Logistikkbransjen må bli mer datadrevet – og se AI som forretningsmulighet

Transport- og logistikkbransjen befinner seg midt i det Håkan Strömbeck i Infor kaller en «perfect storm». Press på marginer, global uro, strengere reguleringer og stadig mer krevende kunder gjør at selskapene må tenke helt nytt om hvordan de driver forretning. Å bare flytte varer fra A til B vil ikke lenger være nok.

Ifølge Strömbeck handler det nå om å bruke data – og spesielt AI – for å kunne tilby helt nye, verdiøkende tjenester. For logistikkaktører som våger å være proaktive, ligger det store forretningsmuligheter i å bli dataleverandører for hele verdikjeden.

Uro og reguleringer endrer premissene

De siste årene har logistikkbransjen stått i flere parallelle kriser: Pandemien brøt opp globale forsyningskjeder. Krigen i Ukraina og konfliktene i Midtøsten skaper ny usikkerhet. Tollsatser og handelsbarrierer har blitt mer uforutsigbare. Mange selskaper vurderer nå multisourcing for å spre risiko.

– Alt dette gjør det komplisert. Toll er ganske usikkert. På toppen av dette kommer hele bærekraftsarbeidet, med stadig strengere EU-krav, sier Strömbeck.

Han peker på flere nye regulatoriske krav som påvirker bransjen direkte: CBAM (karbontoll), ETS (kvotesystem), digitale produktpass og CSRD (bærekraftsrapportering). Disse krever detaljerte utslippsdata – ikke bare for egne prosesser, men også for leverandørkjeden helt tilbake til råvareuttak.

– Det er enorme datamengder som må håndteres. For eksempel kan et produkt ha egne miljøskatter for emballasje, plast eller batterier. Alt dette må beregnes, dokumenteres og rapporteres, samtidig som marginene er presset, sier Strömbeck.

Nye forventninger – og nye muligheter

Samtidig som rapporteringskravene øker, forventer kundene mer. B2B-kundene krever rask levering, høy tilgjengelighet på digitale plattformer og stadig bedre service.

– Marginene er under press. Da må man skape nye inntektsstrømmer gjennom verdiøkende tjenester, sier Strömbeck.

Han mener dette er en nøkkelmulighet for logistikkaktørene: Å bruke data for å tilby tjenester kundene faktisk er villige til å betale mer for. For eksempel kan distributører bli en kilde til bærekraftsdata for sine kunder – noe som både gir merverdi og styrker kundeforholdet.

– Dette kan bli en forretningsmulighet snarere enn en regulatorisk byrde. De som er proaktive, kan ta rollen som leverandør av slik informasjon og skape konkurransekraft ved å vise hvordan de sourcer og transporterer på en bærekraftig måte.

Fra transportør til dataleverandør

Logistikkens kjerne er å flytte varer effektivt fra A til B. Nå kan aktørene bruke data for å utvide tjenestetilbudet.

– Det handler ikke lenger bare om transport. Distribusjonsselskapene kan ta eierskap til dataene som oppstår i logistikkleddet og selge verdiøkende innsikt. For eksempel CO₂-avtrykk på en retur, eller optimaliserte ruter med lavere utslipp. Dette er tjenester som både kundene og myndighetene vil kreve fremover, sier Strömbeck.

Han peker på at ESG-arbeidet ikke kan være et separat prosjekt i selskapet, men må bygges inn i de operative systemene. Når et selskap skal håndtere retur av varer, må det ikke bare vite hva det koster og hvordan kunden opplever det – men også hva utslippet er, og hvordan man kan minimere det.

– Går man over utslippskravene, kan man bli straffet med avgifter og høyere produktkostnader. Å integrere ESG i systemene vil være avgjørende for å holde kontroll på marginene.

IT og AI som muliggjørere

For å lykkes med dette, må bransjen investere i IT-løsninger som gjør det mulig å samle, strukturere og analysere data på en effektiv og fleksibel måte.

Strömbeck peker på to hovedkrav: effektivitet og agilitet.

– Du må ha systemer som er effektive, men som også er fleksible nok til å tilpasse seg endringer raskt. Det går ikke nødvendigvis hånd i hånd, men det er helt nødvendig.

Han fremhever AI og prosessmining som viktige verktøy for å standardisere og optimalisere prosesser. AI kan hjelpe med å avdekke skjulte mønstre i dataene og foreslå områder for forbedring.

– Vi har begynt å bruke generativ AI, ikke for å ta beslutninger, men for å peke ut områder du bør se nærmere på. Teknologien hjelper oss å forstå prosessene bedre og se hvor vi har mange varianter av samme prosess som kan forenkles eller standardiseres.

Automatisert datainnsamling og ESG-rapportering

Et annet område hvor teknologien blir avgjørende, er automatisering av datafangst for ESG-rapportering.

– I dag rapporterer mange selskaper mye, men måten man kommer frem til rapportene på er en stor jobb. Det må automatiseres. Du må gjøre det mulig for leverandører i Asia å laste opp informasjon selv. Det handler om å «streamline» prosessene og gjøre dem agile, sier Strömbeck.

Han understreker at mengden informasjon som trengs er enorm – med data som går helt tilbake til gruven for råvarene. Digitale produktpass er et eksempel på et initiativ som forsøker å standardisere denne informasjonsflyten, men mye arbeid gjenstår.

– Vi finner store gap i informasjonen. Og du må ofte bruke tredjepartsdata for å fylle hullene. Det er ikke en enkel materie.

Fremtidens kompetansebehov

Å bli mer datadrevet stiller også krav til kompetanse i selskapene.

– Vi er i et stort skifte. Du trenger folk som forstår data – både i ledelsen og i driften. Det kan være vanskelig for noen å omskolere seg, men det er helt nødvendig.

Strömbeck mener at selskapene må bygge team som kombinerer historisk prosessforståelse med ny datakompetanse.

– Du må ha en dynamikk mellom folk som kjenner prosessene og de som kan bruke data til å forbedre dem. Det er skummelt hvis driften blir en black box man ikke forstår.

Fra compliance til konkurransefortrinn

For logistikkaktørene handler det altså ikke bare om å overholde regelverk, men om å gjøre det til en del av forretningsstrategien.

– ESG-arbeid må «plockas ned» til det operative systemet. De som klarer det, kan bygge tillit og langsiktighet.

Han mener det ikke er tvil om at bransjen må endre seg.

– Det er raske svingninger i markedet. Data blir ikke mindre viktig. Tvert imot kan det bli nøkkelen til å bygge konkurransekraft og skape nye inntektsstrømmer.