Ønsker nasjonal styring av kritiske havner

Norske havner står overfor et strategisk veivalg. Det var budskapet fra Ann Iren Holm Rise, seniorrådgiver i DNV Maritime Advisory, da hun tirsdag presenterte rapporten «Drivere og tiltak for en robust norsk havnesektor» under Arendalsuka. Rapporten er utført på oppdrag fra Norske Havner - havnenes egen arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

Du kan laste ned rapporten her.

I rapporten pekes det på tre hoveddrivere: behovet for lav- og nullutslipps skipsfart, styrket forsyningsberedskap og økt konkurransekraft som effektive knutepunkter for næringslivet.

– Norsk havnesektor står ved et veiskille. Økende krav til sikkerhet, grønn omstilling og forsyningssikkerhet krever en ny vurdering av organisering og styring, Dette arbeidet er et svar på den erkjennelsen, sa Holm Rise fra scenen under arrangementet «Fremtidens havner – Kritisk infrastruktur under press».

Kritisk infrastruktur med uklare rammer

Med Europas lengste kystlinje er sjøtransport svært viktig både for import og eksport. Her spiller havnene en nøkkelrolle. De omtales ofte som «porten til verdensmarkedet» og er samtidig en nøkkel i nasjonal beredskap. Likevel viser analysen at dagens struktur er svært fragmentert. Havner styres lokalt gjennom kommunale foretak, interkommunale selskaper eller aksjeselskaper, uten en samlet nasjonal strategi.

Havnestrategi lagt i skuffen

I 2015 lanserte Solberg-regjeringen en nasjonal havnestrategi med mål om å styrke sjøtransportens konkurranseevne og flytte mer godstransport fra vei til sjø. Dessverre skulle det vise seg at strategien ikke rakk å bli satt ordentlig ut i livet. Den opprinnelige tanken var at strategien skulle oppdateres årlig, men det skjedde ikke. At havnene føler at de har blitt stemoderlig behandlet er derfor til å forstå.

Riksrevisjonen har tidligere kritisert myndighetenes oversikt over hvilke havner som er kritiske i fredstid og krise. I tillegg er det store forskjeller i teknologisk modenhet, kapasitet og evne til å håndtere klima- og sikkerhetsutfordringer.

– Funnene i arbeidet viser en sektor der lokalpolitisk eierskap og nasjonale behov ikke alltid trekker i samme retning. Mangelen på felles strategi og standarder skaper uklare roller og svekker koblingen til øvrig transportpolitikk, sa Holm Rise.

Fem mål for sektoren

Basert på bred involvering av både offentlige og kommersielle aktører, inkludert 15 ekspertintervjuer, har DNV pekt på fem overordnede mål for norsk havnesektor:

1. Styrke nasjonal samordning og beredskap i norsk havnesektor.

2. Effektiv og bærekraftig havneutvikling.

3. Konkurransedyktig sjøtransport som del av et helhetlig transportsystem.

4. Robust organisering og profesjonalisering av drift.

5. Riktig ansvarsfordeling og forutsigbar styring.

Regionale havneselskaper gir mest nytte

Rapporten har analysert fem alternative organisasjonsmodeller for havnesektoren. Konklusjonen er at regionale havneselskaper med en tydelig «knutepunktsstrategi» – der havnene samordnes med vei og bane – gir høyest netto nytteverdi.

Denne modellen skal motvirke både over- og underinvesteringer, legge til rette for mer koordinert planlegging og samtidig beholde lokal operativ drift.

– Det er mulig å kombinere lokal forankring med nasjonal styring. Andre sektorer som jernbane og luftfart viser at dette kan gi gjennomføringskraft og bedre ressursbruk uten at det man trenger å gå over til statlig eierskap for havnesektoren, understreket Holm Rise.

Tre hovedgrep og prioriterte tiltak

DNV foreslår tre gjensidig forsterkende hovedgrep:

1. Etablere en nasjonal koordineringstruktur og nasjonal havnestrategi

2. Skape en funksjonell og fremtidsrettet havnestruktur med regionale havneselskap, og tettere knytning med vei og jernbane.

3. Standardisere og effektivisere drift og samhandling for økt konkurransekraft og bedre samhandling i krise og krig

Blant de høyest prioriterte tiltakene er å samle det politiske ansvaret for havner under Samferdselsdepartementet, kartlegge og klassifisere havnene etter funksjon og kritikalitet, etablere/tilpasning av nasjonal organisering med strategiansvar ogetablere statlig havnefond for medfinansiering i strategiske havner . Rapporten fremhever også behovet for felles digitale løsninger for booking, anløp og fakturering, samt standardiserte beredskapsmaler for samarbeid mellom sivile og militære aktører.

Geopolitikk og grønn omstilling presser frem endring

Holm Rise viste til at både den geopolitiske situasjonen og det grønne skiftet setter økte krav til havnesektoren. NATO-samarbeid, mottak av militært materiell og etablering av lade- og fyllestasjoner for klimavennlige energibærere som hydrogen og ammoniakk er blant utfordringene som krever koordinert planlegging.

Norske Havners reaksjoner

Både styreleder Ingvar M. Mathisen og direktør Kjell Olav Gammelsæter i Norske Havner roste rapportens faglige tyngde.

– Vi har bestilt rapporten, men ikke konklusjonene, DNV har levert et faglig nøytralt kunnskapsgrunnlag. Anbefalingene må vi diskutere internt. Men dette er ikke en rapport for å «snakke for sin syke mor». Det er en bred, kunnskapsbasert analyse som myndighetene bør ta på alvor, sa Gammelsæther.

Han understreket at havnene er kritisk infrastruktur på linje med jernbane, vei og strømnett, og at bedre koordinering ikke betyr å svekke lokale havner.

– Vi står overfor store endringer i både klima, teknologi og geopolitikk, påpeker Gammelsæter.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at havnene våre er rustet for framtiden. Skal vi være sikre på at varer, energi og forsyninger kommer fram – også i kriser – må vi samordne bedre, investere mer og heve ambisjonsnivået, sier han.

– Rapporten peker på at havnene spiller en nøkkelrolle i nasjonal logistikk, men at strukturen, styringen og investeringene ikke er tilpasset framtidens behov, legger Ingvar M. Mathisen til. Han er styreleder i Norske Havner og til daglig havnedirektør i Oslo Havn.

Overfor Logistikk Inside pekte han også på det sikkerhetspolitiske bakteppet:

– Situasjonen er mer dramatisk enn på mange tiår. Med økt satsing innen forsvar og beredskap er det naturlig å styrke investeringene i flere havner.

Han legger til at Norske Havner nå vil distribuere rapporten til medlemmene og be om tilbakemelding på forslag til tiltak som fremkommer i denne. Deretter vil de vurdere disse innspillene og fatte et vedtak med hensyn til hva Norske Havner vil arbeide videre med.S

Overlevert til statssekretæren

Rapporten ble etter seansen overlevert til statssekretær Kristina Hanssen i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Denne skal vi naturligvis sette oss grundig inn i, sa hun.