DSB: – Vi må se hullene før krisen treffer

Under koronapandemien fikk mange næringer en ny forståelse av hvor avhengige vi er av hverandre. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble et bindeledd mellom sektorer som vanligvis opererer hver for seg.

– Vår rolle er å sørge for at samfunnet er samordnet i måten vi møter en sivil krise på. Vi er flinke i Norge til å ha full kontroll i hver enkelt sektor, men det vi gjør – eller ikke gjør – kan ha konsekvenser for andre, sier DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Et eksempel var å åpne skolene for barna til personer som hadde en såkalt «samfunnskritisk rolle» – enten det var sykepleiere, lokførere eller lastebilsjåfører og lagermedarbeidere innen farmasi eller dagligvare. Mange i logistikkbransjen har i ettertid snakket om at de så på sin egen samfunnsrolle med nye øyne etter pandemien.

– Og det gjaldt jo ikke kun logistikknæringen. Tenk på de som jobbet i matbutikken, eller for å ikke snakke om renholderne. Plutselig ble de heltene i hverdagen. Det viser at vi som samfunn er avhengige av hverandre, sier hun.

Fra pandemi til ekstremvær

I 2019 la DSB frem et scenario der pandemi ble vurdert som et av de mest alvorlige risikobildene for Norge. Ett år senere traff COVID-19. Da ble logistikk, transport og matforsyning løftet frem som samfunnskritiske funksjoner. For DSB handler det om å identifisere hvor ressursene finnes og bidra til at de brukes der de trengs aller mest.

Aarsæther peker på at det samme gjelder ved andre kriser. 

– Det kan være strømbrudd, områder som blir isolert etter ras, eller flom som bryter forsyningslinjer. Da må vi se hvor det er hull, og hvordan de kan fylles.

– For lastebileiere er det kjent at man kan bli bedt om å stille kjøretøy i en krise. Vår oppgave er å oppdage mangler tidlig, slik at samfunnet i krise kan planlegge med andre ressurser om nødvendig, sier hun, og vil vite om de er tilgjengelig. 

Pandemien og håndteringen av den viste også at man aldri kan være godt nok forberedt dersom krisen inntreffer. 

– Koronapandemien ga viktige læringspunkter. Til tross for at DSBs egne scenarier i 2019 pekte på pandemi som en høyrisiko-hendelse, var Norge ikke fullt forberedt. Det var varslet, men som samfunn var vi likevel ikke så godt forberedt som vi kunne vært. Pandemien lærte oss mye, både i planverk og i identitet – og ikke minst respekt for at ting faktisk kan skje, sier hun.

Elektrifisering som beredskapsutfordring

Transportsektoren står foran et teknologisk skifte. Et tema som blir hyppig debattert under Arendalsuka er elektrifiseringen av lastebilparken i Norge. DSB og Aarsæther slutter opp om de grønne ambisjonene, men hun påpeker at en ensidig omlegging til el medfører nye sårbarheter.

– Det er en viktig og samfunnsmessig riktig endring i lastebilnæringen, men det gjør oss også mer sårbare som samfunn enn når vi har drivstofflagre. Det betyr at vi får nye scenarier å kartlegge sårbarheter for – både for vareforsyning med lastebil og for eksempel ved masseevakuering med el-busser, sier hun.

– Dette er diskusjoner vi må ta og utfordringer vi må adressere. Når krisen inntreffer, er det for sent, minner hun om.

AI som ny beredskapsressurs

Et annet tema som har fått stor oppmerksomhet under Arendalsuka – i år igjen – er kunstig intelligens. På vårt spørsmål om DSB tar i bruk AI-verktøy for kriseberedskap, medgir hun at potensialet er stort, men foreløpig ikke utnyttet fullt ut.

– Vi står ikke i år null, men kanskje i år null-komma-en, smiler hun. 

– Jeg har forhåpninger til AI-teknologien, selv om vi ennå ikke har full oversikt over alle konsekvensene.

For beredskap kan AI bety raskere analyse av risikodata, bedre oversikt over kritiske forsyningslinjer og tidlig varsling av hendelser. Foreløpig er dette bare i startfasen, men DSB følger utviklingen tett.

Samarbeid uten faste avtaler

DSB har ikke et formalisert samarbeid med NHO Logistikk og Transport, men har god kontakt med NHO sentralt og de ulike regionene – som på sin side står i tett kontakt med de ulike bransjeorganisasjonene i NHO.

– Vi skal bidra til at den ene kjenner til den andre. Det handler om å få kunnskapen til å flyte, og å knytte sammen folk før krisen inntreffer, påpeker Aarsæther.