Valutakursutviklingen siste år

Den norske kronen har svekket seg over 14 prosent mot euroen og britiske pund, og nesten 13 prosent mot dollaren sammenlignet for et år siden. 

Også sammenlignet med andre sentrale handelsvalutaer, som danske og svenske kroner, har også kurssvekkelsen vært merkbar, med en svekkelse på nesten 14 prosent mot danske kroner og 10 prosent mot svenske kroner. 

Denne utviklingen har betydelige konsekvenser for næringslivet og bedriftene. Den svake norske kronen kan oppleves som enten en forbannelse eller en velsignelse, avhengig av om bedriften sysler med import eller eksport. For sistnevnte gruppe har kronekursen isolert sett vært en fordel som har styrket bedriftenes konkurransekraft internasjonalt. 

For bedrifter som sysler med import, har kronekursen bidratt til høyere innkjøpspriser, som igjen har forplantet seg i høyere priser ut til kunde og dermed bidratt til "importert inflasjon" og dyrtid.

Å se inn i krystallkulen og spå hvordan kronekursen skal utvikle seg videre herfra er vanskelig, men for næringslivsledere vil utvilsomt den norske kronen føre til økt usikkerhet og risiko i planleggingen av langsiktige økonomiske strategier. 

Den norske kronens vedvarende svekkelse mot disse valutaene understreker behovet for bedrifter å være mer proaktive i sin tilnærming til valutarisiko og forstå de potensielle konsekvensene det kan ha på bedriftenes økonomiske handlingsrom i tiden fremover.

Mulig å sikre seg mot valutasvingninger

Logistikk Inside hadde ifjor sommer et intervju med Ståle Johansen, seniorrådgiver på valuta, renter og råvarer i DNB Markets, som tok for seg valutakurser og risiko. Svarene er riktignok over et år gamle, men er ikke mindre relevante i dag, og gjengis derfor her i denne artikkelen:

- Etter deres anslag, hvor stor andel av næringslivet sikrer seg ved hjelp av sikringsforretninger? 

- Sikre tall på hvor stor andelen av norsk næringsliv som sikrer seg mot valutasvingninger finnes ikke. Vi i DNB Markets jobber aktivt med å analysere valutarisiko hos våre kunder. Våre anbefalinger går gjerne i retning av at kunder som har en vesentlig eksponering, bør gjøre tiltak, eventuelt sikringer for å dempe risikoen. I utgangspunktet er det jo slik at alle kunder som driver med internasjonal handel, eller har utenlandske eiendeler, er eksponert mot valutarisiko i en eller annen grad, men det er liten grunn til å gjøre sikringstiltak om ikke valutarisikoen er vesentlig, det vil si gir vesentlig utslag på verdier, kontantstrøm eller lønnsomhet.

- Hvilke bedrifter er de som i hovedsak benytter valutasikring? 

- De som benytter valutasikringer har gjerne vesentlig grad av internasjonal handel eller vesentlig beholdning av utenlandske eiendeler.

- Hvilke tanker gjør du deg om valuta, er dette et tema som havner i «blindsonen» for mange bedrifter som er tungt eksponert mot svingninger i valutakurs?

- Det har vi ingen grunn til å tro. Vi jobber jo med bistå de kunder som er eksponert mot valutarisiko, slik at de kan bruke sikringsinstrumenter på en optimal måte. De fleste bedriftsledere som ser effektene av valutakursendring slå inn på sin lønnsomhet eller sine kontantstrømmer, har en god oversikt over hva som forårsaker risikoen. Og vi ser at mange ønsker å bruke banken som sparringpartner for å lage en plan for hvordan man takler valutarisiko. Det kan jo være at finnes bedriftsledere der ute, som har valutarisiko, og som har valgt å stille seg passiv til risikobildet, men vårt inntrykk, av de kundene vi kjenner, er at de er på offensiven med å kartlegge og planlegge mottiltak mot raske kursendringer.

- Er kunnskapen om valutasikring godt nok kjent i næringslivet?

- Det er mitt inntrykk. I hvert fall er det godt kjent at risikoen er mulig å styre. Men det er ofte mange spørsmål om hvordan man gjør dette. DNB Markets har et eget team med fagspesialister (Risk Advisory) som jobber sammen med megler-apparatet for å bedre kunnskapen hos kundene, samt å utvikle sikringsstrategier. 

- På samme vis som en ordinær forsikring, er valutasikring forbundet med en risikopremie. Kan du si noe om hvordan denne premien settes og hva slags risikobilde som finnes?

- Det finnes en rekke sikringsinstrumenter som kan brukes, og risikopremien er forskjellig på alle disse instrumentene. Det vanligste instrumentet som er i bruk blant selskaper er valutaterminkontrakter. Dette er en veksling som gjennomføres med oppgjør på en fremtidig dato, og følgelig kan brukes til sikring av en fremtidig inngang eller utgang av fremmedvaluta. Instrumentet prises ut fra en valutaveksling fra markedet i handelsøyeblikket, men den fremtidige leveringen medfører en justering av prisen basert på markedsrenter. I den grad man skal sammenligne valutasikring med forsikring, så er det opsjonskontrakter på valuta som relevante for sammenligningen. I historisk kontekst kan man nok si at risikopremien er høy i øyeblikket. Premien settes ut fra følgende: Hvilke valuta man skal handle, hvilken tidsperiode sikringen gjelder, rentenivå på relevant valuta og på norske kroner, samt hvilken markedsuro markedet forventer i tidsperioden. Vi kaller denne prisede markedsuroen for volatilitet. Det er denne volatiliteten som nå er høyere enn historisk gjennomsnitt, fortalte Johansen til Logistikk Inside.

Valutakursene er hentet fra Norges Banks hjemmesider.