Digital revolusjon i norske havner

Et omfattende teknologiløft er i gang for Norges maritime knutepunkter. 20 havner har sammen med Kartverket og organisasjonen Norske Havner forent krefter i prosjektet kalt "Digital Havn".

- Vi etablerer nå det digitale fundamentet som skal løfte norsk havnedrift inn i en ny æra. Med standardiserte og åpent tilgjengelige datasett har vi lagt grunnlaget for betydelige effektiviseringsgevinster på flere områder, forklarer Hege Berg Thurmann, som leder prosjektet og har rollen som FDVU-direktør ved Oslo Havn.

Initiativet ble igangsatt høsten 2023 med betydelig økonomisk støtte - 10,5 millioner kroner fra Kystverkets program for mer effektive og miljøvennlige havneoperasjoner. Den endelige prosjektrapporten vil bli overlevert til Kystverket neste måned.

De fire målsettingene

Digital Havn hadde fire ambisiøse mål for digitalisering av Havne-Norge:

• Kartlegging av havnedata og dybdedata: Gjennomføre kartlegging av havnedata og dybdedata i de deltakende havnene for å sikre oppdaterte og kvalitetssikrede data etter en nasjonal standard.
• Redigering av havnedata: Bidra til utvikling av webkartklient for enklere redigering av havnedata.
• Utvikling av en nasjonal digital løsning for sikringskontrakter: Standardisere og effektivisere prosessen for adgang til ISPS-godkjente havneanlegg gjennom en felles digital løsning.
• Integrasjon med SafeSeaNet: Utrede, spesifisere og teste integrasjon mellom havnenes IT-systemer og SafeSeaNet for å forbedre samhandlingen mellom digitale systemer på skip og i havn.

Hege Berg Thurmann forteller at oppdatering og ajourføring av havnedata og dybdedata er noe de har god kontroll på etter både Digital Havn og flere tidligere digitaliseringsprosjekter. 

- Vi er også i mål med å utvikle en felles nasjonal løsning for sikringskontraker. Kun målsettingen om integrasjon mellom SafeSeaNet og havnenes it-systemer er foreløpig ikke oppnådd, sier hun.

Integrasjon med SafeSeaNet - EU-direktiv forsinker

SafeSeaNet Norway fungerer som nasjonal meldeportal hvor skip bestiller los og rapporterer påkrevde ankomst- og avgangsdetaljer til myndighetene. Problemet er at når skip registrerer anløp, overføres ikke informasjonen automatisk til havnenes IT-systemer. Havnene mottar isteden dataene via e-post, radio eller telefon fra skipsagentene, og havnevaktene må legge alt inn manuelt.

- Havnevaktene er frustrert over den manglende integrasjonen, forteller prosjektleder Maléne Peterson fra Norkart. Hun forklarer at prosjektets ambisjon om toveis anløpskoordinering mellom havnene og SafeSeaNet har møtt hindringer.

- Blant annet på grunn av en forestående oppdatering av SafeSeaNet basert på nytt EU-direktiv for skipsrapportering, legger hun til.

Denne oppdateringen, planlagt august 2025, kan senere muliggjøre integrasjon mellom systemene. For å integrere gods- og lasteinformasjon kreves det samme datastruktur for varegrupper og lastetyper i begge systemer. Prosjektet har derfor fokusert på å utvikle en struktur som vil fungere når den nye SafeSeaNet-versjonen lanseres.

Peterson påpeker at til tross for manglende integrasjon, har prosjektet gjennomført piloter, identifisert brukerbehov og konkrete tiltak for fremtidig implementering. 

- En av drømmene til havnevakten er bedre integrasjon for tjenestebestilling, sier hun. Selv om Kystverket ikke ønsker at SafeSeaNet skal være et bestillingssystem, er det behov for integrasjon med havnesystemer som Grieg Connects Port-løsning. 

- Med integrasjon vil skipsinformasjon kunne overføres direkte til havnesystemet ved bestilling, slik at dobbeltregistrering unngås. Dette vil ha stor verdi for havnevakter og skipsagenter, påpeker hun.

Enklere tilgang til havner med ny digital løsning

Prosjektet har skapt en digital løsning for sikringskontrakter i norske havner. Disse kontraktene gir bedrifter tilgang til sikrede havneområder.

- Leverandører må i dag håndtere mange forskjellige avtaler med ulike havner. Dette tar mye tid og ressurser. Derfor har vi laget en felles digital standard, forklarer prosjektleder Peterson.

Dagens system er tungvint: Hver bedrift må søke separate avtaler for hver havn. Når seks bedrifter skal ha tilgang til seks havner, blir det 36 kontrakter å holde styr på. Bare Stavangerregionen Havn har 350 slike kontrakter - og det finnes trolig langt over 2000 sikringskontrakter nasjonalt.

Den nye løsningen er enklere:

• Bedrifter inngår først avtale med én "primærhavn"
• Deretter kan de enkelt få tilgang til andre havner
• Alt håndteres digitalt - ingen papirer

- Med én felles digital kontrakt blir hverdagen enklere for alle som trenger tilgang til havneanlegg. Dette sparer tid både for havnene og bedriftene, sier Arvid B. Nygaard, sikkerhetssjef i Stavangerregionen Havn. Systemet er utviklet av Grieg Connect og retningslinjene eies av bransjeorganisasjonen Norske Havner. Bransjestandarden "Retningslinjer for bruk av nasjonal sikringskontrakt for ISPS-godkjente havneanlegg" offentliggjøres i nær fremtid.

Enklere løsninger

Prosjektet har kartlagt havnedata og dybdedata, og utviklet brukervennlige løsninger for innsyn og oppdatering av havneinformasjon.

- I 2023 var det tungvint å redigere havnedata. Eksisterende datasystemer var kompliserte med høy brukerterskel, og alternativene var ustabile. Vi så behov for en enkel løsning for oppdatering, sier prosjektleder Maléne Peterson.

Digital Havn startet med en studentpilot fra NTNU som utviklet en prototype for enkel redigering direkte mot Kartverkets databaser. Prototypen ble en suksess og ble videreutviklet med Norkart for bedre sikkerhet og funksjonalitet.

Initiativet har stimulert leverandørmarkedet. Nå tilbyr flere kartleverandører nettbaserte løsninger for brukervennlig oppdatering av havnedata basert på prosjektets standarder.

- Samarbeidet mellom studenter, akademia, leverandører og havnefagfolk har vist seg svært effektivt og overgått våre forventninger, konkluderer Peterson.

Veien videre

Digital Havn legger grunnlaget for mer effektiv og bærekraftig havnedrift med standardisert digital infrastruktur som gir raskere operasjoner, lavere kostnader og økt kapasitet.

- Prosjektets overordnede mål har vært å levere oppdaterte digitale løsninger til Havne-Norge. For å oppnå effektivitetsgevinster er det viktig at produktene tas i bruk og at de åpne dataene blir kontinuerlig oppdatert, sier Hege Berg-Thurmann.

Erfaringene fra dette og tidligere prosjekter danner grunnlag for fremtidige digitaliseringsinitiativer.

- Ved å fortsette arbeidet med digitalisering og integrasjon av systemer vil norske havner stå bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer og muligheter innen sjøtransport. Når oppdateringen av SafeSeaNet er på plass kan det være naturlig å søke støtte til et nytt digitaliseringsprosjekt hvor toveis integrasjon mellom SafeSeaNet og havnas it-system er et naturlig og viktig mål, sier Berg-Thurmann.

Les også:

Leder an i maritim modernisering

Etter mange måneder med samarbeid i havne-Norge, var det tidligere i uken avslutning for Digital Havn-prosjektet.