Krever en velutviklet gods-jernbane

Den nye jernbanedirektøren har store ambisjoner. På «Transport og Logistikk» får han sin ilddåp i bransjen.

Møt Knut Sletta, samfunnsøkonomen fra tog-pendlerbygda Harestua.

– Vi har høye ambisjoner, forteller jernbanedirektøren i denne Logistikk Inside-artikkelen.

Må sørges for nok kapasitet i sporet

– Det viktigste Jernbanedirektoratet kan bidra med er å sørge for nok kapasitet i sporet, legge til rette for lange nok tog og effektivisere terminalene.

Den tidligere fylkesdirektøren for samferdsel i Viken fylkeskommune, Knut Sletta (55), tiltrådte som ny jernbanedirektør 1. september. Sletta etterfølger som kjent Kirsti Slotsvik.

Samfunnsøkonomen fra Universitetet i Oslo skal være godt skikket til å lede Jernbanedirektoratet, og til å utvikle jernbanen i Norge som en del av det samlede transportsystemet. Som leder av Jernbanedirektoratet har han nå fått et helhetlig ansvar for samordning, avtalestyring og koordinering av jernbanesektoren.

Det har helt siden 1990-tallet vært et uttalt transportpolitisk mål at godstransport over lange avstander i størst mulig grad skal overføres fra vei til sjø og bane. Denne målsettingen har vist seg vanskelig å nå. Transport av gods på vei har styrket seg i konkurranse med bane og sjø.

- Hva skal til for å utvikle og fremme godstransport på jernbane, og for å få mer gods på jernbane enn det som er i dag?

- Jernbanen egner seg godt til å frakte store mengder gods over lange avstander og vi må jobbe for å styrke dette konkurransefortrinnet. Det er viktig med nok kapasitet på jernbanen, og ikke minst effektive terminaler, svarer den nye jernbanedirektøren og fortsetter:

- Fremover skal vi følge opp NTP 2022-2033 og Jernbanedirektoratets godsstrategi. I godsstrategien lette vi etter potensialet for økt nytte for samfunnet og reduserte kostnader for vareeierne. Det største potensialet fant vi for kombitransporten. Det er også innenfor dette segmentet potensialet for overføring av gods fra vei til bane er størst. Et av de viktigste grepene vi kan ta er å tilrettelegge for økt toglengde, samt sikre tilstrekkelig kapasitet på skinnene og på terminalene. På denne måten kan hver lokfører ta med seg mer gods og kostnaden pr. enhet synker.

- Hvor høyt på agendaen setter du godstransport på bane?

- Den transportpolitiske ambisjonen er stadig å overføre 30 prosent gods fra vei til sjø og bane. Dette er en høy ambisjon. Det viktigste Jernbanedirektoratet kan bidra med er å sørge for nok kapasitet i sporet, legge til rette for lange nok tog og effektivisere terminalene.

– Kan vi snakke om en ny tid for skinnegodset?

- Vi håper på en ny tid for skinnegods. Næringen blir stadig mer opptatt av bærekraft og transport, og på jernbane har det siste året hatt en økning i det kombinerte markedet.

– Og hva er de tre viktigste tiltakene som må gjennomføres for godstransport på jernbane?

- De tre viktigste tiltakene er som følger:

• Moderne og effektive terminaler med kapasitet for lengre tog. (6 – 700 meter) Nye Nygårdstangen i Bergen blir en slik terminal.

• Lengre kryssingsspor på hovedstrekningene som bidrar til å kjøre lengre tog raskere og mer pålitelig.

• Rammebetingelser som sikrer godstransport på bane god kapasitet i årene som kommer.

- Hva skal til for å øke andelen gods på bane?

- De tre ovennevnte tiltak er noen av de viktigste for å øke andelen gods på bane, det gjelder spesielt for det kombinerte markedet. Etterspørselen i markedet for bærekraftige løsninger vil øke i tiden som kommer. Dersom godstransport på jernbane skal ta sin naturlige vekst av denne etterspørselen, må rammebetingelsene være gode nok.

– Kan du si noe om dagens tilbud og fremtidens behov for å få mer gods på bane, i forhold til rammevilkår, infrastruktur og punktlighet?

- Dagens tilbud gjenspeiler til dels historikken for godstransport på jernbane. Siden toppåret i 2008 har volumene vært nedadgående, med unntak av 2020. Togoperatørene har slitt med dårlig lønnsomhet, samt lav regularitet og pålitelighet i markedet. Dette har medført at volumene har stagnert og godstogoperatørene har hatt utfordringer i konkurransen med vei. Ovennevnte tiltak er viktige faktorer for å møte fremtidens behov for godstransport på jernbane, understreker Sletta.

Han fremhever spesielt to markeder som vil ha et økende behov for jernbanetransport i årene som kommer.

- Den ene er markedet for kombinerte transporter og det andre er tømmertransport. I tillegg blir det viktig å få til gode jernbaneløsninger mellom sjø og bane, hvor jernbane blir et konkurransedyktig alternativ til vei for transport av varer som skal fraktes til og fra havnene. For å møte behovene for godstransport på jernbane er gode rammevilkår, bedre infrastruktur, moderne terminaler og en forutsigbar regularitet og punktlighet en forutsetning for å lykkes.

- Er det viljen det står på for å nå målet om mer gods på bane? Utnytter vi mulighetene?

- Nei, det er ikke viljen det står på. Vår oppgave er utvikle jernbanen slik at det er tilstrekkelig kapasitet på sporet. I tillegg utvikler vi løsninger som gjør transporten mer kostnadseffektiv.

– Kan du nevne eksempler?

– Ja, det kan være tilrettelegging for lengre tog og ved å automatisere terminalene. Men til syvende og sist er det markedet selv som bestemmer hvilke transportløsninger de velger. Vårt inntrykk er at godsoperatørene er relativt dyktige til å utnytte de mulighetene de har, avslutter vår ferske jernbanedirektør, Knut Sletta.