Norske ansatte vegrer seg for å varsle om integritetsbrudd

I en pressemelding 4. juli presenterte EY hovedfunnene i den store rapporten. I denne avdekkes det at selv om 38 prosent av norske respondenter mener integritetsstandardene har blitt bedre det siste året, opp fra 23 prosent i 2022, er frykten for å varsle fortsatt utbredt. 

• Èn av fire ansatte har opplevd integritetsbrudd som de ikke har rapportert. 
• Videre oppgir halvparten av de 32 prosentene som har varslet det siste året at de følte press om å tie.
  

Frykt for represalier og negativ karriereutvikling

Frykt for negativ karriereutvikling, personlig sikkerhet, og troen på at varslingen ikke vil føre til handling, er blant de viktigste årsakene til at ansatte velger å ikke varsle. 

Ole Jakob Øglænd, Associate Partner i EYs granskningsavdeling, kommenterer funnene slik:

- Funnene i rapporten stemmer dessverre godt overens med vår mangeårige erfaring med granskning og oppfølging av varslingssaker. Selv om vi har sett en betydelig økning i antall varslingssaker de siste årene, preges mange organisasjoner fremdeles av en fryktkultur der varsling oppleves utrygt eller lite tilgjengelig, kommenterer han.

Kan tyde på dårlig psykososialt arbeidsmiljø

Finn Torgersen, Senior Manager i EY, mener funnene kan tyde på utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet i mange selskaper.

- I løpet av de siste årene har vi sett en tydelig økning i varslingssaker relatert til psykososialt arbeidsmiljø. Sakene handler ofte om mobbing, trakassering, og utøvelse av hersketeknikker. Når en slik kultur er sterkt forankret i organisasjonen er det naturlig at mange vegrer seg for å si ifra, sier Torgersen.

Én av tre er villig til å opptre uetisk

Den globale rapporten, som inkluderer svar fra 5400 respondenter fra 53 land, viser også at én av tre mener integritetsbrudd tolereres i større grad dersom innflytelsesrike personer er involvert. Tendensen er ikke like sterk i Norge, blant norske respondenter er det kun 12 prosent som er enig i dette.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er at 30 prosent av norske respondenter, omtrent en av tre,  sier de ville vært villig til å lyve, motta bestikkelser, eller opptre uetisk hvis det fremmet deres karriereutvikling eller økonomisk kompensasjon. Dette er en økning fra 2022, hvor kun 20 prosent av nordmenn svarte det samme. Dette indikerer et økende behov for sterkere tiltak mot uetisk atferd på alle nivåer i organisasjonene.

Tallet globalt ligger for øvrig 8 prosent høyere, på 38 prosent.

Øglænd understreker viktigheten av kontinuerlig bevisstgjøring og proaktive tiltak i organisasjonene.

- Et selskap med høy toleranse og gode varslingsrutiner får kanskje flere varslingssaker enn et selskap som ikke legger til rette for det, men man kan jo spørre seg hvem som da egentlig har integriteten i behold. Om man skal utvikle seg som organisasjon må man også få kjennskap til hva som ikke fungerer, påpeker han.

Lederskifte i EY