Coops lager går som et sveitsisk urverk

Siden vi startet det nye anlegget (2022), har produktiviteten økt med 60 prosent totalt, og i vårt område for småvarer og lettgods ser vi en forbedring i produktiviteten på rundt 150 prosent

Logistikkdirektør Magnus Røine

I 2019 startet Coop Faghandel, en divisjon av samvirkelaget Coop Norge, et strategisk samarbeid med Swisslog for å utvide og modernisere sitt distribusjonsanlegg på Langhus rett syd for Oslo, som følge av vekst og økt kompleksitet i vareplukk. Etter at FagLog-prosjektet sto nøkkelferdig i 2022 har selskapet høstet en rekke gevinster.

I løpet av et år håndterer Langhus-lageret 3,8 millioner ordrelinjer.

- Siden vi startet det nye anlegget (2022), har produktiviteten økt med 60 prosent totalt, og i vårt område for småvarer og lettgods ser vi en forbedring i produktiviteten på rundt 150 prosent. Andre positive resultater er en betydelig reduksjon i plukkfeil og en økning i presisjon, noe som betyr at vi nå har kapasiteten til å holde leveringsløftene våre, forteller logistikkdirektør Magnus Røine, og legger til at det viktigste resultatet av investeringen er at Coop Faghandel nå har et fleksibelt sentrallager som kan betjene alle åtte kjeder under Coop-paraplyen samt netthandelskunder med høy grad av service og effektivitet.

En vekstreise siden 1983

Det var i 1983 Coop etablerte seg på næringsområdet Regnbuen i Langhus, et område som siden den gang har utviklet seg til å bli et viktig logistikk-cluster på Østlandet.

På 1980-tallet var lageret forbeholdt tekstiler. En større lagerutvidelse skjedde rett før årtusenskiftet, da lageret este ut til 36.500 m2 for å kunne fungere som sentrallager for faghandel, som innbefatter «non-food»-artikler i varekategorier som tekstil, elektronikk, sportsutstyr, leker, interiør, hage og ikke minst byggevarer. Totalt er det 15.000 aktive varenumre i sortimentet, der en betydelig andel er typiske sesongvarer.

Byggevarer, utvidet varesortiment og netthandelsboom

Til tross for en stor lagerutvidelse begynte Coop å nærme seg kapasitetstaket på 2010-tallet. Det hadde flere årsaker.

• Økt volum innen byggevarer.
• At det ble stadig flere butikker under det såkalte Extra-konseptet, med utvidet varesortiment og større andel «non-food»-artikler.
• Sterk vekst innen netthandelsvarer som betød økt grad av B2C-leveranser og singelplukk.

Med disse tre trendene ble det ansett som umulig å fortsette i samme spor uten endringer. Det ble derfor etablert et forprosjekt for FagLog i 2014/15.

- Det var tydelig at en omfattende oppgradering var nødvendig for å håndtere det økende volumet og kompleksiteten i varestrømmene, forteller logistikkdirektør Røine.

- Ja, vi hadde ikke klart den veksten vi har opplevd de siste årene om vi ikke hadde hatt det nye lageret i drift. Det hadde ikke vært mulig å levere det volumet med de tidligere forutsetningene på lageret, istemmer Kristian Havik, som har vært konstituert logistikkdirektør de siste månedene i forbindelse med Røines pappapermisjon, og som har sittet nært på prosjektet hele veien gjennom sine snart ti år i selskapet.

- Ikke minst har «Extra» gitt mye ekstra jobb på lageret, legger Havik til.

Coop Extra har vokst frem som en slagkraftig aktør i det norske lavprismarkedet for dagligvarer, der kombinasjonen bredt varesortiment og lave priser har lokket Ola og Kari inn i butikkene i hopetall. De siste fire årene har Coop økt fra cirka 440 til cirka 565 Extra-butikker. Det setter også sitt preg på lageret på Langhus, for det er ikke bare flere matvarer som finner veien til butikkhyllene i Extra-butikkene, det gjør også «non-food»-varer.

Netthandelsboom under covid

At det nye lageret sto klart i 2022 betydde også at Coop kunne dra fordel av automasjon og mer effektiv håndtering av småordre til enkeltkunder, noe som var et kjærkomment kapasitetsløft for å levere på ordrenivåene innen netthandel som vokste frem under pandemien.

- Under pandemien endret handelsmønstrene seg, og som mange andre fikk vi en drastisk økning i netthandelsordre. Det var en dobling i løpet av et år, forteller Havik.

- Også det at vi rullet ut automatisk vareforsyning til mange butikker bidro til sterk økning i varer som ble distribuert ut til butikkene, legger logistikkdirektør Røine til.

- Istedenfor å bestille varer manuelt, blir bestillinger generert automatisk basert på ønsket varebeholdning for den enkelte butikk. Dette skaper i sum et bedre varetrykk i butikkene, forklarer han.

Investering på cirka 500 millioner kroner

- Investeringen i bygg (lagerutvidelse på cirka 10.000 m2) og automasjon (hardware pluss software) lå på cirka 500 millioner kroner. Det har vært en stor, men god og fremtidsrettet investering. Det vi ikke hadde regnet inn i kalkylene før vi gjorde denne investeringen var reduksjon i plukkfeil og reklamasjonshåndteringer, forteller logistikkdirektøren.

- Plukkfeil er nå nesten helt eliminert, og for artikler som håndteres av automasjonsløsningen er det veldig lite skader. «Påkjøring av truck», som en kan ha noe av på et manuelt lager er i praksis eliminert helt, legger kollega Havik til.

På studiebesøk i Europa

Det var flere leverandører inne i bildet før valget landet på Swisslog. Som en del av sonderingsprosessen foretok prosjektteamet i FagLog flere studiebesøk i Europa hos «non-food»-aktører for å se hvordan de hadde løst sine automasjonsbehov.

I tillegg fantes det betydelig kompetanse internt i Coop-konsernet. I prosessen med å modernisere og oppgradere lageret fikk faghandel-divisjonen hjelp fra kolleger i konsernet som hadde høstet mange erfaringer i prosessen med å etablere CLog, det nye sentrallageret for dagligvarer på Gardermoen kort tid i forveien.

- Ikke minst har ressurser som Tore Nygaardsmoen og Ståle Nersund vært kjekke å lene seg på. De har vært med på flere store lageroppgraderinger og satt med kjempeviktig kompetanse, forteller Røine og Havik.

Skreddersydd til Coops behov

- Vi hadde fire-fem leverandører til vurdering, men til slutt ble det totalpakken vi fikk med Swisslog som ble avgjørende. De hadde best løsning for våre behov og hadde dessuten en sterk tilstedeværelse i Norge, forteller Coop-duoen om valget av den sveitsiske systemintegratøren som har hatt et sterkt grep om det nordiske markedet i flere årtier.

- Anlegget er skreddersydd til kundens behov. Det betyr at vi har et tett samarbeid med Coop, der vi sammen kom frem til en optimal løsning. At Coop hadde sterk kompetanse internt med inn i disse workshopene var en stor fordel, mener Swisslog-duoen Morten Grefsrud, Head of System Operation i Norden i Swisslog, og Tim Elvestad, System Operation manager.

Kompleks logistikk

Anlegget på Langhus leverer både store leveranser til butikk (full-loads) og enkeltordre på stykknivå til netthandelskunder eller til butikk.

- Å kombinere disse varestrømmene er ofte en utfordring. Det gjør at noen velger å ha to separate lager, med et netthandelslager (B2C) og et lager for butikkleveranser (B2B). Da får man imidlertid utfordringer med dobbel lagerlegging, siden man må ha det samme produktet tilgjengelig begge steder samt de utfordringene som følger med å ha flere lager. For oss var det viktig å kunne håndtere alt fra samme sted, forteller Røine.

Oppgaven Swisslog måtte løse var dermed å levere et lagerdesign som kunne ivareta en kompleks varehåndtering med stor variasjon i produktbredde og håndtering av både store og små ordre. Rundt 75 prosent av plukkene ved anlegget i Langhus håndteres i den automatiserte delen av lageret.

SynQ WMS er hjernen

Under Moderne Transports omvisning var det, som alltid, de fysiske operasjonene man kan se med det blotte øyet som fanget oppmerksomheten. Hvordan den fysiske vareflyten er håndtert av hardware-produkter som Tornado-kraner (lettgods) og Vectura-kraner (paller) som jobber sammen som et samspilt urverk, er et imponerende skue. Men minst like imponerende er det man ikke kan se, men som er helt avgjørende: «Hjernen». Softwaren som får de ulike komponentene og prosessene på lageret til å virke sammen som en helhet som et finstemt sveitsisk urverk.

Det er Swisslogs egenutviklede lagerstyringssystem SynQ WMS som trekker i de usynlige trådene og får komponentene til å jobbe i sync, enten oppgaven er å sette sammen ferdige «butikkvennlige» paller eller å ha en mest mulig fornuftig ordrestrategi.

WMS-et til Swisslog er et modulært lagerstyringssystem som tilbyr funksjonalitet for både manuelle og automatiserte prosesser. Software-løsningen er skreddersydd til Coops behov. For Coop Faghandel var det blant annet viktig å kunne koordinere og integrere logistikkoperasjoner og varehåndtering både for de manuelle og automatiserte prosessene, og operasjoner både innendørs og utendørs.

Når vi skriver at lageret på Langhus er på cirka 47.000 kvadratmeter, er det nemlig en sannhet med ganske store modifikasjoner. Da refererer vi kun til lagerarealet som er under tak i selve bygningskroppen i Regnbueveien. I tillegg er det en anselig mengde containere i store stabler utendørs. Ved vårt besøk var det cirka 600 containere på plassen, eller i yard-en, som det betegnes som internt.

Yard Management-softwaren i SynQ tillater en strømlinjeformet operasjon uten behov for flere ulike grensesnitt mot det som skjer inne under tak.

Stor bredde i løsninger

Coop utvidet sitt eksisterende lagerbygg med et nytt tilbygg på cirka 10.000 kvadratmeter, et høyvarelager med 30 meter totalhøyde. Selskapet fikk tillatelse av kommunen til å bygge 25 meter over bakkenivå, noe som gjorde at de siste fem meterne måtte graves ut.

Coop har satt i drift AS/RS-løsninger (se faktaboks) for både lettgods og paller. I lettgods-anlegget er det plass til 92.000 esker/kartonger i reolene, som betjenes av ni Tornado-kraner. Dette er autonome roboter som flytter seg langs skinner mellom hyllerekkene og kan plassere varer (lagre) eller hente esker og kartonger som bringes frem til lagermedarbeiderne som plukker ordrene. Teknologien kjennetegnes av effektiv utnyttelse av både vertikal og horisontal lagringsplass og høy throughput for et variert varesortiment ettersom kranene kan håndtere et bredt spekter av varer med forskjellige størrelser og vekter.

Swisslog har levert en lignende type teknologi også for paller/tyngre gods, i form av seks Vectura S32-kraner (dobbeldybde) som betjener 48.500 palleplasser.

Andre løsninger som inngår i det sveitsiske «lager-urverket» er blant annet conveyor-systemer, eskereiser (som bretter ut emballasjeesker automatisk etter behov), stasjoner for pallettering og depalletering, etikettmaskiner som påfører transportetiketter samt en eskekutter som tilpasser størrelsen emballasje til nettpakker slik at det blir fraktet minst mulig luft.

Support-avtale

Coop har inngått en avtale om service og support. Swisslog har seks slike System Operation-avtaler i Norden, der de har egne folk som jobber på daglig basis hos en bestemt kunde og i praksis er Swisslog-ansatte som jobber fast hos Coop.

- Vi utfører en del feilrettinger selv. Det man kan kalle førstelinje-problematikk. Det betyr at vi har dyktige driftsoperatører som har god kompetanse på anlegget, forteller Kristian Havik.

- Fordelen med at Coop har egne folk som tar seg av «de enkle» tingene, gjør at våre folk kan konsentrere seg mest om preventivt vedlikehold og sørge for å holde høy oppetid på anlegget, forteller Grefsrud og Elvestad fra Swisslog.

De ansatte på lageret har blitt med på reisen

Mange setter et likhetstegn mellom automasjon og det å redusere antall lagermedarbeidere på lageret. Det er ikke alltid tilfellet.

- Vi har faktisk økt antallet medarbeidere noe, og det henger sammen med den store veksten vi har hatt. For de som jobber i høyvarelageret med pallegods går det i to skift mandag til fredag kl. 06 til 22. For lettgods-lageret, der det er en del nettordre, er det tre skift søndag kveld til fredag kveld, forteller logistikkdirektør Røine. Totalt er det drøyt 200 ansatte i lagerdriften.

- Dere utvidet og bygget ut mens anlegget var i drift. Kan du fortelle mer om den prosessen og hvordan det gikk?

- Å bygge nytt (greenfield) er mye enklere enn å implementere store endringer i eksisterende bygg som er i drift (brownfield). Det vil alltid være en utfordring å håndtere ordinær drift samtidig som man er i en byggefase. Man må bruke ekstra tid på tidsplan og det å sikre arealtilgang, forteller Morten Grefsrud i Swisslog.