Som i fjor har Logistikk Inside gått gjennom lønnsomheten i norsk veitransport. Tallgrunnlaget omfatter 2705 aksjeselskaper med «Godstransport på vei» som primærnæring i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene, alle med driftsinntekter over én million kroner og innleverte regnskap for 2024. De fleste rene holdingselskaper er luket ut, slik at vi sitter igjen med et reelt bilde av driftsselskapene i sektoren.
Til sammen omsatte selskapene for 64,8 milliarder kroner og leverte et driftsresultat på 2,84 milliarder. Det gir en driftsmargin på 4,38 prosent, mens resultatmarginen før skatt endte på 3,97 prosent.
Sammenligner vi med tallene for 2023 var dette en klar forbedring av driftsmarginen, som endte på 3,99 prosent i 2023, mens resultatmargin før skatt endte på 3,74 det året.
Når man sammenligner like med like
For å kunne si noe meningsfylt om utviklingen, har vi i tillegg sett på de 2439 selskapene som hadde driftsinntekter over én million kroner både i 2023 og 2024.
Det er et grep som fjerner støy fra nyetableringer, konkurser og selskaper som har falt ut av markedet, og som dermed gir et renere bilde av hva som faktisk har skjedd med kjernen av bransjen. Dette utvalget er stort nok til å fange trenden i bransjen som helhet.
I dette sammenlignbare utvalget finner vi:
-
Driftsinntekter: 63.566 millioner kroner
-
Driftsresultat: 2733 millioner kroner
-
Driftsmargin: 4,30 prosent
-
Resultat før skatt: 2459 millioner kroner
-
Resultatmargin før skatt: 3,87 prosent
Til sammenligning lå marginen året før på 3,79 prosent. Tilsynelatende små tall, men i denne næringen teller som kjent hvert eneste desimalpoeng.
Løftet seg over inflasjonen
Prisveksten på 5,5 prosent i 2023 var ikke bare en tung økonomisk bør å bære for husholdningene, også transportbedriftene ble tynget. Marginene ble i realiteten spist opp, og mange transportører opplevde at alt gikk til drivstoff, renter og vedlikehold.
For 2024 snudde det litt: med 4,38 prosent driftsmargin og en inflasjon på 3,1 prosent (ifølge SSB) fikk bransjen igjen en reell forbedring i verdiskapingen.
Små marginer – stor spredning
Selv om snittet peker svakt oppover, er hverdagen fortsatt krevende for de fleste. Median driftsmargin var 3,82 prosent, altså lavere enn det beregnede bransjesnittet som kun forholder seg til akkumulerte verdier uten å ta hensyn til at det faktisk er enkeltbedrifter det handler om når alt kommer til stykket. Det forteller sitt: noen få bedrifter trekker snittet opp, mens flertallet ligger under.
Det er et mønster vi kjenner igjen i transportsektoren – mange små og pressede aktører, og et lite toppsjikt som drar i fra som leverer langt bedre marginer enn de øvrige. De beste lykkes gjerne fordi de har lengre kontrakter, bedre kapasitetsutnyttelse eller mer profesjonell flåtestyring, mer betalingsvillige kunder - mens de mange andre må jobbe hardt for å kjøre inn hver eneste krone.
Resultatmarginen før skatt – som også tar høyde for renteutgifter og kapitalkostnader – lå mellom 3,87 og 3,97 prosent. Det viser at kapitalbindingen i biler, utstyr og terminaler fortsatt spiser en god del av overskuddet.
Mindre gjeld – sterkere balanse
Gjeldssiden forteller en mer oppløftende historie. De samme 2439 selskapene økte samlet gjeld fra 19,6 til 21,1 milliarder kroner – en økning på 7,8 prosent. Men fordi egenkapitalen vokste mer, ble gjeldsgraden faktisk redusert.
Medianbedriften hadde en gjeldsgrad på 1,03 i 2024, ned fra 1,20 året før. Det betyr at den typiske aktøren nå har litt mindre gjeld for hver krone egenkapital. Regnet om til egenkapitalandel betyr det en økning fra 45,5 til 49,3 prosent – en klar forbedring av soliditeten.
Likviditeten holder stand
Når man ser på evnen til å håndtere kortsiktig gjeld – målt som likviditetsgrad 1 – står bransjen på stedet hvil. Medianen lå på 1,56 i både 2023 og 2024. Dette regnes som et forholdsvis sunt tall - mer enn nok til å dekke de løpende forpliktelsene. Det er imidlertid mange som befinner seg under denne "midtstreken" - som i praksis betyr at mange fortsatt har lite rom for rentehopp eller uforutsette kostnader. Rentekuttene som har kommet i år, og som er varslet videre, er således særs kjærkomne for en bransje som sliter med å få endene til å møtes og som dessuten står foran en "grønn omstilling" som vil være kapitalkrevende.
Strammere, men sterkere
Samlet sett viser tallene en bransje som lever tett på marginene, men som i det minste står mer stødig enn året før. Det er fremdeles krevende tider på veien, men 2024 ble året da flere transportører fikk bremset kostnadene, styrket balansen og tatt igjen noe av tapt terreng.
