– Det har gått veldig, veldig bra, sier tollansvarlig Anders
Gautestad Jakobsen i NHO Logistikk og Transport.
Det er første statusmelding etter at den mye omtalte
NVIT-fristen løp ut 31. mars – en frist som på forhånd ble omtalt som en
potensiell trussel mot vareflyten til Nord-Norge.
Så langt har dramatikken uteblitt.
– Vi har ikke hørt noe om noen utfordringer. Ting ruller og
går som vanlig, sier Jakobsen.
Fryktet stans – fikk rolig start
Bakgrunnen er innføringen av strengere krav til
vareinformasjon ved transitt gjennom Sverige og Finland. Fra 1. april må alle
varer deklareres med seks-sifret HS-varenummer – helt ned på varelinjenivå.
Før fristen advarte både bransjen og Tolletaten om at store
deler av næringslivet ikke var klare. Scenarioene som ble trukket opp var
alvorlige:
Godstog via Sverige kunne stoppe opp
Store volum kunne bli presset over på norsk veinett
Forsyningen til Nord-Norge kunne bli rammet
Nå tyder lite på at disse fryktbildene har slått til – i
hvert fall foreløpig.
– En «luke» nå
Jakobsen understreker samtidig at det fortsatt er tidlig.
– Det er jo en luke frem nå hvis det er noen utfordringer,
sier han.
Med det peker han på at konsekvensene kan komme forsinket –
etter hvert som volumene normaliseres og kontrollnivået eventuelt øker.
Han bekrefter også at det pågår et betydelig arbeid ute i
næringslivet:
– Det jobbes mye både hos våre medlemmer og hos vareeierne
med å oppfylle de nye opplysningskravene.
Myk landing fra myndighetene
En viktig forklaring kan ligge hos Tolletaten selv.
Myndighetene har signalisert en pragmatisk tilnærming i oppstartsfasen, med
vekt på dialog fremfor sanksjoner.
Det forutsetter imidlertid at aktørene er åpne om egne
mangler.
Denne «myke landingen» kan ha gitt bransjen pusterom – og
bidratt til å unngå akutte forstyrrelser i vareflyten.
Anders Gautestad Jakobsen, tollansvarlig i NHO Logistikk og Transport.Arkivfoto: Glenn Lund
Timingen kan ha hjulpet
En annen faktor kan være kalenderen.
Fristen traff rett før påske – tradisjonelt en periode med
lavere aktivitet.
– Den gikk jo ut akkurat når folk gikk på ferie. Man fikk
kanskje litt gratis der også, sier Jakobsen.
Det kan ha dempet trykket i systemet i den mest kritiske
fasen.
Viktigere enn det ser ut
Bak den tilsynelatende rolige starten ligger det likevel en
strukturell endring i norsk logistikk.
Kravet om detaljerte varedata er en del av et større
europeisk regelverk, og innebærer en digital omstilling for både transportører
og vareeiere.
Konsekvensene er betydelige:
Økte kostnader til IT-systemer og datakvalitet
Endrede arbeidsprosesser i hele verdikjeden
Større krav til samspill mellom aktører
Og ikke minst: Et system som i større grad gir myndighetene
innsikt i varestrømmene.
