Mørke skyer - men ingen grunn til svartmaling

Vår samtale i etterkant fant sted i kjølvannet av SSBs rapport 10. juni om en uventet høy prisstigning i både Norge og USA i april, som siden er blitt ledsaget av frykten for en global resesjon.

- I lys av inflasjonstall både i Norge og internasjonalt og mye uro internasjonalt, både i forsyningskjeder, oppblomstring av korona i Asia og frykt for en global økonomisk resesjon, synes du vareeierne ser for lyst på fremtiden?

- Vareeierundersøkelsen gir interessante svar, men den vil være sensitiv for både periode og bransje – og ikke minst hva slags avtaler man sitter på. Holdbarheten av slike undersøkelser er lavere når volatiliteten er stor. Ting endrer seg fort, og det kan godt tenkes at noen av de som har svart ser annerledes på situasjonen i dag enn det de gjorde i april og mai, påpeker Wiksnes.

- Og så spiller det jo en viktig rolle hvilket marked man opererer i. Leverer man til dagligvaremarkedet er driveren ganske konstant. Da er det mer sensitivt i byggebransjen, der en kanskje kan se at ordrereservene synker og at det blir mindre oppstart av nye prosjekter. At de siste tallene fra SSB viste en nedgang for netthandel er ikke unaturlig, når en tar med i regnestykket at de fysiske butikkene har åpnet for fullt igjen og at kundene trekkes ut av nettbutikk og tilbake til de fysiske butikkene, sier han.

Forskjell på inflasjonsdriverne i Europa og USA

- Når det er sagt så er det ingen «amerikanske tilstander» i Norge selv om det er inflasjon. I USA er inflasjonen bred, blant annet på grunn av de enorme og brede overføringene til befolkningen som ble innført for å holde en økonomi i fritt fall flytende. I Europa er bildet litt annerledes, her ser man at det hovedsakelig er de høye energiprisene som er driveren bak prisveksten. Enten strømprisen direkte eller for varer der strøm er en vesentlig innsatsfaktor. Energikrisen løses ikke i en fei, noe som gjør det usikkert hvor lenge den høye inflasjonen vil vare, men det at det i stor grad er en energidrevet inflasjon isolerer også utfordringene noe. En del sektorer kan fortsette som før og være mindre berørt, sier han.

Næringslivet har et tett samspill med det private forbrukermarkedet. Og til tross for prisstigning viser Wiksnes til at konsumet hos sluttbruker ligger på et normalt nivå uten store avvik.

- Bunnen har på ingen måte falt ut av markedet i Norge, men noe usikkerhet i markedet er det, det er det ikke til å se bort ifra. Blant annet innen bygg og anlegg, hvor raske kostnadsøkninger har skapt økt usikkerhet, sier han.

Norge «vant» korona-kampen

På scenen under Logistikk 2022 fortalte Wiksnes om hvor godt vi nordmenn tross alt kom gjennom koronapandemien. Ola og Kari Nordmann kom ut av pandemien i en god fart, med lav arbeidsledighet og der mange klarte å spare opp en ekstra økonomisk buffer i privatøkonomien når alt av reisevirksomhet og kulturopplevelser måtte legges på is.

- Prisstigning spiser naturligvis en del av reallønnen til husholdningene, men oppsparte midler i norske husholdninger etter pandemien hjelper. Og folk er i jobb. Det betyr at det vil være etterspørsel i økonomien. Arbeidsmarkedet er det viktigste markedet vi har i Norge. Det går så det suser. Vi har sannsynligvis aldri hatt flere nordmenn i arbeid enn vi har nå. Det bidrar til å opprettholde forbruket, sier han.

Betydelige tap i dag – stor gevinst på sikt

Ifølge Wiksnes trenger det ikke bety all verden for nordmenn og norske bedrifter at papirverdier barberes bort fra børser rundt om i verden når de internasjonale finansmarkedene frykter resesjon. Fall i aktivitetsnivå er mer skummelt enn fallende aksjekurser.

- Børsene går opp og ned, og de har ikke alltid så mye med realøkonomien å gjøre som man skulle tro. Det som kjennetegner børsene, er at de er veldig følelsesstyrt - og det går begge veier. Når det ser lyst ut, er det veldig positivt. Kommer det en mørk sky på himmelen blir det fort veldig negativt, påpeker han.

Han mener det ikke er noen grunn til å tro at det at børsene faller betyr noe annet enn at det blir en del midlertidige verditap. Og minner om at den norske staten er en av de store vinnerne – på sikt.

- Det norske oljefondet er en tung aktør i det internasjonale finansmarkedet. Sånn sett opplever vi et midlertidig verditap nå. Men høye olje- og gasspriser tilfører ekstra milliarder i statskassen, som igjen kan pløyes tilbake i det internasjonale aksjemarkedet der oljefondet kan kjøpe nye aksjer til en lav pris. Så det gjelder bare å ha is i magen, mener han.

- For logistikkbransjen, hvilke mørke skyer ser du?

- Logistikkbransjen har stort sett samme vær som resten av økonomien. Der handler de mørkeste skyene om å redusere klima- og miljøpåvirkningen vår. Men om prisøkningene vedvarer, usikkerheten oppleves som stor og regnestykkene ikke «går opp» kan det bidra til å bremse aktiviteten i flere bransjer. Vi må også huske at vi kommer ut av en pandemi hvor vareetterspørselen har vært unormalt høy. I flere bransjer tror vi derfor varevolumene skal noe ned for å komme tilbake til trendutvikling, og transportvolumene skal nok mer ned enn omsetningstallene til varehandelen, siden økte priser kamuflerer noe av volumnedgangen. I det store og hele tror vi på fortsatt vekst i norsk økonomi, og varene vi etterspør flytter seg ikke av seg selv, avrunder Wiksnes.