om bord. Anleggsmaskiner, gaffeltrucker og annet industriutstyr er varer som fra tid til annen tar danskebåten. Da MT var på besøk om bord i Nordic Crown i midten av september, var noen store spesialtransporer i ferd med å bli lastet om bord i Nordic Pearl i København.

Droppet Frederikshavn

Tidligere gikk København-båten fra Oslo innom Frederikshavn begge veier. Dette anløpet har Go Nordic Cruiseline valgt å avvikle av to grunner. For det første krevde anløpet på Jylland at skipene måtte gå halvannen time tidligere fra Oslo og København. Noe som var ugunstig både for godskunder og passasjerer som ønsket å nyte de to nordiske hovedstedene så lenge som mulig. For det andre er innseilingen i Frederikshavn krevende i dårlig vær, og man risikerte å av og til måtte seile forbi. Da ville både gods og kunder ende helt feil sted.

 - Som cargo-mann skulle jeg gjerne ønske meg anløp på Jylland, men det får bli i et annet konsept, sier Løvlie.