Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er tilbake i manesjen, når han kommer til Arendalsuka tirsdag for å debattere næringslivets mobilisering til kamp mot klimautslippene. Foto: Per Dagfinn Wolden
Næringstransport uten klimautslipp – er det mulig?
Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er tilbake i manesjen.
Han kommer til Arendalsuka tirsdag for å debattere næringslivets mobilisering til kamp mot klimautslippene.
Næringspolitisk direktør Ole A. Hagen i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) forteller at han ser fram til å lede debatten med bærekraft i sentrum.
Hagen legger ikke skjul på at Norge har vedtatt svært ambisiøse klima- og teknologimål for transportsektoren, og viser til at utslippene av klimagasser skal halveres innen 2030.
- Derfor må lav- og nullutslippsteknologi må rulles ut i stor skala. Dette krever mobilisering av bedriftene og tettere samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, sier NHO LTs næringspolitiske direktør.
Hagen leder et panels bestående av tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, NHOs adm. direktør Ole Erik Almlid, klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) og stortingsrepresentant, Miljø- og energikomitéen Sandra Borch (Sp).
Næringspolitisk direktør Ole A. Hagen (t.v.) i NHO Logistikk og Transport forteller at han ser fram til å lede debatten med bærekraft i sentrum. Her er han sammen med klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn og NHO LTs adm. direktør Are Kjensli under åpningen av DHLs nye City Hub sist fredag. Foto: Øyvind LudtFoto: Øyvind Ludt
Næringslivet må mobiliseres
Debattleder Hagen understreker at næringslivet må mobiliseres for å realisere det grønne skiftet.
Tema for debatten er da også: Næringstransport uten klimautslipp - er det mulig?
Som kjent har Norge som mål om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Næringstransporten står for to tredjedeler av utslippene, og varetransporten ligger an til å øke jevnt fremover. Hva er alternativet til fossilt drivstoff for lastebiler, busser, anleggsmaskiner og traktorer? Hvordan halverer vi utslippene på ni år?
Seniorrådgiver Christoffer Sahl i NHO og leder av Grønt landtransportprogram kommer til Arendalsuka tirsdag for å snakke om disse temaene. Arrangementet kan også følges digitalt.
Store forventninger
Sahl har store forventninger til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, og hva han mener blant annet om pilotprosjekt for batterielektriske tunge lastebiler i Asko med flere.
NHOs seniorrådgiver er også spent på hva som kommer ut av panelsamtalen rundt teknologistatus og barrierer for elektrisitet, biogass, biodrivstoff og hydrogen.
Sahl er ekstra spent på virkemidler for teknologiskifte i næringstransporten.
Grønt landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid om grønt skifte i den landbaserte næringstransporten. Programmet ble etablert i januar 2021, etter å ha mottatt oppstartbevilgning fra Klima- og miljødepartementet. Deltakerne i programmet er en rekke næringsorganisasjoner, partnerbedrifter og offentlige virksomheter.
Formålet med GLP er å bidra til å realisere vedtatte nasjonale klimamål, og stimulere til et bredt teknologiskifte med overgang til lav- og nullutslippskjøretøy og tilhørende lade- og fylleinfrastruktur. Programmet omfatter alle deler av den landbaserte næringstransporten, herunder lastebiler, varebiler, busser, anleggsmaskiner og landbruksmaskiner.
GLP skal bistå norske bedrifter med å kutte utslipp raskt og kostnadseffektivt. Programmet skal være en arena for samhandling mellom næringsorganisasjonene, bedriftene og myndighetene, og bidra til utvikling og enighet om teknologiske løsninger, rammebetingelser og infrastruktur. Pilotprosjekter er tiltenkt en sentral rolle i programmet.
Mens utrullingen av elbiler har god fremdrift, er den landbaserte næringstransporten i startgropa. Situasjonen i dag er at sektoren ikke har gode nok løsninger eller virkemidler for at grønn omstilling skal skyte fart.
Den landbaserte næringstransporten er organisert i ulike nærings- og bransjeorganisasjoner, og kjennetegnes av et stort antall mobile enheter og spredt eierskap. Derfor er det behov for en bredere mobilisering og kunnskapsdeling på tvers av bransjene, samt en mer systematisk dialog med myndighetene om utvikling av løsninger og infrastruktur.