Fra 6. mai var det over og ut. Da måtte elektriske biler blinke seg ut av kollektivfeltet i Oslo og Akershus. Kun busser, drosjer og hydrogenbiler får adgang til å bruke kollektivfeltet.
Foto: Jamieson Pothecary
- Ikke pris oss ut av Oslo
I denne kronikken tar NHO Logistikk og Transport og andre NHO-foreninger til orde for at nærings- og tungtransporten inn til Oslo er helt nødvendig for at hovedstaden skal "gå rundt".
Om kronikken
- Kronikken er signert Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, Ove Guttormsen, administrerende direktør i NHO Elektro, Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge og Vegard Einan, regiondirektør i NHO Viken Oslo.
- Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 10. mai.
Hver måned registreres det mer enn 32 millioner passeringer i Fjellinjens 83 bomstasjoner i og rundt Oslo. En stor andel av dette er persontransport, men mye er også nærings-, vare- og håndverkertransport inn og ut av byen – på oppdrag, eller med leveranser til bedrifter og privatkunder i hovedstaden.
Det som på utsiden bare ser ut som en lastebil eller varebil, kan på innsiden inneholde matvarer, medisiner, klær, vaskemaskiner og arbeidsfolk på vei til å åpne tette sluk eller installere el-billadere. Nærings- og tungtransporten inn til Oslo er helt nødvendig for at hovedstaden og hverdagen for innbyggerne skal gå rundt.
Denne våren forhandler politikere i Oslo og Akershus om Oslopakke 3. Det er mange vei- og kollektivprosjekter som skal gjennomføres, prosjekter som er viktige for både næringsliv, innbyggere og tilreisende. Prosjektene delfinansieres med bompenger fra bilistene.
Bompenger er i økende grad blitt en løsning for å regulere kjøreatferd i byområder og for å delfinansiere kollektivtilbud gjennom såkalte bypakker. NHO har støttet en moderat bruk av bompenger for å realisere samferdselsprosjekter og tiltak som er viktige også for næringslivet.
Da bomringen rundt Oslo først ble innviet i 1990, var prisen for en passering for personbil 10 kroner, og 20 kroner for tungtransport. Med kun en prisjustering ville dette i 2024-kroner vært henholdsvis 22 og 44 kroner.
I dag er prisen langt høyere enn dette, i tillegg til at det er kommet til flere bomsnitt i byen. En lastebil med Euro VI-standard for utslipp som kjører fra Ski og skal levere varer til Oslo sentrum betaler i dag 124 kroner i bompenger. En eldre lastebil betaler 226 kroner. 98 prosent av bompengene går til tiltak for kollektivtransport og fotgjengere og syklister.
Økte kostnader for næringslivet vil også ramme forbrukerne i form av økte priser på tjenester og levering av varer.
Det er forståelig at takstene må økes i takt med prisnivået og for å dekke inn nødvendige satsinger til beste for alle som bruker byen. Samtidig er det for oss viktig å understreke at en eventuell økning i takstene må fordeles mellom alle brukerne av veiene, slik at ikke en urimelig stor andel legges på nærings- og tungtransporten.
Det kan være fristende for politikere å skjerme privatbilistene på bekostning av næringstransporten, særlig i en dyrtid med økte kostnader for mange. Men økte kostnader for næringslivet vil også til sist ramme forbrukerne i form av økte priser på tjenester og levering av varer.
NHO er opptatt av at klimamålene realiseres, og transportsektoren har en nøkkelrolle her. Derfor støtter vi målet om nullvekst i de største byene, satsing på kollektivtransport og bruk av insentiver som stimulerer til det grønne skiftet, både for varetransport og persontransport. Det er viktig at det også fremover ligger beveggrunner for overgang til fossilfrie kjøretøyer i bomtakstene – også for næringstransporten.