På tide å få orden på last mile-leveransene

Intet nytt fra sandkassa. For noen dager siden bestilte jeg en teknisk duppeditt fra en nettbutikk. Da jeg skulle betale, kom jeg til fraktvalgene. Pakken var ganske liten, men for stor til å få plass i postkassen min. Jeg la merke til at leveransen ble håndtert av en tredjepartsaktør, og jeg ble presentert for en imponerende liste på ikke færre enn fem ulike leveringsalternativer. Noen kostet 49 kroner, noen litt mindre, og ett var til og med “gratis”. Alle alternativene ville ta like lang tid, noen gikk til utleveringssted, ett tilbød hjemlevering. Noen gikk til nøyaktig samme utleveringssted.

Fra et kundeserviceperspektiv blir dette solgt inn som den ultimate valgfriheten for meg som mottaker, og det skal liksom være en god ting. Fem alternativer, det høres jo flott ut! Men det er jo egentlig ikke fem ulike valg, er det vel? Det jeg vil, er å få produktene levert – til riktig tid, og dit jeg vil ha dem. Jeg bryr meg ikke om hvilken logo som står på bilen. Likevel leverer (minst) fire ulike aktører nøyaktig den samme tjenesten – fem dager i uka, året rundt.

Fra et effektivitetsperspektiv er dette helt absurd. Fem dager i uka kjører fire forskjellige aktører rundt i sine grønne, blå, rødhvite og gule biler til den samme bygda, og leverer og henter pakker på ett av to utleveringssteder som ligger 150 meter fra hverandre. I tillegg står det to pakkeskap rett ved siden av – ett rødt og ett grønt. Om de samarbeider vet jeg ikke, men det er egentlig samme selskap, så man skulle jo tro det var mulig.

Noen av dem kjører også hjemlevering i området – jeg ser dem kjøre forbi huset mitt, noen ganger flere ganger om dagen.

La oss si at vi har fem last mile-aktører. Vi kan kalle dem Mandag, Tirsdag, Onsdag, Torsdag og Fredag. Alle har avtale med den som står for utsjekkingen, og derfor blir jeg som forbruker eksponert for alle sammen når jeg skal velge levering. Men er det egentlig nødvendig? Hadde det ikke holdt at jeg valgte hvilken dag jeg ønsket leveringen? Kanskje til og med et tidsintervall som passer kalenderen min? Basert på mitt valg kunne én av de fem transportørene få oppdraget – den som uansett skal håndtere alle leveranser til og fra bygda den dagen. Bilen fylles opp, og ingen trenger å sløse bort tid og energi på ineffektiv kjøring.

Jeg sier ikke at effektiviteten hos disse aktørene bare er 20 prosent, men ideen om at fem aktører må kjøre til min lille by hver dag – det er jo bare latterlig. I sandkassa vokter alle sitt eget lille hjørne, selv om det hadde vært både morsommere og smartere om de delte hele lekeplassen.

Kan ikke vi forbrukere begynne å heve stemmen litt mer her? Det er tross alt 2025 nå. Det er ikke vanskelig å finne ut hvilke pakker som skal til bygda mi i morgen. Den informasjonen finnes allerede hos transportørene, i TMS-systemene, eller hos utsjekkingsleverandørene. Dataen er digital. Det finnes rett og slett ingen fornuftige grunner til å kaste bort kjøretøykapasitet, energi og CO₂ på et problem som er fullt mulig å løse.

Forutsatt at det faktisk er fornuft som styrer, da.

NB! Per Olof Arnäs er blant innlederne på vår konferanse Logistikk 25 i Oslo 22. mai.