Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Hvor mye makt skal en amerikansk president ha til å innføre toll? Det er spørsmålet Høyesterett i USA skal avgjøre. Donald Trump har allerede tapt i to lavere rettsinstanser.

Blir USA-toll fjernet?

Onsdag 5. november starter USAs høyesterett behandlingen av saken som kan velte store deler av president Donald Trumps tollregime. Et nederlag her vil være hans største politiske tilbakeslag siden valgnederlaget i 2020.

Publisert

Kort fortalt

  • Trump-adminstrasjonen har lidd nederlag i to rettsinstannser. Nå skal Høyesterett i USA avgjøre om presidenten kan bruke nødrettslovgivning for å innføre tollsatser.
  • Det er ikke alle de innførte tollene som rettsprøves, kun de som er innført med hjemmel i IEEPA/International Emergency Economic Powers Act.
  • Høyesterett kjennelse ventes før nyttår.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Spørsmålet er enkelt, men eksplosivt: Har presidenten faktisk lov til å innføre tollsatser på egen hånd, med hjemmel i nødrettslovgivning? Utfallet kan ikke bare endre maktbalansen mellom Kongressen og Det hvite hus – det kan også ryste en verdenshandel som allerede vakler.

Trump setter dagsorden

Donald Trump har for lengst satt tonen for internasjonal handelspolitikk i 2025. Toll har blitt årets mest ladede begrep – et symbol på både amerikansk proteksjonisme og økt global usikkerhet.

Da vi i Logistikk Inside arrangerte vår konferanse i mai, var Trump og toll et av hovedtemaene. Siden har det vært tema på Arendalsuka, i tv-debatter og på utallige bransjekonferanser. Og det stopper selvsagt ikke ved Norges grenser – tollene har dominert overskriftene i store deler av verden.

Og logistikkbransjen har kjent pulsen bedre enn noen. Tollene har slått inn som en feber i verdenshandelen. 

Med sine omfattende importavgifter har Trump koblet handel, sikkerhet og politikk tettere enn noen amerikansk president i moderne tid. For å finne tilsvarende proteksjonistiske grep må man tilbake til 1930-tallet – en tid der verdenshandelen naturligvis så helt annerledes ut. 

Nå står selve rettsgrunnlaget for tur i Høyesterett. Det som begynner som en juridisk vurdering, kan ende med å definere hvor mye økonomisk makt en amerikansk president egentlig har. Mange i næringslivet håper domstolen opprettholder avgjørelsene fra de to lavere rettsinstansene – om ikke annet for å sikre at tollsatser ikke blir et resultat av presidentens humørsvingninger, men av en bred politisk prosess i Kongressen.

Toll som nødstiltak

Det er viktig å understreke: Det er ikke hele Trumps tollpolitikk som nå prøves i retten – kun deler av den.

Saken dreier seg konkret om Trumps bruk av IEEPA-loven (International Emergency Economic Powers Act) – en lov fra 1977, opprinnelig ment for å fryse midler og regulere handel med fiendtlige stater i krisesituasjoner. Under Trump har loven blitt brukt på en måte ingen tidligere president har forsøkt: til å innføre globale tollsatser på varer fra nesten alle handelspartnere, med henvisning til en «nasjonal nødsituasjon».

Disse såkalte IEEPA-tollene kom i tillegg til mer tradisjonelle tiltak som:

  • Section 232-tollene på stål, aluminium og biler (begrunnet i nasjonal sikkerhet)
  • Section 301-tollene mot Kina (begrunnet i «urettferdig handel»)
  • For disse har presidenten siden 1970-tallet hatt lovhjemmel til å innføre toll.

Men det er altså kun tollene som er begrunnet i IEEPA Høyesterett nå skal ta stilling til, ettersom "toll" og "skatt" ikke har vært en del av hjemmelsgrunnlaget. Resten av Trumps handelspolitiske arsenal står fast – uavhengig av denne saken.

Tidligere dommer – og hva som nå står på spill

I mai og august 2025 slo både US Court of International Trade (CIT) og Federal Circuit fast at IEEPA ikke gir presidenten rett til å ilegge toll. Begrunnelsen var grunnleggende: Kongressen har, ifølge grunnloven, enerett til å «skatte og avgiftsbelegge». Toll er i praksis en skatt, og en slik maktoverføring til presidenten krever eksplisitt lovhjemmel.

Trump-administrasjonen anket, og Høyesterett tok saken til behandling. Utfallet kan få store politiske og økonomiske konsekvenser:

Dersom dommen i lavere instanser opprettholdes: 

Alle IEEPA-baserte tollsatser må fjernes. Det kan bety flere hundre milliarder dollar i tilbakebetaling til amerikanske importører – penger som allerede ligger i statskassen. For en føderal stat som nylig har vært delvis nedstengt i flere uker på grunn av budsjettkrise, kan det skape et enormt hull i finansene. For ikke å snakke om Trump-administrasjonens største politiske mageplask.  

Dersom Høyesterett omgjør avgjørelsen: 

Presidenten får grønt lys til å bruke nødrettslovgivning som verktøy for handelspolitikk. Det vil gi framtidige presidenter – uansett parti – mulighet til å styre verdens største økonomi via dekret i krisesituasjoner. Mange jurister advarer om at det vil være et dramatisk brudd med maktbalansen i amerikansk forfatningstradisjon. 

Verden følger med

Handelspartnere over hele kloden følger spent med. Utfallet kan endre både verdikjeder, prisnivå og investeringsbeslutninger globalt. En Høyesterettsdom til fordel for Trump vil gjøre USA enda mer uforutsigbart som handelspartner.

Dersom Høyesterett setter foten ned, kan det bidra til økt stabilitet og forutsigbarhet – selv om tollsatsene i seg selv ikke nødvendigvis forsvinner over natten - Republikanerne har flertall i begge kamre i Kongressen. 

En fremskyndet prosess - men tar fortsatt tid

Høyesterett begynner forhandlingene onsdag 5. november. En endelig dom forventes før nyttår. Saken er gitt høyeste prioritet på grunn av dens enorme økonomiske og konstitusjonelle betydning.

Powered by Labrador CMS