- Forventer større fleksibilitet i arbeidshverdagen

Arbeidsliv: Bakgrunn

Jager de ansatte tilbake til kontoret

Som mange andre innførte Amazon en liberal hjemmekontor-praksis i kjølvannet av covid. Nå er det slutt!

Onsdag meldte vi om at Amazon har sett seg lei på hjemmekontor. Verdens største netthandelsbedrift la opp til utstrakt bruk av hjemmekontor etter pandemien, før de i fjor satte krav om at tre av fem arbeidsdager måtte legges igjen på kontoret. Og fra nyttår skrotes hjemmekontor i praksis som arbeidsform, da skal arbeiderne være på kontoret fem dager i uken (som en generell hovedregel). Økt tilknytning til arbeidsplassen og økt innovasjon er blant årsakene som oppgis.

HR Norge med stor undersøkelse

Logistikk Inside tok kontakt med HR Norge for å få innsikt i norske trender og hvilke krav og forventningene norske arbeidsgivere har i dette spørsmålet. Der kan daglig leder Even Bolstad og Hilde Nordlund, leder kommunikasjon og samfunnskontakt, fortelle at tematikken var et brennhett tema senest på Arendalsuka i august. I forkant hadde HR Norge utført en stor undersøkelse om norske arbeidslivstrender, noe som resulterte i en pressemelding der Bolstad adresserte muligheter og utfordringer med den nye hybride arbeidshverdagen.

Fire av fem arbeidsgivere opplever at arbeidstakere forventer mer fleksibilitet i arbeidshverdagen sammenlignet med før pandemien, og mange tror de selv kan bestemme hvorvidt de skal jobbe hjemmefra eller ikke, viser undersøkelse HR Norge har gjort blant over 340 av sine medlemsbedrifter.

- «Hjemmekontor» er et begrep som egentlig har gått ut på dato, og fleksibilitet er den nye normalen, i hvert fall for de av oss som tilhører "laptopklassen". I praksis er arbeid en tilstand man befinner seg i, uavhengig av sted og tid, men det er viktig at fleksibiliteten ikke bare skal dekke egne behov. Når man er en del av et jobbfellesskap må fleksibiliteten være forenelig med alle, det kan være en vanskelig balanse, påpeker Even Bolstad.

Hjemmekontormulighet en forventning 

Hjemmekontor er den vanligste formen for fleksibilitet, og har blitt stadig mer utbredt etter pandemien, da mange over lang tid måtte jobbe hjemmefra.

I tillegg til undersøkelsen blant egne medlemmer har HR Norge gjennomført en arbeidslivsundersøkelse i samarbeid med Kantar med over 1000 respondenter. Dette gir godt sammenligningsgrunnlag for hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere ser på situasjonen med hybrid arbeidshverdag og hjemmekontorbruk.

HR Norges undersøkelse viser at normen for hjemmekontor er en til to dager i uka i de fleste virksomheter. 62 prosent av virksomhetene svarer at dette er alternativet som passer best for hvordan de praktiserer hjemmekontor.

- Det som viser seg å fungere godt for mange, er å ha maks tre dager per uke med hjemmekontor. Har du mer enn dette gjør det ofte at tilknytningen til arbeidsplassen og kollegaene dine blir dårligere. Man mister sosial kontakt, og det kan faktisk også påvirke kreativiteten i jobben, forklarer Bolstad. 

Tror de kan bestemme mer selv 

Et paradoks er at arbeidstakerne tror de har langt større frihet til å bestemme selv. 16 prosent mener nemlig at arbeidsgiver ikke har noen regler på hvor mye man kan jobbe fra hjemmekontoret, og at man kan jobbe hjemmefra så mye man vil. Men bare tre prosent av virksomhetene svarer at de faktisk har en så fri ordning.

- Det kan faktisk virke som om det enkelte steder har sneket seg inn en misforståelse rundt fri flyt av hjemmekontor. Men det er altså til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer ut fra de behovene som virksomhetene har. Ansattes forventinger er viktig å ta hensyn til, men da er det også viktig at virksomhetene og de enkelte lederne ikke abdiserer fra den delen av ledelse som går på styring, stille forventinger og fastsette rammer, understreker Bolstad.

Han mener det også er viktig for de ansatte å være tilstede i jobbfelleskapet.

- Noe av det som lider mest når ansatte forsvinner ut av jobbfelleskapet er kunnskapsoverføring og kunnskapsdeling. Konflikter får putre og gå alt for lenge, og det blir vanskeligere å bygge det limet som oftest er en del av en sterk kultur, viser tidligere undersøkelser fra HR Norge og Kantar. Det å ha en arbeidsplass og kollegaer å være sosial med og kjenne tilhørighet med er viktig for oss. I tillegg er det vanskelig med god ledelse når de ansatte trekker seg unna for mye på hjemmekontor. Skal man være en god leder bør man være tett på, og det er veldig utfordrende når man bare møtes på skjerm uke inn og uke ut, mener Bolstad. 

Generasjon Z krever mer 

Nye generasjoner har nye forventninger til arbeidsplassen. Ifølge undersøkelsen HR Norge har gjort, mener 76 prosent av arbeidsgiverne at generasjon Z (født 1997-2012) krever mer fleksibilitet og mer tilrettelegging for individuelle behov.

I de individuelle svarene sier blant annet virksomhetene at generasjon Z er mer opptatt av rettigheter enn plikter, mer opptatt av hva arbeidsgiver kan gi de enn hva de kan tilby arbeidsgiver og har høye forventninger til lønn og at arbeidsgiver er til for dem.

- Det er interessant å merke seg at det virker som kravene om fleksibilitet og en tankegang om "what’s in it for me" er blitt mer utbredt. Det er et paradoks at skal fleksibilitet fungere må man ha mer oppfølging og leveringskrav. Det er ikke sikkert at de yngre generasjonene har tatt inn over seg at økte forventninger til leveranser går hånd i hånd med økt fleksibilitet, sier Bolstad.