DRAMA: Tunge bergingsoppdrag (her fra Overhalla) og mer ekstremvær blir det mer av.

Foto: National Geographic

Vogntog i grøfta i Norge ble global tv-suksess

Nå er bilbergerne i "Vinterveiens helter" tilbake i en ny sesong på National Geographic. Norske, og ofte også utenlandske vogntog, som har kjørt av veien har blitt en global tv-suksess. Dessverre er det nok av utforkjøringer å ta tak i også i den niende sesongen av den kommersielle tv-suksessen, som er god PR for bilbergerne, men dårlig reklame for transportnæringen.

Redaksjonen AT.no Redaksjonen AT.no Redaksjonen AT.no Artikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon AT.no

Publisert 30.09.2024 - 10:12

6. oktober er de norske bilbergerne i dokumentarserien «Vinterveien helter» tilbake på tv-kanalen National Geographic. Denne gangen må både bilbergerne og tv-produksjonen kjempe mot voldsomme naturkrefter under dramatiske redningsoperasjoner. I år dukker også helt nye helter opp på tv-skjermen.

– Utrolig nok er serien i sin niende sesong – få hadde vel trodd at det skulle bli så populært og vare så lenge, kommenterer Torkel Vik, PR-ansvarlig på vegne av National Geographic.

I 180 land

«Vinterveiens helter» er et av National Geographics mest populære tv-programmer. Serien sendes i 180 land over hele verden og er oversatt til 33 forskjellige språk. Den niende sesongen av «Vinterveiens helter» består av åtte episoder, hvor vi tas med blant annet til glatte og bratte veier og svært utfordrende forhold i Overhalla i Trøndelag, Odda i Vestland og oppe på Hardangervidda.

Kaldeste på ti år

Denne vinteren var den kaldeste på over ti år, med både rekordkraftige stormer, skred og store snømengder. Det stoppet ikke de bilbergerne og tv-kjendisene Thord Paulsen, Jo Roger Blengsli og Bjørn Lægreid å rykke ut til både krevende og tidvis farlige oppdrag. Som da bilbergerne aldri kom frem til ulykkesstedet på grunn av snøskred, eller da tv-teamet måtte søke tilflukt i en liten hytte og bli der over natten.

I de siste sesongene har Thord Paulsens sønn Eirik og Jo Roger Blengslis sønn Ole Henrik fått stadig større roller i både driften og dokumentarserien. I år får de ved flere anledninger hovedrollen i store og tøffe redningsoppdrag. Også Terje Simonsen blir stadig mer synlig i serien. Han flyttet fra Bærum og opp til Odda, etter å ha spurt Thord om han kunne jobbe for ham. Terje fikk stor oppmerksomhet i fjor da han uheldigvis krasjet Thords bergingsbil. I år er det en ATV-ulykke som setter Terje i søkelyset.

MER JOBB OG DRAMA: - Da jeg ble spurt om å være med i tv-serien, tenkte jeg at dette skulle være for et år eller to. Men serien har blitt så populær at kanelen nå faktisk skal vise sesong ni. Det er jo ganske utrolig, sier Jo Roger Blengsli.

Mangler ikke drama

Jo Roger Blengsli fra Overhalla har sittet bak rattet som bilberger i 40 år, siden han fikk lappen som 18-åring. I snart ti år har han også vært en del av teamet som utgjør «Vinterveiens Helter» i dokumentarserien. – Da jeg ble spurt om å være med i tv-serien, tenkte jeg at dette skulle være for et år eller to. Men serien har blitt så populær at kanelen nå faktisk skal vise sesong ni. Det er jo ganske utrolig. Det er tydeligvis noe spennende med disse oppdragene, og det kan jeg jo skjønne. For det mangler ikke på drama. For nordmenn er det kanskje det kjente som er interessant, mens for mange utlendinger så er det motsatt, at det er det ukjente og eksotiske som er gøy å følge med på, sier bilbergeren.

VINTERVEIENS HELTER: Et av National Geographics mest populære tv-programmer og sendes i 180 land over hele verden og er oversatt til 33 forskjellige språk.

Nye helter

I år dukker det også opp to helt nye bilbergere. Den ene er 31 år gamle Dominic fra Tyskland, som hadde sett på tv-serien i hjemlandet. Han ble så inspirert at han tok en telefon til Thord og ba om jobb. Den andre er Jan Erik (46) med kallenavnet «The Hammer», som Thord fikk tilfeldig hjelp fra i en tidligere episode. Begge får oppleve at jobben var mye tøffere enn de trodde. I løpet av sin tid i bransjen har bilberger Jo Roger Blengsli sett store forandringer.

Teknologiskapte utfordringer

– Bilene har blitt sikrere og bedre, og samtidig mye mer avanserte og tekniske. Før kunne vi åpne panseret og skru litt for å fikse bilene, slik at de ofte kunne kjøre videre. Nå går det ikke, på grunn av all teknologien. Så da må vi taue dem til nærmeste verksted. Elbiler som går tomme for strøm er også et nytt problem i forhold til da jeg begynte, sier Blengsli.

– Før var det også lettere å være en liten aktør i bransjen. Nå går det mot større selskaper med flere ansatte og flere biler. Men jeg tror fortsatt det kommer til å være en fin bransje å være i, sier han.