Krigen blåser liv i debatten rundt selvforsyning av korn

Pandemi og ustabile forsyningskjeder har satt fart på debatten rundt hva Norge bør være tilnærmet selvforsynt med og ikke. Etter krigsutbruddet i Ukraina har debatten naturlig nok tiltatt i styrke.

Allerede i fjor, før krigen i Ukraina, var ambisjonen at selvforsyningsgraden på norsk korn i matproduksjon må opp - fra cirka 50 prosent i dag til 90 prosent.

Ambisjonen kommer til uttrykk gjennom arbeidet som utføres i arbeidsgruppen «Partnerskap for matkorn og planteproteiner» som ble etablert for et år siden.

Partnerne inkluderer forskningsinstitusjoner, næringsaktører og dagligvareselskaper. Hovedmålet er å se hvordan man gjennom forskning og utvikling kan øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat.

– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, uttalte Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet, i forbindelse med forberedelsene til det første partnermøtet på Campus Ås (NMBU) i fjor sommer.

- Et moralsk ansvar å produsere mer selv

Med skriverier i mediene om fare for en global kornmangel som følge av krig i det som omtales som «Europas kornkammer», ønsker vi å finne ut hvordan ståa egentlig er i Norge?

Sigbjørn Vedeld, senior kommunikasjonsrådgiver i Felleskjøpet Agri, kan avkrefter at Norge står i noen umiddelbar kornkrise. Men han er klar på at det i en ustabil verden, er naturlig å ta grep også i Norge.

– Den beste beredskapen er å ha en velfungerende matproduksjon i Norge av en viss størrelse, mener han.

For hver kornsekk som kommer inn over grensen, blir det én færre igjen til andre markeder. Vedeld understreker derfor at matkorn i dag er et begrenset gode i verden. Det medfører også et ansvar for den rike delen av verden som kan gjøre noe med både egenproduksjon og forbruk.

- Vi mener at vi i Norge har et etisk og moralsk ansvar for å produsere det vi kan av mat, slik at vi ikke presser opp prisene på verdensmarkedet for de som har mindre å rutte med. Konkret på korn gikk vi tidligere i år ut og firedoblet proteintillegget på fôrhvete. Dette for å stimulere til økt hveteproduksjon. Økt proteintillegg er et bidrag til å redusere den økonomiske nedsiden ved mathvetedyrking dersom vær og dyrkingsforhold gjør at hveten ikke holder matkvalitet, forklarer han.

Målpriser for korn

Felleskjøpet Agri spiller en svært sentral rolle i landbruksnæringen. Som bedriftsnavnet antyder er landbrukskonsernet et samvirkeforetak som eies av og styres av medlemmene – i overkant av 40.000 norske bønder. Det er den klart største leverandøren av driftsmidler og teknologi til norsk landbruk – og minst funger Felleskjøpet Agri som markedsregulator for korn. På samme måte som Nortura og Tine for landbruksvarer som svinekjøtt, egg og melk

På spørsmål om hvordan kornprisene har utviklet seg her i Norge siden krigen brøt ut, påpeker Vedeld at de norske kornprisene er målpriser som fastsettes årlig gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og faglagene.

- Prisutviklingen på korn er derfor ganske stabil gjennom året. Felleskjøpet Agri er markedsregulator og lager prognoser over tilgangen og etterspørselen etter korn, og anbefaler importkvoter på grunnlag av disse prognosene for å balansere markedet, forklarer han. Neste kornprognose legges frem 13. september.

- Hvordan har krigen påvirket dere i Felleskjøpet Agri i år?

– Det aller meste er blitt dyrere. Innsatsfaktorer som gjødsel og kraftfôr har steget veldig det siste året. Og det har vært en kraftig økning i prisen på mineralgjødsel, først og fremst som følge av økte energipriser internasjonalt. For eksempel er snittprisen på kraftfôr cirka 20 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Gjødselprisene nådde en topp i mars, men gikk noe ned i vår. I august gikk derimot prisene noe opp igjen. Vi jobber hardt for å holde prisene så lave som mulig ut til den norske bonden, forteller han.

Tok pristillegg-grep på eget initiativ

– Vi har også merket en sterk økning i fraktprisene. Fra mars har dieselprisene steget mye. Felleskjøpet valgte derfor å betale ut ekstra dieseltillegg til våre faste transportører fra mars, da vi fant det urimelig å skulle vente helt til neste prisjustering i juli. Bulkratene med båt har økt enda mer enn bil, noe som direkte påvirker kostnadene for kornfrakt innenlands. Dersom situasjonen vedvarer, vil dette gjøre det mye omtalte Greenbulk-prosjektet enda mer attraktivt, sier han.

På spørsmål om hvordan prognosene er for prisutviklingen neste år, blir Vedeld svar skyldig.

- Med den ustabile internasjonale situasjonen er det svært vanskelig si noe om utviklingene i prisene på innsatsfaktorer, sier han. Men én ting kan han fastslå med sikkerhet:

- Krigen mellom Russland og Ukraina vil utvilsomt ha stor innvirkning på markedet framover.

Har eksportert en million tonn korn via Svartehavet

Krigsmarerittet fortsetter i Ukraina, men økt eksportvolum av landbruksprodukter er et etterlengtet lysglimt.