Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Prosjektleder Maléne Peterson (f.v.) fra Norkart og Hege Berg Thurmann, prosjekteier og FDVU-direktør i Oslo Havn.

Leder an i maritim modernisering

Etter mange måneder med samarbeid i havne-Norge, var det tidligere i uken avslutning for Digital Havn-prosjektet.

Publisert

Markeringen fant sted på Digital Havn-prosjektet oppsummeringseminar i Oslo Havn på tirsdag. 

Norske havner tar et stort digitalt skritt fremover. Gjennom prosjektet Digital Havn, ledet av Oslo Havn i samarbeid med Norkart, er det etablert en standardisert digital grunnmur for havnedata. Denne skal sikre kvalitetssikrede data om infrastrukturen, som kan gjenbrukes på tvers av systemer og havner.

– Essensen er at vi har etablert en digital grunnmur for havnene og de dataene som skal sikre kvalitetsdata etter en gitt standard, sier Hege Berg Thurmann, FDVU-direktør i Oslo Havn, som også innehar rollen som prosjekteier.

Blant hovedmålene var en sømløs integrasjon mellom SafeSeaNet, det nasjonale systemet for skipsanløp, og havnenes fagsystemer for booking og drift. Havnevaktene har lenge etterlyst en slik løsning, da dagens system ikke automatisk sender anløpsmeldinger til den relevante havnen.

– Vi har identifisert hvor skoen trykker og hvilke brukerbehov som må prioriteres. Målet har vært å finne lavthengende frukter som gir stor gevinst for både havnevakter og andre aktører, forklarer Maléne Peterson, prosjektleder i Norkart.

Sikringskontrakter og integrasjon med SafeSeaNet

Et annet viktig element i prosjektet har vært etableringen av en nasjonal løsning for sikringskontrakter. Per i dag må leverandører som trenger adgang til havner forholde seg til en rekke ulike avtaler. Dette skaper unødvendig byråkrati og ressursbruk.

– Vi har nå utviklet en bransjestandard for sikringskontrakter, noe som vil forenkle prosessene betraktelig for både havnene og leverandørene, sier Peterson.

Prosjektet startet høsten 2023, og sluttrapporten skal leveres til Kystverket i april 2024. Opprinnelig var fristen satt til november, men forsinkelser i den største arbeidspakken førte til en utsettelse.

Bred havnedeltakelse

Totalt har 20 havner vært involvert i Digital Havn, men noen har kun deltatt i kartleggingen, mens andre har bidratt i mer tekniske arbeidspakker. Særlig Oslo, Bergen og Kristiansand har spilt en nøkkelrolle i arbeidet med de nasjonale sikringskontraktene.

Et viktig hinder for full integrasjon med SafeSeaNet har vært at systemet ikke er tilstrekkelig modent. EU har vedtatt et nytt regelverk for harmonisering av skipsrapportering i Europa, og SafeSeaNet Norway skal oppdateres i august 2025. Dette har begrenset testmulighetene.

– Vi fikk tilbakemelding om at vi må vente til den nye strukturen er på plass før vi kan gjennomføre mer omfattende piloter, sier Peterson.

Fremtidige muligheter og gevinster

Til tross for utfordringene har prosjektet allerede gitt konkrete resultater. Kvalitetssikrede havnedata er nå lettere tilgjengelige, noe som gir bedre beslutningsgrunnlag for havnene. Integrasjonen med SafeSeaNet har også blitt grundig kartlagt, slik at videre utvikling kan skje raskere når oppdateringene er på plass.

– Når SafeSeaNet er oppdatert, kan vi gå videre med anløpskoordinering og integrasjon mot havnenes bookingsystemer. Det vil ha stor verdi for både havnevakter og skipsagenter, forklarer Peterson.

I tillegg til standardiseringen av sikringskontrakter er det etablert seks ulike løsninger for redigering av havnedata. Blant annet har Norkart utviklet en løsning med forenklet pålogging og bedre geometrifunksjoner.

– Standardisering og digitalisering gjør havnene mer effektive, og skaper en mer forutsigbar logistikk for alle aktører, sier Hege Berg Thurmann.

Powered by Labrador CMS